Sommeren 2009 så langt
Etter et rimelig heftig halvår var det omsider slutt på møter for denne gang. Det ble riktignok noen møter og legetimer etter skoleslutt i juni, og sånn må det kanskje bli når et barn har en nyoppdaget diagnose som trenger en del tilrettelegging og nytekning i forhold til både skole og hverdagskabal. Men nå ser det i alle fall ut som om de fleste har tatt ferie.
Endelig var tiden inne for noen uker der vi kan være bare oss. Noen uker hvert år der man kan dyrke normaliteten og la diagnoser og slitsomme mammahatter ligge igjen hjemme. Kanskje også dagdrømme litt om en verden der alle dager er slik. Der normen virkelig er ulikhet. Sjelden har det vært så etterlengtet som i år.
Så etter å ha stappet den gamle skraphaugen av en bil full av bøker, dyner, noen filmer, klær og masse annet rart, dro vi opp på hytta. Etter noen dager kom også søsteren min med sin familie. Og deretter kom lillebroren min med sin hund. Så da var vi 5 voksne, 6 barn og 4 hunder på det meste.
Noen bilder har jeg også.
Dette bildet måtte jeg bare ta for å huske den gode følelsen. Det er sent om kvelden og det regner ute. Sengen i andre etasje er oppredd og klar for en god natts søvn. I den sengen pleide jeg som liten å krype inntil bestemoren min mens hun fortalte alt fra historier fra egen barndom til spøkelseshistorier fra da hun som fjortenåring var tjenestepike på Linderud gård. “Song for Eirabu” gir faktisk noe av den samme følelsen. Sengetøyet er det samme. Huslydene likeså. Lysskjæret, lyden av regnet utenfor, lukten av gress og skog. Langt borte er det gjerne også lyd fra en og annen sauebjelle dersom ikke regnet trommer for hardt. Og midt i dette så får jeg altså lov til å krype sammen i den gamle senga og bli fortalt en historie.
Synet, lydene, minnene og forventningen fikk meg rett og slett til å senke skuldrene i et lettet sukk. Det var da jeg først kjente sommerfølelsen i år. Noen netter senere, da det ble skikkelig tordenvær etterfulgt av sprutregn ble det nesten enda bedre.
Vi har faktisk også fått litt badevær også. Det er noe av det beste på hytta. Man sovner i regnvær og så våkner man til solskinn. Men før du feilaktig ser for deg en askepottaktig morgen der jeg blir påkledd av fugler og synger med Disneyprinsessestemme ut vinduet, kan jeg fortelle deg at den hypre gjerne på det tidspunktet har bestemt seg for å klippe gress. Eller hogge ved. Eller bygge på trehytta si. Se heller for deg et trøtt bustehode av en mamma som roper ut av vinduet om hvor mye og inderlig hun ville ha satt pris på om den hypre kunne finne på noe annet akkurat nå. Muligens med litt annen ordbruk. Kanskje. *kremt* Og hvor den hypre gledesstrålende kan rope tilbake at nå er det langt på dag for han har vært våken siden klokken halv fem. Så da så.
Uansett. Badetur ble det.
Med på badeturen hadde vi 3 av hundene. Lillebror ville heller ta med nerdesønnen min og hunden sin på fisketur innover i skogen.
Dette er Sara. Eller Særa blant kjentfolk. Det er en ting hun virkelig elsker, og det er å stå i vannet og stirre på det som måtte røre seg der nede. Hun kunne ha stått i timesvis. En bøtte med vann gjør samme nytten. Men her har hun altså etter å ha stått og stirret og stirret og stirret litt til, blitt utsatt for noe så grusomt som å bli bundet til gjerdet i skyggen. Som du kan se så var dette rene torturen for Sær… eh, Sara. Heldigvis har hun ikke gitt opp håpet om å med lengsel i blikket og grining i stemmen få Tyrifjorden til å komme bort til henne.
Owen er kanskje en Rottweiler av rase, men hele hunden minner veldig om Båtsmann fra Saltkråkan. Han lå i gresset ved siden av Sara og virket etterhvert ganske lei av maset hennes.
Ludvigsen har kommet over vannskrekken og svømte masse. Det var veldig kjekt, all den tid han samme dag hadde oppdaget gleden ved å smake på og rulle seg i sauebæsj. Han måtte allikevel såpes inn og vaskes enda litt til da vi kom tilbake til hytta. Hundeeierlivets gleder er mange, gitt.
Sigvart (ja, jeg er overbevist om at det var det den het, for tenk!) måtte hjelpes løs fra gjerdet der den hadde satt seg fast.
Når man har vært på hytta i noen dager begynner man etterhvert å lengte gradvis mer intenst etter en dusj. Så det er altså derfor jeg er her akkurat nå. En tur hjem for å dusje og vaske klær før vi igjen tar turen opp til hytta for forhåpentligvis enda flere gode dager der.
Jeg håper dere andre også har en fin sommer og får anledning til å senke skuldrene litt.
PS: Vi har ikke kranglet om grillmat enda. 
Innlegg som kanskje ligner:
- Og mellom slagene spiller vi Kjærlighetsvisa
- Avslutningshelvetet
- Sommerferiefølelse
- God påske! Og hurra for 17. mai!
- Sola vår
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Det høres utrolig idyllisk ut slik du beskriver det, Lin! Takk for at du deler de fine bildene med oss. Ser utrolig flott ut der ved vannet.
Ladybug’s last blog post..Vinn Sex & Singelliv skoesken!
Høres ut som om dere har hatt det topp på hytta!
StineMa’s last blog post..God helg, og hipp hurra!