Makeløst eksemplar av en fillebikkje!

Ok, den var litt løselig rappet fra Øystein Sunde. Men allikevel.

Hunden vår merker tydeligvis at det er vår i gjære og at det dermed er løpetid på gang i nabolaget. Og gjett om det merkes!Han har det med å bli så gira at han hakker tenner når han blir ivrig etter hunbikkjer og nå om dagen skulle man tro bikkja var en Flamencodanser med kastanjetter på lur. Klapre-klapre-klapre. Gudene skal vite hva han tror er tiltrekkende med det.

Mens det klapres sendes det også lengselsfulle blikk mot utgangsdøra.

Og man har jo et og annet rømningsforsøk. Den familiekjære stuegrisen av en hund har visst fått “Born to be wild” eller noe lignende som sin personlige theme song. For det er visst ingenting han heller vil her i verden enn ut på tur.

Som regel går det nogenlunde greit. Vi får hanket ham inn igjen og han får fortsette den fortvilte klapringen på plassen sin før han kommer med et misfornøyd sukk og sovner.

I går, derimot, var det jackpot.

Han klarte å snike seg unna. Og mens han luntet fornøyd rundt i nabolaget her på jakt etter noen å klapre tenner sammen med, så ble han oppdaget av en nabo som gjorde det dyrest tenkelige. Hun ringte et bilbergingsselskap som også hanker inn bortkomne hunder.

Så da måtte vi bare ut for å hente den pubertale Ludvigsen med klapretennene der han satt bak lås og slå.

“Kausjonen” ble på 600,-

Neste gang Ludvigsen vil ut og se seg omkring kunne vi heller ha sponset en drosjetur på ham. Det hadde vært billigere og ganske sikkert mer komfortabelt for alle parter. Så kunne han ha sittet i baksetet med vinduet åpent og klapret i vei av ren og skjær glede.

*mumle*


Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Uhm… hallo? Hadde ikke bikkja navn/bånd på seg? Om ikke, så kan jeg KANSKJE forstå hvorfor man ringer inntauingstjeneste for bikkjer, men… hadde det ikke bare vært enklere å tatt den med inn og kanskje tatt en kjapp ringerunde i nabolaget?

Høres veldig krøkkete ut, spør du meg… :)
PoPSiCLe’s last blog post..Musikk: Agent Provocateur

Unnskyld (?) , men jeg ler og koser meg! Klapre. Herlig!

Titta’s last blog post..”Ein skal ikkje sjå fanten på fillene”

Min gamle hund (frøken Sikita) hadde en friar av Ludvigsen-slaget. Det var kjærlighet ved første blikk for sju år siden. Friaren Hero var akkurat like ivrig som Ludvigsen, og benyttet enhver sjanse til å springe på kjærestebesøk. Nedover lia kom han springende med halen som propell - og utenfor døra ble han liggende til Sikita kom ut. Kjærleiken var sterk - ikke engang at Sikita måtte fikk fjernet hele understellet la noen demper på følelsene hans, trofast dukket han opp hos jenta si … Og det verste er selv etter at Sikita døde (av alderdom - hun ble nesten fjorten), så kom firbent-gutten svinsende nedover lia … Men nesten mest utrolig er at knappe måneden etter at Sikita døde, så ble Hero selv syk og lam i bakbena og trist til sinns.

Så kanskje skyldes Ludvigsens utferdstrang ekte og dyp kjærlighet? Aint no mountain high enough osv osv.

Åh! For en nydelig historie, Tigermamma!

Ja, i dag har han både klapret og grått her. Jeg får nesten litt vondt av ham. Han blir så fortvilet til tider.

Jeg håper virkelig at Ludvigsen har det bra og ikke har fått evigvarende traume av inntauingen … Synes forresten han er en flott kar (etter bildet å dømme) og vil tro han faller i smak hos de ymse svinsende damene i nabolaget. Hvorfor kan ikke han bli svigermors drøm, liksom? Gi ynglingen en sjanse, da, mor - til å utforske forelskelsens sødme nå som det stunder mot museører og svalt drag i luften.

PS: Han skjønner sikkert hvordan han skal te seg etter hvert og modererer klapringen.

Hehe. Ja, vi får håpe det.

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)