Jeg burde ha holdt kjeft

Jeg lærer aldri. Det er det som er saken.

Når mannen kommer med komplimenter, så klarer jeg ikke bare å si takk. Jeg begynner å fiske etter utbroderinger som selvsagt skal være helt fantastiske. Kanskje synes jeg et kort kompliment blir for lite i forhold til innsatsen som ligger bak det som kommenteres. Særlig om det handler om at jeg har gått ned et tosifret antall kg i vekt.

Men jeg burde nok heller ha holdt kjeft. For jeg er dessverre også belemret med en ærlig mann.

Følgende samtale fant sted ved sengetid.

Mannen: “Magen din har blitt mindre.”

Jeg: “Åh? Sier du det?” *superkry*

Mannen: “Mm”

Jeg: “Hvordan da?” *fiske, fiske*

Mannen: “Nei, den har bare blitt mindre.”

Jeg: “Ja, men hvordan? Du kan ikke bare si sånt uten å si noe mer.”

Mannen: “Den er mindre. Før sto den litt mer ut sånn *viser foran magen*, men nå henger den liksom mer. Sånn som puppene. De har også blitt mindre.”

Jeg: “Takk skal du faen meg ha.”

Mannen: *sukker oppgitt*

Note to self: Når mannen gir komplimenter er det best å ikke dra på fisketur. Du vet aldri hva du får på kroken.


Innlegg som kanskje ligner:
    None Found

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Helt enig - det er best å la dem stoppe mens leken er god. Hihi.

Lilja’s last blog post..Ord og uttrykk

Lo godt nå, gitt. Var i lignende situasjon for noen måneder siden, da kiloene og tyteflesket var borte, bilringen fordampet og midjen igjen var midje. Svinset som den middelaldrende høna jeg er foran synsfeltet til min hjertenskjær (den astmatiske, snorkende, diagonalsovende femtiåringen jeg deler hus og seng med) i påvente av en bitte liten kompliment. Bare en bitte liten en, eller i det minste et glimt av anerkjennelse. Jeg var tross alt innmari stolt av innsatsen min og syntes en påskjønnelse var på sin plass.

Han gransket meg lenge og vel. Blikket gikk fra isse til tå og tilbake til hodet: “Harru fått skjegg, eller?”

Han er nå strøket fra julekortlista.

Å, dæven! *hiksteler*

Åh, huffda!!! *ler*

Ja, du kan så si. *snøft*

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)