3 måneder

Posted by Lin
september 7, 2007

“3 måneder”, sa hun. “Om dere ikke husker noe annet fra disse timene, så husk det. 3 måneder.”
 
Foreleseren, sorggruppelederen og hun som hadde mistet mannen sin så tragisk en gang i tiden så på oss studentene med alvor i blikket. Vi…vi hadde kjempet mot tårer i øyne og klump i halsen flere ganger gjennom temaet sorg og kriser. Men nå falt vi visst av lasset, alle som en. Helt til hun utdypet.
 
Det er som regel mange som er der når ting skjer. Som trøster, lager mat, støtter en under begravelsen og lytter i timesvis. Men så går tiden. Og nesten på magisk vis er det rundt 3 måneders tid at mange etterlatte føler seg forlatt og alene med sorgen. Og da betyr det så uendelig mye at noen husker og er der.
 
“Så husk det. Vær der når det har gått 3 måneder også.”

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Innlegg som kanskje ligner:
    None Found
Ukategorisert

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

  • http://www.fullthus.com/blogg/2009/01/anbefaling-abc-for-parorende/ Anbefaling – ABC for pårørende

    [...] 3 måneder Innlegg som kanskje ligner: Anbefaling: En genial [...]

  • http://www.junkfoodjunkie.no PoPSiCLe

    Dette ble jo skrevet for lenge siden (godt over tre måneder), men jeg kommer med en kommentar likevel, jeg.

    Det er noe med dette at sorg ikke forsvinner – den blir enklere å leve med, for de fleste, etter som tiden går, kanskje, men den forsvinner ikke. For noen går det måneder, for noen går det år, for noen går det ikke over i det hele tatt.

    Det kan være vanskelig å forholde seg til sørgende mennesker, og ofte kan det være fristende å si “kom igjen – livet går videre” og “get over it already” – det er fristende, javisst, men vær så snill, ikke fall for fristelsen – vær der, vær en støtte, kjeft gjerne litt etter som tiden går, og ikke behandle personen som en porselensdukke – livet går videre, det gjør det, men folk er forskjellige, og trenger å bearbeide sorgen på forskjellig vis.

    Og for all del, som foreleseren din sa – det er viktig at man ikke forsvinner, eller ignorerer sorgen også etter at det har gått noe tid.

    PoPSiCLe’s last blog post..Vinterdvalen overstått!

  • Lin

    Nemlig!

    Twitter:

blog comments powered by Disqus