Jakten på den sure lukta

I de siste dagene har det vært jakt her i huset.

Noe har luktet. Verre og verre for hver dag.

Og vi har lett. Som gale har vi lett. Noe som forsåvidt ikke er så vanskelig, siden vi er ganske rare fra før av. Men nå tok det stadig mer av for hver dag som gikk. Eller kanskje det bare var jeg som tok av.

Siden jeg er den som merker sånne lukter før de andre, så har jeg mast mye om lukta. Til de andres irritasjon. For de luktet visst ingen verdens ting. Etter et par dager, derimot, var de med. Bortsett fra psykodrittsekkmøkkamannen. Han hadde tett nese og luktet nada.

Er du klar over hvor vanskelig det er å lete etter sur lukt uten å finne det når du samtidig begynner å brekke deg når tampen brenner? Og etterhvert som dagene går begynner man å se for seg en rimelig traurig jul der man har demontert hvert eneste møbel og revet opp parketten uten å finne noe i det hele tatt. For vi fant rett og slett ikke kilden.

Jeg, som sliter med melkelukt generelt, begynte å slite big time. For dette luktet melk! Gammel, sådan.

Nevnte jeg at vi lette som gale? Det måtte være en klut, tenkte jeg. Men jeg så jo ingen klut. Og lukta var rett her borte i stua. Som om den hånte meg. En ondskapsfull klut. Jeg vet det nok. Sure kluter har lagt meg for hat. Det er jeg sikker på. Psykodrittsekkmøkkakluter.

I dag var det nok. Mer enn nok. Da mannen kom hjem beordret jeg tømming av bokhyller, flytting av tv-skap og det som verre var. Her skulle det finnes om jeg så måtte demontere hele leiligheten.

Og da fant vi det.

En liten, uskyldig plante.

Ja. Plante.

Knoll og Tott har tydeligvis vannet den.

Med melk.


Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

haha, barn altså! :D Og stakkars plante…….. ;) hihihi

Liljefot’s last blog post..Litt barnlig underholdning

Hehe. Ja.
Det verste var da en av dem dyttet den bort til nesen min og spurte om det var den. Jeg tror brekningene mine talte for seg selv. ;)

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)