ForkjølelsesOlympiaden

Du vet kanskje ikke dette, men nå må det frem i lyset.

Jeg, som til vanlig er nazisykepleier i kamp mot mer eller mindre kreative begrunnelser for å være hjemme, forvandles nemlig til et ekte mannfolk en gang i blant. Nærmere bestemt; Jeg blir manneforkjølet.

Jeg hater de skikkelig gjennomførte forkjølelsene så intenst at jeg nesten, men bare nesten, faller for fristelsen det er å gjøre som folk flest og heller kalle det influensa. Jeg er nemlig en av dem som mener det er dumt at ord som influensa og migrene slenges ut hver gang folk vil bli forstått og tatt på alvor for at de er syke. Du kan nesten si at jeg i all min kaldsvette og nysende klokskap får det for meg at jeg, jeg skal bli forkjølelsens ansikt utad og vise at dette slett ikke er noen spøk. Nemlig.

Og for at den mannlige befolkningen skal forstå hva jeg snakker om kaller jeg det heller “manneforkjølelse”. For de vet. De vet hvilken lidelse dette dreier seg om.

Manneforkjølelsen er skikkelig lei. Jeg merker det allerede når det er i ferd med å bygge seg opp, hvordan selvmedlidenheten kommer fossende. “Se! Kjenn! Jeg KALDSVETTER!” Eller hvordan alle hostekuler eller nyseangrep avsluttes med et bittelite (eller ikke fullt så lite) hulk før jeg tvinger mannen til å analysere hva han nettopp hørte. Var det ikke ille? Dette er nestenlungebetennelse. Banna bein! Sier jeg og trekker pleddet over meg mens Kleenexhaugen stadig vokser.

Det er bare et problem.

Jeg er gift med en mann. En mann som tydeligvis kan forkjølelsesfaget sitt godt. Du kan si at han er et naturtalent.

Så når jeg trykker pause på GET-fjernkontrollen og spør om han hørte hvordan det skrallet i lunger og andre innvoller under den siste store hostekulen, er han sleip nok til å parere med at han ikke hørte noen ting for han har så dotter i ørene og er nok i ferd med å få øreverk! Og dermed går startskuddet for den årlige ForkjølelsesOlympiaden.

Vi starter som regel bra med saklige argumenter avbrutt av hulkenys og snyting. Hvem har vondest? Hvem har feber? Hvem hostet nesten opp en lunge tidligere i dag? Og er det ikke egentlig feigt å regne med feber når en av oss har lavt stoffskifte og naturlig nok også lavere kroppstemperatur?! Og hvordan kan man egentlig vite om familiens sykepleier ikke bløffer når hun sier at hun definitivt har det verst og kommer med en kortversjon av “Kroppen vår” for å forklare?

Slik fortsetter det en stund før selvmedlidenheten og feberen tar oss og argumentene plutselig handler om hvem som alltid måker snø, sørget for julegaver til svigermor eller har født fem barn. Plutselig er alt relevant. Absolutt. Alt.

Til slutt kommer som regel en av oss med et vettug argument og har tilsynelatende vunnet. Men ForkjølelsesOlympiaden er ikke som andre olympiader. Håneida!

For akkurat når den som klarte å spa frem det vinnende argumentet midt i all snørra og kaldsvetten selvsikkert lener seg tilbake under pleddet med en fornøyd liten hostekule, slår motstanderen til og piper at h*n ikke har mer pust igjen og derfor ikke kan prate mer.

Sjakk matt.

Eller… i alle fall inntil neste dag. For da…

Da kan den tapende parten si noe sånn som at “Du hadde nok toppen i går. Nå er det visst kommet til meg.” Hostehikstesnyyyyt!

Vi er alle vinnere her. *kremt*

Related Posts with Thumbnails
Innlegg som kanskje ligner:
    None Found

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Du har min dypeste sympati og medfølelse, jeg har selv tilbragt helga i samme forkjølelseshelvete. Gubben har dog lagt inn aksjer med å være utrolig snill og tjenestevillig, spesielt etter at han forhørte seg om inkubasjonstid på elendigheten (han regner med at vi har forskjøvet sykdomsforløp);) Englevingene hang litt på skakke da han skjønte at han måtte besørge middag alene i går, men han tok seg inn igjen og har vel fortjent god behandling om han skulle dukke under for samme sjuka :)

Mokki’s last blog post..Fredagspizza ved hjelp av :Culinary in the Desert:

Jeg tror jeg vet hvor den bjella endte.
Og det må ha gjort vondt.
… kanskje sågar vondere enn forkjølelsen hans.
God bedring.
Og vi, som har greie på dette, vet jo at du har influensa, mens han har snue.
For sånn er det bare

gunnhild’s last blog post..Etter Dansen

[...] klare høstdager kan selvplukk av mais være en god idé. Kanskje spesielt dersom man selv er Olympisk Forkjølelsesmester og ser sitt snitt til å sende mann og barn ut på [...]

Mokki: Ja, det er best om man ikke blir syke samtidig.

gunnhild: Nettopp! Influensa og snue. Hah! ;)

Utrolig godt skrevet! :-D

~SerendipityCat~’s last blog post..Jeg vil, jeg vil – men norske ebøker er ikke så lett å få til!

Tusen takk! :D

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)