Og så banner vi litt i kirken igjen, dere

Ja, kanskje ikke bokstavelig talt, da.

Men jeg har nå engang noen meninger som ikke alltid er like greit å si høyt når man jobber i helsevesenet. En av dem har jeg kommet inn på før og jeg gjentar det gjerne i anledning nok en nyhetssak om kutt.

Forskjellige yrker har forskjellige utdanningsløp og forskjellige ansvarsområder og de bør brukes deretter.

Som jeg skrev i posten om Ting du ikke bør si i helsevesenet.

For jeg tror virkelig at en av de store utgiftspostene i helsevesenet per i dag er denne tanken om at alle skal være “poteter” som brukes til alt. Gjerne høyt utdannede og relativt godt betalte poteter.

Når en spesialsykepleier bruker timer av arbeidstiden på kveldsvakt i helgen på å gjøre husarbeid til en timelønn på 299,- fordi man ikke lenger har nok støttepersonale og samtidig har en misforstått holdning om at dersom ikke alle gjør det samme så tror noen at de er bedre enn andre. Ja, så er det jammen ikke rart at det blir dyrt.

Når en legespesialist med lang medisinsk utdanning og høy lønn sitter og knoter for å skrive journalnotat istedet for å lese inn kjapt på diktafon og overlate tastingen til en superrask skrivesekretær…

Når en annen legespesialist bruker deler av arbeidstiden sin på å virre rundt på sykehuset for å levere en rekvisisjon fordi man ikke lenger har folk som kan ta seg av den biten og fordi man for guds skyld ikke må antyde at noen er annerledes utdannet enn andre.

Ja, så blir det også veldig dyrt. Og det blir mindre tid til andre oppgaver. Kanskje trenger man også flere spesialutdannede folk fordi de alle må gjøre de oppgavene støttepersonalet kunne ha gjort.

Det er bare det. At sier man noe som helst om dette så tolkes det gjerne som om legen, sykepleieren eller kanskje hjelpepleieren også, tror at h*n er noe. At det handler om å heve seg over. Realiteten, slik jeg ser det, er heller respekt for andres kompetanse. Legen som ønsker seg flere sekretærer på huset som kan skrive journalen pleier etter min erfaring ofte være en lege som innser egen begrensning og anerkjenner andres dyktighet. Min erfaring er det at det er de som skjønner hvor viktige sekretærer, kjøkkenassistenter, portører og renholdspersonalet er for driften. Og deres holdninger handler sjelden om at de er for gode til å gjøre alt selv, men at de ser at det å skulle være en allrounder går på bekostning av de pasientene man skulle ha behandlet. Og det går på bekostning av økonomien til helsevesenet som de ofte føler sterk lojalitet til. Selv om de altså kritiserer det.

Kanskje er det veldig fint og idealistisk at vi alle skal være høyt utdannede allroundere som “tar i et tak” og brukes som poteter. Men billig er det ikke.

Det er selvsagt også noen unntak på noen områder her. I psykiatrien kan f.eks. huslige sysler være en viktig del av samværet og miljøterapien rundt pasienter. Når ergoterapeuten tilbereder et måltid sammen med pasienter, så kan det like gjerne være utprøving, vurdering og trening. Slike ting.

Men slike prioriteringer bør komme ut av en vurdering av pasientens behov. Ikke fordi vi ikke innser viktigheten av støttepersonale og tror at det er likeverdighet vi prøver å skape når alle skal gjøre det samme og ingen skal få være spesialisten innen sitt felt.

Jeg tror at man istedet for kutt kunne ha kommet langt med å ta et oppgjør med nettopp denne kulturen.

Og det sier jeg helt uten å tro at jeg er bedre enn renholdere eller dårligere enn legene.

Jeg har bare en annen kompetanse.


Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Lin for president sier jeg bare! :) Vel… Jeg er ihvertfall veldig enig med deg. Og jeg har hørt leger si det samme, men bare en og annen, og bare i en bisetning.

Håvard Pedersen’s last blog post..Netcom ødelegger for iPhone

Ville berre applaudera denne! Eit problem vert det òg når denne praksisen fører til at eg som sjukepleiar får mindre tid til dei oppgåvene det berre er eg som kan gjera, og det går utover pasientane.

Monica’s last blog post..Det ein ikkje har bruk for …

Den som har beste kompetansen til akkurat den jobben, gjør den mest effektivt. Så jeg er langt på veg enig med deg. Vi må huske at det er bruk for alle isammfunnet, det gjelder å finne sin plass. Det er ikke sikkert at den er lik hele livet. Kompetanse kan skaffes på ulik vis og ulike områder. Alle har krav på respekt for sitt arbeid. Du er ikke mer verdt som menneske fordi om du har funnet din utdanning og kompetanse etter mange års studier. Har du hørt om livslønn?

Jeg er helt enig. Jeg har selv jobbet som “apparatleder” (det vil si “gjøre alt forefallende logistikkarbeid på røntgenavdelingen som ikke krever utdannelse-assistent”) ved et av landets største sykehus, og gjorde meg mange av de samme tankene. Det ER misbruk av ressurser å la en overlege henge opp en CT-serie på 20 bilder på en lysramme, når en ufaglært assistent med 130 kroner i timelønn kan gjøre det samme.

Nå har dette sykehuset gått over til et heldigitalt røntgensystem, og jeg vet at tanken var at apparatleder-gruppen skulle forsvinne helt. Jeg er ikke så sikker på at dét er god ressursbruk. Noen årsverk spart, joda. Men: Uansett hvor digitale bildene er; noen skal fortsatt sørge for at de kommer fra arkivet til riktig demonstrasjonsrom. Noen skal purre på tidligere røntgenbilder som ikke er blitt sendt fra andre sykehus i tide. Noen skal drive detektivarbeid for å finne (tilsynelatende) forsvunne røntgenjournaler… og så videre, og så videre. Eksemplene virker kanskje vel spesialiserte, men denne typen oppgaver fins det hundrevis, om ikke tusenvis, av på ethvert større sykehus.

