Sjokoladekakebakingen gikk ganske bra. Til tross for manglende discokule, god lyssetting og et applauderende publikum.

Det vil si…

Bra for å være den aller første sjokoladekaken jeg har bakt. Noensinne.

Oppskriften ble funnet her

sjokoladekake

På denne stadiet føler jeg meg ganske flink. Til tross for sørgelig kjedelig kjøkken og dårlig lyssetting. Men hey! Dette går jo bra.

sjokoladekake

Eggedosis skal bli sjokoladebunn og jeg har helt den smeltede sjokoladen oppi. PÃ¥ dette stadiet er jeg rene Martha Stewart.

sjokoladekake3_a

Sjokolade, mel, kakaopulver og mer til. Dette går jo strålende.

Så kom en periode der jeg muligens ble så opphengt i egen suksess, eventuelt at prosessen ble for kronglete til at jeg husket å ta bilder. Sjokoladekakebunnen ble som den skulle. Som en brun, sprukken asfalt, med andre ord. (Hæ? Er det ikke sånn den skal være?)

Da tiden kom til pyntingen slo jeg på stortromma. Mamma ble 60, så da var det jo selvsagt naturlig å pynte kaken som om det var til en barnebursdag. *kremt*

Det var mye glasur. Veldig mye. Det viser seg nemlig at når man dobler en oppskrift så trenger man ikke nødvendigvis dobbelt opp av det som skal være oppå. Små seigmenn ble lagt sirlig på. Og druknet nesten i glasuren. Deretter var det Non Stop-en sin tur, og da var jeg passe ferdig med prosjektet at jeg for sent innså en ting: Når man heller rett fra posen, får man også med seg deler av de knuste Non Stop-ene.

sjokoladekake

PÃ¥ grunn av den heller voldsomme mengden glasur (vi snakker flere centimeter her, altsÃ¥!) ble kaken i selskapet omtalt som «Eh… god, men mektig».

Det vil si…

Som beskjeder mellom konsentrasjonsleirfanger ble det hviskende hvest mellom sammenbitte tenner fra den ene til den andre. «Hva du enn gjør – ta en liten bit. LITEN!»

Siden alle så ut til å overleve gårsdagen tok jeg meg en bit selv i dag. Og jeg tror jeg kan konkludere med tre ting.

  1. Sjokoladekake er best dagen derpå. I alle fall om glasuren/fyllet nesten er like mye som selve kaken. Varm glasur er veldig mye mektigere enn kald.
  2. Bunnen ble god. Det var en god oppskrift.
  3. Jeg trenger definitivt discolys på kjøkkenet. Og røykmaskin. Det er basic.

Mon tro om jeg ikke også bør ha med discolys, røykmaskin og karaokeanlegg når jeg presenterer min neste kake også. Sånn i tilfelle noen skulle finne på å prøve å gjøre seg opp sin egen mening. Mine bakekunster trenger definitivt ekstra promotering også når det skal spises.

Som dette.

MED drakten, selvsagt. Man følger da oppskriften!

Om ikke annet så for å overdøve ropene om hjelp når jeg stapper baksten ned halsen på de utakknemlige spisende som bare ikke skjønner hvilket underverk de nettopp har fått servert.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...