Dooced
Ja, ikke jeg da. Men denne karen ble det man i bloggosfæren gjerne kaller “dooced”.
Definisjonen er i følge urban dictionary slik:
Getting fired because of something that you wrote in your weblog.
Og uttrykket stammer fra denne historien.
Jeg vil ikke akkurat si at utdraget fra den norske bloggen er i samme klasse som Dooce-bloggen. Og mange blogger om jobben sin uten at de ser ut til å stå i fare for å miste den. Men bør det komme noen tydelige kjøreregler for hva som er greit og hva som ikke er det? Da snakker jeg ikke først og fremst om dagens eksempel i Dagbladet, men mer om alle de andre som beveger seg et stykke innafor den grensa men som kanskje allikevel for noen arbeidsgivere er i gråsonen og kanskje defineres utifra den enkelte arbeidsgivers smak og behag?
I hvilken grad skal arbeidsgivere kunne sparke noen for det de gjør på fritiden?
Du har jo de mer opplagte tingene. Som brudd på taushetsplikt i forhold til pasienter, klienter, elever osv. Politiyrket og kriminalitet. Barnehage og seksuelle forbrytelser. osv.
Men hva med meninger? Synes du at en arbeidsgiver skal kunne forvente 100% lojalitet der også når medarbeideren opptrer som privatperson? For eksempel når man mener noe om hvordan systemet man jobber i fungerer?
Hvor synes du at grensa går? Og i tilfelle man mener noe om enkeltmennesker; har det noe å si om de omtalte er de eneste som gjenkjenner seg selv eller om bloggeren i tillegg til å mene noe om dem også identifiserer/henger dem ut på nett?
Innlegg som kanskje ligner:
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Reaksjonen taler for en dårlig sjef. Hvis sjefen hadde vært trygg og moden, så ville dette aldri skjedd! Da hadde hun sørget for også å ha et godt forhold til den innleide 21.årige medarbeideren fra et rekruteringsfirma. Da hadde hun åpnet opp for å lytte til hans bekymringer og frustrasjon, i stedet for at han måtte ta ut frustrasjonen på nettet. Hadde han ikke gjort det, kunne han risikert å bli syk, ved å holde frustrasjonen innestengt i sitt eget hode og kropp. Jeg synes reaksjonen er altfor streng! Sammenlignet med hva f.eks. justisministeren har måttet tåle av nedverdigende karakteristikker, og politiet må tåle (hestkuk) så kunne denne unge rakkarens uttalelser blitt møtt med humor og ikke sparken! Den sjefen skulle gå seg selv litt bedre etter i sømmene. Kanskje hun også skulle hatt sparken for sin elendige personalpolitikk.
Sånn. Da fikk jeg sagt det!
Viktor Viktorsen’s last blog post..Tyster-Norge
Morsomt bilde!
Ellers må jeg innrømme at jeg ikke har så store meninger rundt dette temaet egentlig. Folk får skrive hva de vil, og så får andre reagere slik de vil på det som blir skrevet. Hvis man skriver negative ting om arbeidsplassen er det selvsagt at man kan bli sparket synes jeg…
Anette’s last blog post..Og du trodde DU hadde det rotete?