Det første avsnittet i boken du leser nå
Jeg stjeler skamløst idéen fra en finfin tråd vi har hatt om dette på BokPrat og selv om jeg med min elendige oppfølging av meme’er kanskje ikke burde være så frekk å starte en egen, så tar jeg sjansen allikevel på å dra med meg dette ut til bloggerby siden tråden i forumet virkelig fenget og ga meg lyst til å lese en hel haug med spennende bøker.
Utfordringen er som følger:
Skriv ned det første avsnittet i boken du leser nå.
Siden jeg nettopp er ferdig med en murstein av en bok som jeg likte veldig godt og ikke helt har funnet ut hva jeg skal lese nå, så bruker jeg den fra “I all evighet” av Ken Follett. Første avsnitt der er kun en setning, så jeg slenger inn avsnitt nummer to også.
Gwenda var åtte år gammel, men hun var ikke redd for mørket.
Da hun åpnet øynene, kunne hun ikke se noe, men det var ikke det som skremte henne. Hun visste hvor hun var. Hun var i klosteret i Kingsbridge, i den lange steinbygningen som ble kalt hospitalet, og hun lå på gulvet i en seng av halm. Moren hennes lå ved siden av henne, og Gwenda skjønte, på den varme lukten av melk, at Mamma lå og ammet det nye barnet, som ikke hadde noe navn ennå. ved siden av Mamma lå Pappa, og ved siden av ham Gwendas storebror, Philemon, som var tolv.
Boken er en selvstendig oppfølger til den fantastiske “Stormenes tid”. Begge kan virkelig anbefales. Og selv om man aldri skal dømme en bok på omslaget så må jeg si at “I all evighet” er en av de peneste bøkene jeg har sett også.
Men altså. Jeg tar en råsjans og tagger ingen. Og så håper jeg at noen har lyst til å hive seg med.
Legger du igjen navn/nick og lenke til blogginnlegget du deltar med, så kommer du med på oversikten som skal dukke opp her også. Har du ingen blogg kan du selvsagt dele første avsnittet i boken du leser her i kommentarfeltet.
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Det syntes jeg den var – til ca. halvveis. Da forlater hovedpersonen sykehuset, og prosjektet han da gir seg ut i, fenget ikke meg.
‘De skjødesløse’,derimot (av samme forfatter), holdt meg i ånde fra første til siste side.
Nå er jeg ganske komfortabel med Follett (diger bok!) – greit å ikke bli ‘røsket’ så mye i, emosjonelt, og han er en dreven forteller.
Titta’s last blog post..Hva vegger kan skjule
Jeg synes Follett røsket ganske godt til tider, jeg. Men jeg er kanskje litt pysete i forhold til middelalderens råskap. 
Jo, det er jo tøffe saker, men siden det er så fjernt fra vår tid og kultur, leser jeg det på samme måte som jeg leser eventyr. Og råskapen der, den er ikke for pyser hvis en tar den inn over seg! ‘Smaker godt, dattersodd’ f.eks. fikk meg til å sperre opp øynene da jeg gjenleste det nylig. Smørbukk husket jeg som et koselig eventyr…
Så unger i skogen som havner borti blodige og tøffe saker – i eventyrmodus blir det nesten ren idyll!
Så langt har jeg ikke kommet enda! *Stålsetter meg* (eventuelt skummer jeg gjennom slikt – som når jeg ser film, og det ligger i luften at noe fælt skal skje med unger: tomlene i ørene, og sprikende, sprellende fingre fremfor øynene sørger for at jeg tar det hele inn med ‘filter’)
Titta’s last blog post..Pausefisk
Takk for boktips – nå har jeg bestilt boka på biblioteket. Der var det kø, men det blir sikkert en fin sommerlektyre. ‘Stormenes tid’ leste jeg med glede for mange år siden, og var ikke klar over at det var kommet oppfølger.
Boka jeg akkurat nå har startet på vil jeg ikke lage noen post om, for jeg svarer alltid på memer i utfordrerens kommentarfelt. Kanskje lager jeg senere en hel post om forfatteren, for jeg har lest én bok av ham med stor begeistring, og én jeg ikke gadd fullføre. Denne syns jeg lover bra. Jeg gjør som deg, og tar med de to første avsnittene, siden det første nærmest er som en opptakt, bare:
“Det finnes ingen gud. Etter døden kommer det ingenting. Alt kommer før døden.
Det var disse kjennsgjerningene jeg hadde i tankene da bevisstheten revnet. Dere ble igjen i det skarpe skjæret fra lysrørene i butikktaket, for meg åpnet det seg et lydløst hav. De fant meg på gulvet ved grønnsakdisken og løftet meg inn i ambulansen. Jeg husker at den mannlige sykepleieren hadde en tatovering på overarmen, ornamentene slingret seg inn under den hvite skjorta. Der sluttet verden.”
(”Isakskatedralen” av Kari Hotakainen)
Titta’s last blog post..Grafisk nyhet fra august 2009?