Hvordan jeg har det?

Noen ganger mister jeg munn og mæle.

Ja, selv jeg. Hun med munndiaré og skrivekløe.

Ikke for det. Man har da tekster og tanker. Men de har plutselig blitt skjøvet tilbake til bakgrunnen. Uviktige. Usynlige, nesten. I forhold til de store, brølende tankene som ikke vil slippe taket. Ikke riktig enda.

Så da sitter jeg her. Og ser på deg.

Ser på det hvite feltet og markøren som blinker akkurat der jeg så gjerne skulle ha pøst på med tankene. Delt dem. Få dem ut og vekk fra de helspente musklene i nakken. Ut gjennom fingertuppene og ut til deg.

Kanskje ville de blitt mindre om vi delte? Kanskje ville de sluke meg litt mindre da?

Markøren blinker. Venter forgjeves.

Men jeg skjønner at du er der. Du som ville ha lest dersom jeg skrev.

Det er bare det at internett er stort og jeg er sårbar. Taus og sårbar bak automatiske fraser som avsluttes med kolon og en halv parantes.

Så hvis du spør, svarer jeg bare kort:

“Jo takk. Bare bra.”

Og smiler, for overbevisningens skyld.


Innlegg som kanskje ligner:
    None Found

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Oi.

Du vet hva du har å gjøre.

Jeanette’s last blog post..Bygg et nettverk rundt ungen din

Og ja - tro meg, jeg vet. Jeg har vært der også…

Jeanette’s last blog post..Bygg et nettverk rundt ungen din

Jeg må begynne å tippe lotto.

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)