Leserus

LeserOm bøker er dop, er jeg den glade dop-pusheren her i huset.

Jeg pusher, gir bøker i gave og ingen kan vel egentlig la være å se hvordan hele meg ser ut til å glemme både tid og sted når jeg er i en bokhandel.

Entusiasmen har nok smittet på enkelte i husholdningen. Gutten som stadig ble ammet med en bok i bakhodet da han var baby, er nå bokoman og var vel sånn cirka i himmelen da han for noen uker siden hadde arbeidspraksis på det lokale biblioteket.

Men så har vi datteren, da. Som ikke har vært så overvettes begeistret for alle disse bøkene bestandig.

For en tid siden kjøpte jeg den første boken i “Twilight”-serien. Og til tross for at jeg i utgangspunktet var skeptisk, likte jeg den godt etterhvert. Så med løfte om at vi skal se filmen sammen når boken er lest, begynte datteren på den søndag kveld. Og hun leste. Og leste. Og leste litt til.

I går kveld kom hun til meg med boken.

“Du må ta den litt. Jeg klarer ikke å stoppe!”

Hun hadde lest 375 sider på under et døgn.

Jeg måtte ta meg sammen for å ikke slå hjul i ren triumf. Endelig!

Related Posts with Thumbnails
Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Så morsomt at Twilight fikk datteren din hektet. Jeg skal ikke si noe på det, jeg slukte de tre første bøkene selv. Er nå egentlig i gang med bok nummer fire men sliter litt med å komme igang. Mulig jeg har spart den for lenge, det er snart et halvt år siden jeg leste ut bok nummer tre.

Ladybug’s last blog post..Abortlegens datter av Elizabeth Hyde

Ahh, bibliotekarens verden – den fantastiske følelsen av å matche bok og person :D

Så flott at du fant en bok som datteren din ble fanget i! Det er jo helt ulikt fra leser til leser hva som interesserer, og målet er jo i mine øyne at man leser, det trenger ikke være “høyverdig” litteratur.

Jeg fikk midlertidig ødelagt min leselyst på videregående fordi en overivrig norsklærer påtvang meg “skikkelig” litteratur. Jeg ble sittende igjenn med følelsen av at enten så måtte jeg lese Kjartan Fløgstad (grøss), eller så kunne jeg droppe å lese…
Tok meg noen år å komme over det, men nå tygger jeg meg gjennom Terry Pratchet med liv og lyst og glede, og nesten uten skam *ler* (sitter forsatt igjenn med følelsen av at det ikke er godt nok da, desverre).

anne – moseplassen’s last blog post..Frøken Markblomst – presentasjon av kandidater

Ja, det er rart hvordan leseropplevelsen undervurderes noen ganger.

Nå har datteren slukt bok nummer to også. Og trygler og ber om den tredje. Jammen er de bøkene dyre. Jeg rasket heldigvis med meg en annen bok på vei til hytta også som falt i smak. “Blekkhjerte” av Cornelia Funke. Det leses for harde livet.

Knoll og Tott koser seg med spøkelseshistorier og “Rampete Robin”, som pappaen leser på sengekanten for dem. Det er visst veldig viktig å få med seg uansett hvor sent leggetiden kan bli etter lange sommerdager.

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)