Beste bloggposter
Her finner du en oversikt over denne bloggens beste bloggposter, med et lite utdrag under hver lenke.
Da neket var hemmefru i Stockholm
En gang i tiden fantes det et nek som hadde en litt spesiell sommerjobb. Hun reiste på turné med et omreisende tivoli.
En gang i tiden var jeg sikker på hvordan livet mitt ville bli i fremtiden. Jeg var sammen med min første, store kjærlighet. Vi skulle etterhvert gifte oss, få barn og ha drømmejobben begge to. Det ville rett og slett bli et eventyrliv.
Det hendte i de dager…Ja, det var i allefall lille julaften. Fembarnsmoren hadde ENDELIG fått julepenger på kontoen og skulle ut på handletur. Bilen ble stappet full av gretne unger og en bister mann. Altså en helt vanlig handletur.
Da mannen og jeg var nygifte, bodde vi i en liten hytte langt oppe i skogen. Den besto av et soverom, en stue med kjøkkenkrok og et skjul der vi hadde dobøtte. Vi hadde strøm, vedovn, hybelkomfyr, katten Gorbie, hunden Bamse Moses og hverandre.
Rommet er roen selv. Høstregnet trommer på ruten, radiatoren avgir en litt for behagelig og søvndyssende varme og du ligger foran meg med sovepust. Delvis i belter og sovende som et barn. Mens jeg sitter her og regelrett glor. Prøver å lese en bok mens du hele tiden er i øyekroken min. Kjemper mot alt det søvndyssende og prøver å glo uten å trenge meg på…
Han skater og er både høyt og lavt. Han drar på svømming alene og han overnatter borte rett som det er. Og jeg. Jeg gir slipp. Jeg bekymrer meg for alt og ingenting. Selvsagt. Men jeg gir slipp allikevel. Gir slipp på denne hengslete fyren med stemme som fyker både høyt og lavt uten kontroll der han med sin kule gange og bråkjekke maske går ut i den store verdenen.
Jeg trodde jeg var ganske så positiv av meg, men nå har jeg jo innsett at jeg tok skammelig feil. Det er faktisk en rekke ting jeg gjør som setter både meg og mine nærmeste i fare for at universet skal ta rotta på oss.
Jeg husker så godt en bestemt julehandel for en del år siden. Det var tidlig i desember og kjøpesenteret var pakket full av folk. Grinete unger, stressede mødre og lidende fedre i skjønn forening. Varme, stressede og sure folk. Skrikende babyer og småbarn i vogn. Kø, kø og atter kø, mens Hanne Krogh og Wenche Myhre remjet i vei med sine julesanger på repeat i bakgrunnen. Et lite stykke shoppinghelvete, med andre ord. Selv var jeg høygravid, varm, bekkenløs og med verkende ben.
Musikken var nådeløst påtrengende der den gjennomboret lokalet og alle i det. Dunket gjennom marg og ben. Hun beveget seg som et rovdyr i folkehavet. Flekket tenner i et forførende glis til alle mulige kandidater. ‘Du eier dette stedet. Du eier alle her. De kan ikke ta deg.’ Hun gjentok mantraet for seg selv bak en maske av utilgjengelighet og kontroll.
Det er utrolig hvor glad en mamma kan bli. Det er utrolig hvordan lykken kan sprenge på i et mammahjerte og hvor løst gledestårene kan sitte. Når et annet barns mor inviterer det utfordrende barnet og sier…. “Bare send med de medisinene han skal ha, du. Det går nok helt fint.” Og med dette gjør opplevelser som overnattingsbesøk hos en lekekamerat tilgjengelig for også dette barnet.
Datteren i huset kom hjem i går. Hun og en annen jente fra klassen ville bake! En klassevenninne skulle nemlig flytte og i dag var den siste skoledagen. Flott initiativ, som mannen i huset tok på strak arm. Han hjalp jentene med å lage muffins i går kveld. Datteren hadde med seg muffinsene på skolen i dag. Men det er ikke hele historien.
Nyttårsforsetter + PMS = USANT!
Gårsdagen var dum allerede før den hadde begynt. Så jeg prøvde å sabotere den en god stund ved å bare sove, sove og sove bort alt jeg orket av den. Til mannens tålmodighet begynte å bli oppbrukt og jeg karret meg opp med et grettent fnys. Mannen var dust. Virkelig dust. En sånn litt udefinerbar, men ekstremt merkbar form for dustete.
Det hender mer enn ofte at frustrasjonsnivået topper seg når jeg bedriver hinderløypehopping gjennom gangen. Eller tråkker på en legobit sent på kvelden. Jeg forbanner rotet som spretter frem som troll i eske så fort jeg går på do og denne “Va’kke meg” som alltid skal være så forbasket vanskelig å få tak på.
”Han slo.”‘Tanken spredte seg i hjernen hennes som smeltet smør. Inn i alle små kroker der den ble til et faktum som gjennomsyret henne i vakuumet mellom slag og smerte. Det lille, lange øyeblikket der tankene raste rundt som ville dyr i hodet og hun avgjorde at smerten var hennes alene.
Tanker fra en mamma til en annen
Jeg står ved bussholdeplassen og venter på bussen. Det er sent på kvelden og jeg skal hjem. Jeg klarer ikke å koble om helt uten videre. De siste timenes opplevelser trenger tid på å fade ut. Og du, du opptar tankene mine. Du som jeg aldri har møtt.
Jeg har en søster. Vel, jeg har flere. Men akkurat denne søsteren har jeg ingen biologiske bånd med. Vi er søstre “by choice”. Vi bodde i samme oppgang en gang for mange år siden.
Da jeg var liten, hadde jeg en pappa. En god far. Foreldrene mine var skilt og søsteren min og jeg var hos faren min regelmessig. Faren min fikk et barn til. En nydelig gutt. Men noe skjedde.
Åpent brev til mine undersåtter
Kjære avkom, Jeg takker så meget for Deres interesse for prosjektet “Julegaver 2007 – the wish list”. Dessverre ser jeg meg nødt til å oppklare en del misforståelser som ser ut til å ha oppstått.
I det siste har jeg vært en virkelig god datter, føler jeg. Raus, edel og gledesspredende dekker ikke halvparten av det, tenker jeg. Min mor får åndenød rett som det er. Så imponert og lykkelig blir hun over mine bidrag for å gjøre hverdagen hennes bedre.
Hei! Jeg er fersk blogger selv og roter rundt og ser hva andre gjør. Synes generelt du skriver veldig bra om ok saker. Det var bare det. Lyst til å se hva jeg og kona skriver: buldr.no/
Hade!