Stjerne i boka!
I dag ringte telefonen. Ja, den har vel strengt tatt ringt flere ganger. Men i dag var det altså en telefon fra den nye skolen til den hypre tenåringen jeg er mamma til.
Og, med erfaring som mamma til et barn av den hypre sorten som kan finne på litt av hvert, så kjente jeg det jo. Den “Ånei, hva er det nå”-følelsen dypt nede i magen.
Vi har i grunnen ganske god erfaring med tidligere lærere, men det er som en refleks det her. Telefoner om sønnen kan være både og. Når man er litt hyper er det visst veldig fort gjort å gjøre ting som å vise rumpa si til resepsjonisten der man er på avlastningsopphold, har jeg hørt. Det går til og med rykter om at når man først er i gang med vise rumpa si til sarte resepsjonister og andre barn heier, ja så er det visst vanskelig å stoppe. Til tross for mange advarsler. Heldigvis er visst akkurat dette noe man vokser av seg i god tid før man nærmer seg tenårene.
Allikevel… alt kan skje.
Så da telefonen kom i dag, ja så stålsatte jeg meg litt for hva som ville komme etter at læreren hadde presentert seg og sagt hvilket barn det gjaldt.
Når man sitter der sånn. Og har trukket pusten dypt og stålsatt seg…
Da er det så utrolig godt å få høre læreren fortelle at “Jeg ringer bare for å fortelle at sønnen din var utrolig flink i dag. Han kom inn til alle timene som han skulle, begynte å jobbe som han skulle med en gang og gjorde en veldig god innsats.”
Tenk det. Vi har vunnet igjen. Vi har fått en fining av en lærer til sønnen vår igjen. En som skjønner hvor viktig det er å få høre om de positive tingene når man har litt fartstid med telefoner om opprørte resepsjonister og folk som river seg i håret mens ungen er “Emil i Lønneberget”.
Sønnen ble behørig belønnet da han kom hjem i dag. Det ble ekstratid ved dataen og mange lovord.
Og i mammaens mentale regnskap så ble det også en stjerne i boka til læreren.
Og en liten påminnelse om hvor viktige lærere egentlig er. For foreldrene også.
Innlegg som kanskje ligner:
- Det første karakterkortet
- Når læreren blir ufin
- Hva med barna?
- Testing og kompetanse
- Avslutningshelvetet
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Så herlig med slike stjerner i boka. Ta godt vare på slike stjerner. 
Tordenlill’s last blog post..Hva har røykeloven gjort?
Sånne innlegg varmer en lærer som har stor tro på å ta også de telefonsamtalene. Kanskje heller det, enn alle de samtalene om at “i dag har din sønn/datter gjort …” i de tilfellene der barna har litt mer uro i kroppen enn et gjennomsnitlig barn.
Det er godt å lese at dere har trukket vinnerloddet igjen
Frøken Fryd’s last blog post..Et lynkurs i small talk
Åh.
Det minner meg om at mine elever har en porsjon skryt til gode. For i år har jeg fått en klasse med veldig flinke, ivrige, pliktoppfyllende elever.
Å, nå fikk du meg til å ville realisere min evige drøm om å bli lærer… Har alltid sagt at jeg skal bli lærer når jeg blir ’stor’, men det er kanskje på tide snart? Er helt enig med deg, det er så mye snakk om dårlige lærerstand og klasser helt ute av kontroll, at man rett og slett glemmer å sette pris på de mange fantastiske lærerene som finnes der ute. Jeg vil bli en sånn en vakker dag, jeg vil, jeg vil!
Astrid’s last blog post..Bloggkoll?
Det er utrolig stor forskjell på lærere, og hvordan de håndterer barna. For ikke å snakke om hvordan barna håndterer dem.
Sånne telefoner er gode å få, når man er mest vant til den negative sorten:) Det er litt sånn at man til tider nesten ikke vil ta telefonen når man ser hvem som ringer. “Hva er det NÅ da?”
Gneis’s last blog post..På trening: