Min NAV-anekdote
I dag ble jeg inspirert av Virrvarr til å skrive min NAV-anekdote.
Først må jeg kanskje få si at jeg har opplevd positivt ved NAV også. Da jeg var langtidssykmeldt og ganske langt nede, så var det på NAV jeg traff et menneske som behandlet meg ok. Og dette mennesket har mye av æren for at jeg rimelig raskt etterpå var tilbake i jobb. Så de finnes helt klart og selv om de kanskje bruker litt mer tid på å være greie og finne løsninger, så er jeg overbevist om at de sparer samfunnet for mange penger. Og den enkelte for mye frustrasjon og fortvilelse.
Men så har man det motsatte. Og noen ganger blir det så dumt at man ikke vet om man skal le eller grine.
Som da jeg ventet mitt første barn og troppet opp på NAV med søknad om fødselspenger. Plankekjøring, egentlig. Jeg hadde hatt kvalifiserende inntekt i mer enn 6 av de siste 10 månedene, som jo kravet er for å få fødselspenger.
Allikevel var det ikke bare så lett, nei. Damen på NAV, eller Trygdekontoret som det het dengang, mente nemlig bestemt at jeg slett ikke hadde krav på fødselspenger i det hele tatt.
Hvorfor?, lurer du kanskje.
Var det fordi det manglet dokumentasjon? Nei.
Var det fordi noe av inntekten allikevel ikke kvalifiserte? Nei igjen.
Damens begrunnelse var nemlig den at selv om jeg riktignok hadde hatt lønnsinntekt i 6 av de siste 10 månedene og vel så det, så var det et problem.
Jeg hadde nemlig ikke vært gravid i alle 10 månedene.
Tygg litt på den. Grav frem forplantningslæra fra bakhodet og prøv å finne en feil her.
Ja, riktig.
Jeg informerte damen om at det da virkelig var sånn at mennesker gikk gravide i 9 måneder og at det ikke sto noe som helst i trygdeloven om at man måtte gå en måned over tiden for å få fødselspenger. Hun sto på sitt.
Siden jeg var så sta, så ringte hun det rådgivende Trygdekontoret. Med himling og andre oppgitte fakter, selvsagt. De kunne fortelle henne at joda, jeg hadde krav på fødselspenger, jeg. Jeg håper de ga henne en liten biologileksjon også, eller fortalte om forskjellen på mennesker og elefanter hva svangerskap angår, men det vet jeg jo ikke.
Anyway; da hun la på røret og fortalte hva de hadde sagt, forventet jeg i grunnen at hun skulle gi seg. Men nei. Hun var allikevel sikker i sin sak og mente at dette måtte hun virkelig se litt nærmere på.
Jeg forlot NAV med uforrettet sak og stor mage. Psykodrittsekkmøkkamannen beroliget meg med at dette ordner seg nok før fødselen.
Heldigvis gjorde det det.
Vi hørte ikke noe fra saksbehandleren. Ingen “beklager, jeg tok feil”. Bare et standardvedtak og penger på konto da den tiden kom.
Men det var jo tross alt det som telte aller mest.
Innlegg som kanskje ligner:
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Denne slår samtlige av alle NAV-anektoder jeg noensinne har hørt!!!
Tragikomisk egentlig.
Det verste er at en sånn person ikke har vett eller vilje til å beklage når man tar feil.
Noe må snart gjøres med NAV, og med det mener jeg en gjennomgang av de som jobber der. Nesten så jeg blir for en aldri så liten privatiseringsrunde eller noe. Aner ikke, men det er for håpløst.
Ja, og så får jeg lyst til å skrive bok om NAV. Den kunne blitt en blanding av humor, tragiske historier, “slik skal det ikke gjøres når man behandler kunder” osv. NAV-offer, du er ikke alene!!
~SerendipityCat~’s last blog post..Sesam 3D-kart
[...] saksbehandlerne som går igjen i mange av historiene vi kan lese i media, eller på blogger som dette. Du kan si; jeg håper at det er de samme saksbehandlerne som går igjen i sak etter sak. At det er [...]
Jeg ler meg skakk! Det er ikke mulig!! Haha!! Dersom man måtte være gravid i de 10 siste mnd. før fødsel for å få fødselspenger tror jeg ikke befolkningstallet i Norge økte drastisk gitt!
Kari-Anne’s last blog post..Sjiraffer er fasinerende dyr…
Nei, nå lo jeg faktisk så jeg nesten ikke klarte å lese det for mannen.
Kjære vene, er det mulig?
Enhjørning’s last blog post..Jeg har løst et mysterium …
hehe…Det er lov å bruke hu’et! 
Flott det du skrev i begynnelsen. Har også mye å takke Nav-trygd for, og sosialetaten når det gjelder tilrettelegging av økonomisaker ved gjeldsordning og holde stand mot drepende inkassobyråer!
Men når det gjelder økonomisk sosialhjelp er saksbehandlerne ved sosialetaten psykopater.
