Valg med holdbarhetsdato

I dag har jeg vært på seminar. Og en av de tingene som ble tatt opp, var nettopp dette med depresjon m.m. hos eldre. Det ble sagt noe der som jeg har litt lyst til å spinne litt videre på.

For jeg ser det jo. En del eldre opplever en sorg når det går opp for dem at de sjansene de aldri tok, eller de valgene de ikke tok… at toget er gått. Mulighetene er ikke der lenger. De sørger over et ulevd liv og tapet av dette.

Det vanskelige med å skulle ta et valg i livet sitt er jo det at når man velger en ting, så forsvinner en hel haug med andre muligheter. Valg handler også om tap av muligheter. Å gi avkall på nesten alle mulighetene fordi man velger én.

Men dersom man på grunn av frykt for dette aldri egentlig får valgt noe som helst, så har man jo tapt alle muligheter.

Det ble en liten aha-opplevelse. Jeg er kanskje ikke så flink til å formidle det jeg selv hørte i dag, men det var virkelig en aha-opplevelse. For det som slo meg er nettopp dette; De valgene jeg står overfor i dag vil jeg ikke ha for alltid. Uansett hvordan jeg forholder meg til “hjemme med barn”, “deltid”, “stillingsprosent”, “videreutdanning” og så videre, så er det en veldig begrenset tid dette faktisk er et valg. Mine valgmuligheter har faktisk en “best før”-tid. Selv om den ikke er oppgitt med dato.

Så hva gjør handlingslammelsen da? Hva gjør beslutningsvegringen? Å ikke velge er også et valg, sies det. Mens jeg aldri helt innsett at det er selve valget som sandkorn for sandkorn glir ut av hendene på meg etterhvert som tiden går. Og valget har i seg selv en verdi.

En annen viktig ting som man også ser blant eldre som er i krise på grunn av nettopp dette ulevde livet de sørger over tapet av, er det å ikke har valgt sitt eget liv. Det å ha gjort det andre ville, det andre syntes, det alle andre mente var fasiten… Det å ha levd uten å ha valgt sitt eget liv slik man ville ha det er en vanskelig ting å akseptere når man kommer til den alderen der man oppsummerer livet sitt.

En dag vil jeg ikke kunne velge mellom å jobbe overtid og å gi barna mine en godnattklem lenger. Det valget har en utløpsfrist. Det vil ikke være der for evig.

Rart, i grunnen. Så opplagt det er og så lenge man har visst dette rent teoretisk. I møte med de som sørger over sine tapte valg, oppdager man denne sannheten på en helt annen måte.

Livet består av haugevis av valg. Hver eneste dag. Det er slett ikke alle som valgte å være hjemmeværende (som man jo var da mange eldre var yngre) som føler at de valgte sitt eget liv slik de ville. Eller som valgte å satse på en karriere heller. Dette er ikke noen kamptale for hverken det ene eller det andre alternativet, egentlig.

Men jeg ville kanskje bare si at tiden renner sakte ut for valgene vi har tilgjengelige akkurat her og nå. En dag tas selve valget av bordet og gjøres utilgjengelig for oss, uansett hvordan vi forholder oss til det.

Valget er i seg selv et privilegium.

Så velg og skap ditt eget liv slik du vil ha det. La nettopp det være det du forholder deg til når du er gammel og fristen for mange av valgene er gått ut. Velg å leve livet ditt slik at du den dagen vil være fornøyd med at valget ditt… Det var ditt. Et bevisst valg fremfor å bare flyte bevisstløst med strømmen.

Og velger du å dra i samme retning som strømmen, så ta i det minste et par svømmetak på veien.

*note to self*


Innlegg som kanskje ligner:
    None Found

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Ikke har man noe garanti for å bli gammel heller.

Det er egetlig rart hvordan vi i dag tror at vi har garantier. At helsevesen og hjelpeapparat og penger - ikke minst penger!! - skal beskytte oss mot den risikoen livet faktsik er i seg selv.

Memento mori - husk du skal dø. :)

Nettopp. *nikker*

*Nikker med*

Og takk for fin post!

Titta’s last blog post..Hent soldatene hjem!

Flott reflektert om valg Lin. :)
Lise’s last blog post..Fun in a box

Interessant!!!!!
Får meg til å tenke på det som skjer når man får dommen “varig ufør”. Som om livet er slutt. Mange har det slik. Selv om man på forhånd vet at dommen er uungåelig. Man venter kanskje i flere år på at Nav endelig skal forstå det og ta det på alvor. Likevel er det som om livet tar slutt!

I hvert fall må man begynne på nytt. Leve livet på en ny, annerledes måte enn da man var arbeidsfør.En viktig forandring som skal bearbeides og integreres. Hvis det er mulig, da…

Viktor Viktorsen’s last blog post..Innfri NAV-søknadene!

Viktor: Det er nok litt av en omstilling, ja. De jeg vet om som har fått “innvilget” varig ufør har også følt det som en dom. Og et nederlag. Stikk i strid med hva mange av dem anklages for av folks fordommer.

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)