Inkontinent småbarnsmor på hostesaftfylla

Ja, siden dette tross alt er Tordenbloggtid og jeg etterhvert også skal i ilden, tenkte jeg det var høyst nødvendig å markere meg litt med en oppsiktsvekkende overskrift.

At den muligens er litt overdrevet og feilinformerende, får heller være.  Vi tabloide er ikke så nøye med fakta.

Jeg er altså syk. Nærmest døende, vil nå jeg si. Plutselig skjønner jeg bare mannen til Laura så utrolig godt. Det er akkurat så ille det er. Og dersom noen jeg jobber sammen med sitter og surmuler over mitt fravær og leser dette, så kan jeg garantere at dere virkelig ikke vil ha meg på jobb nå.

En ting er at jeg er rimelig rødkinnet og blank i øynene. Sånt går jo relativt greit. Men så er det snørra. Guri, så mye snørr jeg har. Når jeg nyser, noe jeg gjør veldig ofte, så står den ut av nesen som en annen 17. mai-tute. Lekkert!

Jeg hveser og peser som en ekstremt dårlig KOLS-pasient. Innimellom tar panikken meg, for jeg får virkelig ikke puste. Det føles til tider som om noen har teipet igjen nese og munn og kun lar meg puste gjennom et tynt strå. Med knekk på. Og når jeg får panikk har jeg ingen verdighet whatsoever. Hva denne oksygenmangelen gjør med hjernekapasiteten kan kanskje være usagt. Jeg har i alle fall prestert å komme med høylytte spekulasjoner om hvorvidt trekningen hos Hjorthen i Tordenbloggen foregår ved om han trekker lapper med tærne eller rumpa. Og krevd svar.

For ikke å snakke om sytingen. Ingen har det så ille som meg nå. INGEN!

Men det aller verste er hostingen. Jeg har ikke sovet noe særlig de siste nettene. Hostekulene gir seg ikke og det spraker i brystet mellom dem. Det som hjelper er å sitte foroverbøyd mot bordplaten med underarmene støttet opp. Heldigvis kan det surfes i den situasjonen, selv om det blir litt kjedelig å ikke få til å legge seg bakover for en god natts søvn istedet.

Penicillinbehandling gitt av en fastlege som insisterte på at jeg nok kom til å overleve dette også.  Jeg er ikke så sikker. Jeg er på 4. penicillindag og bedringen går langsomt. Ekstremt langsomt. Hostekulene har en avslutningslyd som høres ut som om jeg sitter på do og trykker. Ngh! Og selvsagt sender et lidende, desperat og tårevått blikk mot mannen.

Og så er det jo snørrfillene. Hauger på hauger med snørrfiller som hoper seg opp rundt meg mellom hver gang psykodrittsekkmøkkamannen tar en runde og rydder opp. For ikke å snakke om den fantastiske looken man har når man synes så synd på seg selv at hårbørsting er utelukket.

Og så, for at eventuelle kolleger og naboer skal synes det er virkelig pinlig å treffe meg neste gang og siden jeg tross alt er ukritisk i hostesaftfylla; noen ganger har jeg hostet til jeg tisset på meg. Var du ikke glad for å få vite det? Jeg, som i grunnen er av den kontinente typen, presterte å hoste til jeg tisset på meg noen ganger her. Ikke mye, men nok til å sette i gang tåreflod og panisk KOLS-hvesing om at alderdommen er nær. Psykodrittsekkmøkkamannen har forøvrig liten tro på teorien om at jeg vil være en gammel krok om 3 måneder, noe min tilstand egentlig bør være bevis nok for. Dette er ekstremforfall.

Midt i alt dette gjør psykodrittsekkmøkkamannen seg dessuten fortjent til å beholdes enda en uke. Selv  så heslig jeg er så forteller han meg at jeg er søt. Vi vet begge at det er en åpenbar løgn, men jeg elsker ham for det.

Men legen har altså gitt meg både penicillin og morsom hostesaft. Den du blir rimelig susete av. En langt mer smakfull variant av Cosylan; nemlig Solvipect Comp. Og selv har jeg forsynt meg med sønnens avlagte astmamedisin. Ventoline i kombinasjon med hostesaft er rett og slett himmelsk om dagen og kan gi opp til en times søvn i sittende stilling i sofaen. Helt uten tissing.

Så dersom det skulle finnes en gretten kollega eller andre som surmuler for at jeg er her og ikke der… Dette er det dere går glipp av: En hvesende, sippete, nysende og dritings kollega som nyser snørr a la 17.mai-tute og aldri kan vite om neste hostekule krever Tena lady.

Til dere andre som kanskje synes det ble too much information her: Fylla har skylda.

Skål!

Related Posts with Thumbnails
Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

De aller beste ønsker om god bedring!! :-D

~SerendipityCat~’s last blog post..Det er ikke greit å slå eller klapse barn!!!

Tusen takk! *snufs*
Mitt aller første julebord måtte jeg også melde avbud til. *klage*

Må du ta deg sammen, du begynner å høres ut som en mann jo ;)

God bedring, husk ikke å kjøre bil i hostesaftfylla da.

Tronds’s last blog post..Kjære Burger King

Når det kommer til sykdom så er jeg så definitivt mann. Det er ikke måte på hvor ille jeg har det da. *nikker alvorlig*

Næmmen, staaakar – sympati og medfølelse i massevis fra meg.
Som for øvrig i skrivende stund er nesten like dødssyk som deg, mens Drømmemannen går og rydder snørrfiller for harde livet i et forsøk på å få huset til å se nogenlunde ordentlig ut.
Og jeg har ikke engang Solvipect …

Enhjørning’s last blog post..Ting man lærer som samboer, del 2

Uff. Solvipect gjør livet definitivt litt mer levelig. Det vil si, jeg ga opp å sove i natt men kanskje det går denne gangen.

Vel… okei. Du har det KANSKJE like ille som meg, men ikke kom her! Er man mann, så er man mann, og er man kvinne, så er man kvinne, og ikke f om kvinner blir så forkjøla som menn ;)

(Og, om du lurte, rent utenom inkontinensen, så kunne vi vært på samme team akkurat nå – faen så man hater å være forkjøla, og nyse så det høres ut som ribbeina knekker).

PoPSiCLe’s last blog post..Forrige ukes Tweets – 2008-11-09

Ser man det. Jeg er ikke den eneste som syteblogger når jeg er forkjølet, nei?

(Jeg er forresten fortsatt ikke frisk igjen fra den gangen, men nå har legen gitt meg Cosylan. Isj.)

John’s last blog post..By: Manneforkjølelse

Hehe. Jeg kan med stolthet melde at inkontinensen har gitt seg. (Ok, det var ikke store greiene i utgangspunktet, da. Bare noe veldig travelt med å komme seg på do.) Så da hjelper kanskje penicillinen litt allikevel.

Jeg tror vi kan starte klubb, jeg. Vi som dør av forkjølelser. Men denne runden her er da virkelig ille i forhold til de andre, synes jeg.

Cosylan er forøvrig dritt, ja. Da legen ville gi meg noe mot hosten og pratet om Solvipect, tenkte jeg at det var den vanlige. Jeg ba derfor om en med lakrissmak. Det viser seg at Solvipect Comp med lakrissmak har samme effekt som Cosylan. Så du kan jo be legen om resept på den istedet?

Uansett: Nå kan vi blogge sammen i hostesaftfylla! *juble*

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)