Jeg er rett og slett en stor unge

Tanken slo meg i dag.  Jeg er rett og slett en stor unge når det kommer til enkelte ting. En trassig unge som heldigvis også er ganske lett å motivere. Også når det gjelder økonomi.

Misforstå meg rett. Jeg er ganske fornuftig av meg og når jeg leser en del artikler om hvordan man kutter ned på forbruket så er mesteparten gjerne grep jeg har gjort for lengst. Men det er alltids rom for forbedring.

Så da jeg slang på et forum på Pengevett-siden, så var det også naturlig å ta seg litt mer i nakken selv. Man kan nemlig få skryte. Og det var visst viktigere enn jeg trodde. *rødme*

I begynnelsen av november startet jeg derfor en tråd om novembermål og satte opp mine. Ting som måtte gjøres, ting som skulle unngås. Bare i november. Babysteps. Vissheten om at jeg skulle tilbake til den tråden og rapportere har reddet meg fra et blundere. Dette er litt som å gå på slankekurs. Når du vet at du skal veies på torsdag så roer du kanskje litt ned med lørdagsgodteriet på lørdag.

Mine mer barnslige sider gjorde seg gjeldende da jeg bestemte meg for å prøve “ute av øye, ute av sinn”-strategien med pengene som kommer inn fremover. Eller rett og slett å gjøre det utilgjengelig. Kort fortalt så har jeg byttet lønnskonto fra Postbankkontoen der jeg har kort og altså pengene tilgjengelig, og til Skandiabanken der jeg ikke har kort. See? Nå må jeg plutselig begynne å planlegge mine impulskjøp, nå. Og det går jo ikke.

I tillegg satte jeg opp faste overføringer fra Skandiabanken til Postbanken for husholdningspenger. Hver fredag kommer altså ukens husholdningspenger inn på kontoen. Faktisk vurderer jeg å dele det opp enda mer, slik at 2/3 kommer på fredager og den siste delen kommer på mandager.

Men det var i grunnen litt overraskende hvor mye dette hjalp. Siden dette ikke er kommet helt i orden med alle enda, så har jeg fått en innbetaling til den kortbefengte postbankkontoen allikevel. Og det var da jeg oppdaget det. Den vrælende skrikerungen som lå gjemt langt bak i bevisstheten trampet frem og forlangte snop, takeout og leiefilm NÅ! Og argumenteringen begynte. Det er jo bare litt penger. Nå har du jo vært så flink hele måneden. osv. Jeg hadde ikke merket at hun var borte, men jammen merket jeg det da den store ungen inni hodet mitt dukket opp igjen og begynte å mase. Det ble ikke noe takeout eller noe sånt nå. Litt selvdisiplin har man da tross alt. Og jeg er i grunnen enig med meg selv i at denne månedens kjøreregler var litt i overkant strenge og at denne månedens husholdningspenger var ganske sparsommelig beregnet.

Men regler er regler. Og jeg har bestemt at det er slik pengene skal brukes i november. Så får man heller revurdere nå snart når desemberbudsjettet skal settes opp, sa jeg til meg selv. Godt hjulpet av psykodrittsekkmøkkamannen som var sterk da jeg holdt på å gi etter.  Jeg mener. En liiiten pizza og en leiefilm? Jeg er jo syk og alle greier. *snufs* Men nei. Regler er regler.

I det siste har ikke dette vært et problem. Den bortskjemte ungen er bare så altfor klar over at pengene er borte vekk. Det er ikke noe å diskutere. Og det har faktisk vært utrolig deilig! Jeg tror jeg har spart noen penger på dette så langt. Bare ved å fjerne hele muligheten for å gå utover husholdningsbudsjettet på impuls.

Og så har vi den siste måten som jeg merker at jeg rett og slett er en stor unge. Det er noe så enkelt som tickere. Du vet, slike man har i signaturen sin eller i sidemenyen på bloggen. Man kan nemlig få tak i sånne som går på gjeldsnedbetaling, sparing og lignende. Og så regner den, da. Hvor langt du har kommet og hvor mye som gjenstår. Man kan velge å vise beløp, eller prosentvis fremgang. Jeg har valgt hurtignedbetaling av 1 stk. gjeld. Plutselig ble det å betale ned ekstra mye på gjelden sin morsomt. Så jeg har tatt i skikkelig. Fortet meg når jeg har hatt penger og sendt avgårde det meste for å kunne plotte inn tallet i tickeren min og se den prosentvise fremgangen. 97% igjen, 85% igjen osv. Morsomt!

Så der har dere beviset.

Jeg er rett og slett en stor unge som med enkle grep kan oppdras til å være fornuftig og flink. Drit i de økonomiske regnestykkene om hvor lurt det er å spare. Drit i fornuftig prat om hvor dyre enkelte lån er eller hvor mye man sparer på å betale de ned raskere enn planlagt.

Gi meg en ticker og jeg er med.

Veldig med.


Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Min nesegruse beundring. Sånn sett bortifra at mitt måndedsbudsjett går i minus selv ved kun de absolutte minimum, så kunne jeg ønske jeg hadde din selvdisiplin.

*applauderer Lin*

Lars Martin’s last blog post..Jeg mistet tilliten til politiet for lenge siden

Mormor hadde et ordak som lød slik:

“Gi grisen nrå den grynte og ungen når den skriker, så får du en god gris og et ødelagt barn”.

Den gode nyheten er vel som den du fant nå, det går over. Skrikinga går over, og det hele går plutselig mye lettere.

Jepp. Det gjør det. Og selv om vi virkelig ikke er noen sløsere av oss, så er det utrolig deilig å rett og slett ha pengene litt “ute av sinn”. Da slipper man å argumentere så mye frem og tilbake med seg selv for impulskjøpene man ønsker seg. Pengene er ikke der. Rett og slett.

I går satt vi oss forresten ned med desemberbudsjettet. For første gang noensinne så satte vi opp en plan på papir, sammen. Og jeg er nok ikke fullt så “rik” i desember som jeg tror, bare fordi det er halv skatt. Pengediskusjonene om hva som skal prioriteres osv. er også unnagjort. Vi har forhandlet og kommet til enighet om en bindende avtale.

I tillegg er det tatt høyde for at det nok en gang vil følge nye dager og nye behov selv etter nyttårsaften. Tro det eller ei, men det blir januar denne gangen også. Og årsavgifter, forsikringer og…og… Ja, jeg regner med at dere er like overrasket over dette som meg. ;)

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)