Challenge day - kunne det vært en idé?

I dag leste jeg denne artikkelen som drøfter bakgrunnen for at Finland nå har hatt sin andre skolemassakre på relativt kort tid. Og jeg bet meg merke til hvordan krisepsykolog svarte på et spørsmål og satte fingeren på noe også bl.a. Minneapolise har skrevet litt om i sin blogg. Nemlig hvordan skolene fungerer.

Sitat fra Dagbladartikkelen:

- Hvorfor tror du de finske drapsmennene har slått til mot skoler og ikke mot andre institusjoner?

- Av samme årsak som i USA. Skolesystemet legger ikke til rette for de som faller utenfor, og følelser stenges ute i stedet for å bli bearbeidet. Mange erfarer at de ikke blir verdsatt av klassekamerater og lærere, og dersom de tar opp et problem, behandles det insensitivt. Dette skjer fra man er seks-sju år til man når voksen alder. Samtidig er dette en lang periode av livet der man tilbringer mesteparten av all våken tid på skolen.

Dette minnet meg om et program som gikk for en tid siden. Jeg svitsjet kanaler og ble sittende og se på akkurat dette Oprah-showet. For der var det reporteren Lisa Ling som hadde laget en dokumentar om et program som brukes på forskjellige skoler i USA i dag. Nettopp for å få bukt med bl.a. skoleskyting og det som ligger bak.

Ja, jeg gråt. Pinlig å innrømme det, men det programmet rørte virkelig noe i meg. Det gjør det, når überkule tenåringer gradvis skreller av skallet og tar sjansen på å vise seg sårbare. Jeg skrev også om det i bloggen dengang.

Nå har jeg funnet et videoklipp som bedre enn meg kan forklare hva Challenge Day er og der bl.a. Alanis Morisette beskriver hva som gjør at hun støtter programmet helhjertet. Og klippet beskriver også litt om hva som skjer etter Challenge Day. Om det faktisk har effekt på lenger sikt også.

Så se det. Tenk litt på det.

Og kanskje det er nettopp en liten dose av nettopp dette som vi må sørge for for å forhindre flere skolemassakre? Kan vi ta med oss tankegangen bak Challenge Day i møte med “dagens ungdom” i større grad?

Muligens ikke som eneste løsning, men kanskje som en viktig del av arbeidet med å forhindre flere tragedier?

Og, for ordens skyld; Jeg snakker om forebygging her. Ikke at man skal stå med et fårete smil og tilby en klem når noen kommer for å drepe. Så naiv er jeg tross alt ikke.


Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Supert at du la frem denne videoen. Sterke greier!

Ja, jeg syntes også det.

Jeg ble satt helt ut. Fin liten filmsnutt med masse følelser og slikt. Kjempebra du la den hit.

Finner ikke noe videoklipp, men er veldig enig i at skolen som institusjon kunne gjort mye for å forebygge slike ting. Det er ikke snakk om barn som er født til å drepe, men barn som har hatt det så vanskelig i hverdagen at å ta livet av seg selv og andre føles bedre enn å skulle leve videre.

Minneapolise’s last blog post..Dårlig karma?

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)