“Kjære Lin…”

postkort

Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne sende små beskjeder tilbake i tid og til meg selv. I form av bilder, brev og postkort.

I det siste har jeg hatt et postkort på hjertet.

Jeg ville ha sendt det til meg selv i fjor. Sommeren da jeg lo spontant og ekte en eneste gang. Og hvor jeg overrasket meg selv med det fordi det var så altfor lenge siden sist.

Til akkurat den personen jeg var da, skulle jeg ønske jeg kunne sende et postkort. Og jeg vet så godt hva bildet på forsiden skulle være av.

Meg. Våren 2010. Liggende svett og lattermild på gulvet på treningssenteret.

Og på baksiden ville jeg ha fortalt om akkurat det øyeblikket. At jeg der, svett og anpusten med geléarmer og gelében, ligger og ler og innser at jeg i løpet av den halvannen timen jeg har trent sammen med lillesøster og svogeren min den dagen, har hatt mer spontan latter og smil enn jeg hadde totalt i 2009.

Beskjeden på postkortet:

Hold ut! Det blir bedre.

Jeg tror jeg hadde trengt et sånt bevis. For jeg husker at jeg noen ganger tvilte.

Under dette, ville jeg ha lagt til et viktig P.S!

Gi Poul ekstra klemmer så ofte du kan. Istedet for å fortvile over påstander fra nettfolk som ikke kjenner deg, så logger du av nå og tilbringer så mye tid du kan med ham. Det er der de verdifulle minuttene er.

Jeg kan jo ikke sende postkort eller brev tilbake i tid. Kanskje både dessverre og heldigvis. Men jeg tror at det som gjør at livet modner og utvikler oss etterhvert som vi lever det, er nettopp at vi skaper sånne små brev. Kanskje skriver vi det ikke ned. Kanskje oppfatter vi det ikke som brev heller. Men vi lever, føler, erfarer, reflekterer og så trekker vi ut livsvisdom av det hele.

Jeg hadde kanskje ikke bildet av meg selv på treningsgulvet i fjor, men jeg vet at neste gang livet slår pusten utav meg med sorg eller krise så vil jeg ha det bildet i hodet og vite at man kan ha det veldig vondt og allikevel få det godt igjen. Og jeg fikk kanskje ikke gitt Poul alle de ekstra klemmene, men jeg deler ut flere klemmer til folk jeg er glad i nå enn jeg gjorde før.

Tanken om å sende brev til seg selv tilbake i tid er ikke ny. Det finnes til og med en egen sang som heter “Letter to me”. Så mens jeg skriver dette blir jeg litt nysgjerrig på dere andre.

Hvis du kunne ha sendt et postkort eller brev til deg selv tilbake i tid. Til hvilket tidspunkt ville du ha sendt det og hva ville du ha skrevet?

Related Posts with Thumbnails
Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Begynt å tenke litt på dette, og nå sitter jeg her, og tårene renner.
Det er så mye jeg skulle sagt til meg selv. Kanskje jeg kunne lagt igjen beskjeder til meg selv sånn at jeg hadde gjort andre valg i livet.
Huff, jeg ble veldig følsom nå. Hadde jeg visst at jeg kom til å være ufrivillig barnløs som 32 åring, så ville jeg nok gjort noen valg annerledes tidligere i livet.

Monica’s last blog post..Ikke i form…

Det høres vondt ut. *klem*
Samtidig synes jeg du skal være utrolig stolt over de valgene du har gjort i det siste i forhold til helsen din. Det er et gode uansett hvordan ferden mot et barn evt. vil arte seg. Man snakker jo mye om miljø, rollemodeller og helseplager barn og ungdom vokser opp med. Den jobben du har gjort for å bli sunnere og mer aktiv vil gi evt. fremtidige barn en kjempefordel her i livet.

Jeg ville skrevet omtrent det samme som deg:

“Hold ut! Det blir bedre.”

Jeg ville lagt ved et kort med montasje av gyldne øyeblikk fra de siste årene – med mine barn og barnebarn, med mine søsken, på altanen min, på stranden, på kafé, og jeg ville sendt det til den dyktige bibliotekaren og politiske aktivisten som i 1976 ikke så noen som helst mulighet for å få et levelig liv, og som helte i seg en pillecoctail som hadde tatt livet av henne dersom ikke tilfeldigheter førte til at hun ble funnet tidsnok.

Senere kunne jeg sendt kortet i reprise ved utallige anledninger!

Titta’s last blog post..TittaFroskens tankesprang

Det er jammen godt hun ble funnet, Titta. *klem*

Og tenk så mye man kunne ha gått glipp av dersom man ikke hadde bitt seg fast og klort seg videre?

Det er utrolig skummelt hvordan selve håpet kan være angrepet når man har sine mørkeste stunder. Men det er kanskje nettopp derfor stundene virker så mørke også.

Jeg ville nok sendt et kort tilbake til meg selv flere ganger egentlig… kanskje ikke så mye om “det blir bedre” selv om det også hadde hjulpet enkelte ganger, men kanskje med “du klarer det, og du ser ikke engang deg selv slik andre ser deg” – de setningene hadde nok hjulpet en del på en sky og relativt usikker gutt i ungdommen, og kanskje hadde jeg hatt mer givende ting å se tilbake på.

Men for all del – jeg klager egentlig ikke – det er bare det at man gjerne skulle kunnet levd ungdommen om igjen, bare med litt mer selvsikkerhet og livserfaring :)

PoPSiCLe’s last blog post..Apple Tweaks Serial Number Format With New MacBook Pro

Tenk om vi kunne ha sendt de postkortene våre.
Kanskje vi kan sende dem til noen andre som trenger dem nå? Når vi f.eks. ser en sky og relativt usikker ungdom? De trenger jo å høre det de også?

Oi.

Den første tanken som slår meg akkurat nå er:

“Ta det med ro! Du får henne! Den lille, nydelige jenta som du vil elske høyere enn livet ditt, vil plutselig begynne å vokse av seg selv i magen din på siste eggløsning før prøverørforsøket, og du blir mamma en vakker oktobermorgen!” :)

Jeanette @ Våre Vilde Dager’s last blog post..Nytt barneprosjekt?

Det hadde vært et finfint kort for deg å få da, tenker jeg.

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)