Viktor Viktorsen’s last blog post..Best for twingling!
Å herreguuuuud!*hakeslepp*
Jeg har opplevd, hørt og sett mye ekstremt dumt fra NAVs side, men dette må jo kvalifisere til gullmedalje i stupiditet?
*ler*
Jeg er en av dem som jobber i NAV. Jeg har jobber der siden det ble opprettet (og før det også). Nå har jeg lyst til å fortelle litt om hvordan dette oppleves fra innsiden.
Først av alt: Opplevelser som dette er trist å lese om. Ingen av dem som oppsøker NAV skal bli møtt med annet enn respekt. Vi er til for å hjelpe folk og å forvalte stor offentlige midler til beste for hver enkelt og for samfunnet sett under ett. At folk føler seg dårlig behandlet er ikke akseptabelt. Men så er det vel sånn at med noe sånt som 14.000 statlige ansatte (http://www.nav.no/page?id=1073743081) så er det ikke til å unngå at man møter forskjellige folk i NAV, som man gjør andre steder. Det er vanskelig å unngå en og annen uheldig opplevelse. Men det er ikke dermed akseptabelt at folk føler seg overkjørt.
Men når det er sagt, så er det vanskelig å gjøre alle til lags. NAV er ikke ferdig. Vi er omtrent halvveis i den største reformen Norge har hatt. Jeg vet ikke hvor mange av de ansatte som har fått eller skal få nye oppgaver, men det er sikkert så mye som 3 av 4. NAV skal omorganiseres radikalt samtidig som det skal være full “produksjon” hele tiden. Det er nesten som å pusse opp alle rommene i et hus, samtidig som man skal bo der og ingen skal merke opppussingsarbeidet. Det er vanskelig.
Jeg tror personlig på at NAV skal lykkes, men at det vil ta tid og at de som oppsøker NAV dessverre vil merke at det er rusk i maskineriet. Nå er det blitt slik at “alle” er ute etter å kritisere og fortelle hvor fæle vi i NAV er. Jeg føler meg av og til som om jeg spiller i filmen “Fritt vilt”. Men så er det jo egentlig ikke sånn, for hele befolkningen er “kunder” og hele befolkningen har ikke negative opplevelser. Det er noe sånt som 400.000 saker som kommer inn til NAV hver måned (jeg er usikker på det tallet), og 99,99% av de sakene går greit, både for kunden og for NAV. Det glemmer man lett. Ikke dermed sagt at man skal glemme de 0,01% som ikke går greit, men bildet må nyanseres litt.
Den enkelte ansatte skal for eksempel ta ansvar for det som oppleves som urimelige regler Stortinget har besluttet. Det er da litt feil. Køen av folk som står og venter blir lengre og lengre, og mange av de ansatte må ofte velge mellom å prøve å redusere køene og å bruke mer tid på enkelte av kundene. Uansett hva man velger så blir det feil. Det er litt sånn at oppfordringen om at “Kan dere ikke bare….” er nesten umulig å følge, siden det er tusenvis av sånne “”Kan dere ikke bare….” hver eneste dag. Og da er det ikke lenger “Kan dere ikke bare….”. Da er det snakk om å bruke tusenvis av arbeidstimer. Og de timene er det mange som vil ha en del av.
Oppi alt dette så får vi så hatten passer. I mange tilfeller er det på sin plass, men som regel er det flere sider av en sak, og det kommer sjelden frem, ihvertfall i media. Men de som får mest kjeft er de som sitter ansikt til ansikt med kundene. De får kjeft for alt mulig. Jeg tenker at det er litt som om man kjefter på hallodamen i NRK for at NRK-lisensen er for høy.
Hva fører alt dette til? Ansatte som allerede legger ned masse overtid og jobber lørdager og søndager og lange kvelder for å ta unna en kø som stadig blir lengre begynner å synes det er utrivelig å gå på jobb. Og kanskje de slutter, som det står i en av kommentarene her. Og da må NAV ansette nye folk som ikke kan de reglene de skal kunne, og de må læres opp og er mindre effektive enn de som har erfaring. Og da tar saksbehandlingen enda lenger tid, og køene blir enda lengre, og det blir enda vanskeligere å lytte til folk som ber oss om “Kan dere ikke bare…”.
Nå ser jeg at dette kan se ut som et sytete forsvar. Det er ikke sånn ment. Det er bare det at alle kollegene mine og jeg gjør alt vi kan, hver eneste dag, for at NAV skal levere det vi skal levere. Vi vil dette, og vi prøver alt vi kan. Da føles det urettferdig å lese det popsikle skriver om at “Om ikke, så lurer jeg virkelig på intelligensnivået til folkene som jobber for disse offentlige etatene – er det slik at det er her de havner, alle de som ikke fikk seg artium, ikke klarte å få bestått på ex.phil., og som dessverre må se seg forbigått av de som var smarte og tok yrkesfag på skolen?” Jeg har mer utdannelse enn de aller fleste i Norge. Jeg valgte å gå gra en godt betalt høy-status-jobb i privat sektor til NAV fordi det er en viktig jobb. Samtidig gikk jeg ned mer enn 200.000 i lønn, fordi jeg hadde lyst på en viktig jobb. (Og jeg er heller ikke direkte dum.) Skyt meg for at jeg prøver å bidra til et bedre velferdssystem i Norge. Men vær i det minste saklig.
Men altså: Det viktigste jeg ville si er at folk skal bli møtt med respekt når de kommer til NAV. Vi er der for å hjelpe, og vi klarer faktisk å hjelpe så godt som alle uten at det blir problemer.
(Jeg skrev omtrent den samme kommentaren i den andre bloggen.)
Ja, det er jo noe morsomt med det du skriver.
Og analysen du gjør er sikkert ikke helt uten rot i virkeligheten. Men jeg tror altså at systemet også er bra. Det er imidlertid ikke ferdig før i 2010. Noe tålmodighet må nesten til. Dessverre er det de som er litt “svake” som har størst utfordringer, men det er ikke noe særegent for NAV.(Uten at det gjør saken bedre.)
Jeg vil bare si én ting: Omstillinger er alltid tøft for en organisasjon og de som jobber i den. Folk blir mer syke under og etter omstillinger, det er evig usikkerhet for mange angående jobb, nye ting som skal læres etc.
Men likevel!! Likevel må driften gå tilnærmet normalt, og alle må anstrenge seg ekstra. Det ville ikke blitt akseptert i det private næringsliv å behandle kundene sine dårlig fordi man hadde det tøft som følge av en omstillingsprosess. Frekke utsagn, dumme slutninger som denne om å være gravid i 10 mnd., himling med øynene etc. er et _problem_ og ikke noe man kan skylde på en omstilling for. Ærlig talt.
Vi skal ha respekt for alle i NAV som strever med en tung reform, på lik linje som vi har respekt for alle andre arbeidstakere i Norge som opplever det samme.
~SerendipityCat~’s last blog post..Åh så luuuurt!
[...] utsagn som “Gud hvor du spør!”, himling med øynene, å være så inkompetent at man hevder klienten må ha vært gravid i 10 måneder (!!) før man kan få fødselspenger… Det hører da virkelig ikke hjemme noe sted? Vi kan ikke akseptere at omstillingen skal [...]
Fantastisk post! Selv er jeg snart seks måneder på vei, og ser helst at det ikke blir stort mer enn tre til. Har allered opplevd å få to motstridende beskjeder fra NAV-konsulenter om hvordan fødselspengene beregnes (fremdeles ikke sikker), men ingen med tilsvarende underholdningsverdi …
[...] hos Virrvarr NAV på ville veier hos Glama NAV: ikke så verst likevel? hos giktbloggen Min NAV-anekdote hos Lin Sykdom og økonomi hos Lothiane Posted by Beate Filed in Blogger, Helse, Samfunn Tags: [...]
[...] og alle har vi opplevd, eller kjenner en som har opplevd, eller kjenner en som kjenner en som har opplevd å stange hodet mot dette store stygge NAV-trollet. Eller “NAV-vår alles store fæle [...]
[...] og alle har vi opplevd, eller kjenner en som har opplevd, eller kjenner en som kjenner en som har opplevd å stange hodet mot dette store stygge NAV-trollet. Eller “NAV-vår alles store fæle mor” [...]
[...] de som har fulgt med i bloggverdenen de siste månedene, har nok fått med seg både det ene og det andre innlegget om NAV, og hvor forferdelig det er – jeg har tilogmed selv deltatt i kommentarfelt, og i [...]
Hva for noe? Vær snill og si at du kødder nå, at du bare setter ting litt på spissen for virkelig å illustrere hvor håpløst ting kan være? Om ikke, så lurer jeg virkelig på intelligensnivået til folkene som jobber for disse offentlige etatene – er det slik at det er her de havner, alle de som ikke fikk seg artium, ikke klarte å få bestått på ex.phil., og som dessverre må se seg forbigått av de som var smarte og tok yrkesfag på skolen?
De som liksom slet litt med både matte, norsk og samfunnsfag (for ikke å snakke om naturfag) på ungdomsskolen?
Samtidig så kjenner jeg ganske mange mennesker med ganske hullete utdannelse som klarer seg helt flott i samfunnet, og som er langt smartere enn meg, så… det kan nesten ikke være det heller.
Kanskje de har en sånn “fyll-ut-her”-sak på intervjuer for NAV, der man bare får ett spørsmål: “Kan du være vrang og ikke innrømme at du tar feil selv når du VET du tar feil, og stadig henvise til lover og regler som enten ikke eksisterer eller har blitt erstattet av nye regler og/eller lover?” Svar ja/nei – dersom ja, så får du jobben.
PoPSiCLe’s last blog post..Jenter som… puler!