Applaus! Det er meningsløst å sløse med penger på at over/feilkompetente skal slite med ting de ikke er spesialister på. En ting er den faktiske timebetalingen som burde vært høyere på slike yrker, en annen ting er at jobber man blir pålagt som går ut over egen stilling ofte fører til frustrasjon, stress, sykdom og det går gudsjammerlig treegt… Inn med dyktige sekretærer og annet støttepersonell, bare gi folk en lønn å leve av og muligheter for å spesialisere/etterutdanne seg etter hvert. Alle er ikke like gode leger og alle er ikke like gode portører…

Nemlig.
Jeg skjønner ikke hvorfor det er så innmari tungrodd å prøve å gjøre noe med dette. Og så synes jeg man veldig ofte blir misforstått når man prøver å si noe om det av folk som gjerne tolker det som om man tror en yrkesgruppe er viktigere enn en annen. Det handler jo først og fremst om å anerkjenne at alle er viktige på sitt felt.

Uten rengjøringspersonalet f.eks. ville et sykehus blitt stengt rimelig fort pga. hygienen. Da kunne man hatt så mange topputdannede leger som man bare vil. Vi trenger støttepersonalet. Virkelig.

Jeg tror du ville bli mindre misforstått hvis du var tydeligere på at økonomiske besparelser ikke er det viktigste. Gjenutbygde støttefunksjoner, og heving av status og lønn til et anstendig nivå på disse yrkene, vil ikke nødvendigvis bli billigere. Men vil trolig gi bedre helsetjenester, og derav følgende mindre press på dem, etter hvert. Så samfunnsøkonomisk vil det nok lønne seg.

Er ellers helt enig!

Titta’s last blog post..Ein pille for alt som er ille?

Hehe. Jeg tar nok ikke de helt store diskusjonene på jobb akkurat der jeg er nå, siden det jo er innen psykiatrien, og der er det jo litt annerledes. I tillegg har personlig egnethet veldig mye å si på tvers av fagkompetanse.

Men generelt sett så tror at det å få inn mer støttepersonale ville blitt mye mer effektivt, i alle fall. Nå har man jo rett og slett høyskole- og universitetsutdannede vaskefolk, portører, sekretærer osv. med tilsvarende lønn. En debattant i en diskusjon jeg leste en gang fortalte om sin sykepleierarbeidsdag og skrev at “jeg er rett og slett en godt betalt, høyskoleutdannet vaskehjelp store deler av arbeidsdagen min”.

Og det er jo ikke at de er for fine til å gjøre slikt, men fordi det jo tross alt koster en del å ha x antall av dem på jobb samtidig når man kanskje kunne ha hatt færre og heller flere av de som har kompetanse til sekretæroppgavene osv. 2 pleiere og 1 “avdelingshusmor” istedet for 3 pleiere, for eksempel. Man kunne kanskje spart noen hundrelapper på en sånn vakt?

En annen ting er jo at man også bør anerkjenne oppgavene som gjøres i seg selv. Det er jo tross alt ikke alle som er effektive og gode på å skrive. Det er ikke alle som har oversikt over hvor man finner hva.

La heller folk få spisse seg litt i det de er gode på og utdannet til, og anerkjenn deres kompetanse. Enten det handler om å sørge for næringsrik og riktige mengder med mat til pasientene (matbestilling etc.) eller gastrokirurgi.

Heldigvis hørte jeg et foredrag for en tid siden at arbeidsmarkedet nå snur trenden der alle skal være poteter, til å heller handle om at folk skal få videreutvikle det de er gode på til bedriftens beste. Måtte denne trenden nå helsevesenet også. Men da må man jo innse at det er forskjeller.

Jeg synes f.eks. at det er trist når det er så vanskelig for hjelpepleiere å få jobb fordi alle nå skal ha sykepleiere overalt.

Det er kanskje en ulempe å si det siden man muligens bør slåss for å påpeke egen yrkesgruppes fortreffelighet, men jeg har truffet for mange knalldyktige folk med annen utdanning til å ikke være såpass ydmyk.

Meget godt observert. Jeg har selv altfor lang utdannelse og opplever daglig at jeg må gjøre sekretærarbeid for våre sekretærer og annet støttepersonell (utfylling av byråkratiske skjema etc). Jeg har 10 år lengre utdanning og 3 ganger så høy lønn og dessuten bruker jeg 3 ganger så lang tid fordi jeg må lære meg allverdens program, prosedyrer og regler etc som støttepersonalet kan på fingrene. Sum: 6 ganger så dyrt for arbeidsgiveren pluss at jeg blir dritsur.

Konrad’s last blog post..Leftpunch - saken henlagt

Jeg har snakket med mange leger, sykepleiere, barnepleiere, renholdere, portører, lab.-mennesker, jordmødre, spesialister, overleger, ledere, fysioterapeuter, ergoterapeuter oa. om nettopp dette.
Det er et samtaleemne som er oppe på vårt sykehus i alle fall, og der er de fleste faktisk enige altså, med deg, og med meg, og med hverandre.
Men de sier det kanskje ikke så høyt.

Det er nettopp det. Jeg har jo sett at det ofte blir surmuling over f.eks. “sykepleieren som tror h*n er for god til å gjøre ditt og datt”. Resultatet er gjerne ferske sykepleiere som løper beina av seg og ikke rekker over alt og noen ganger også mer erfarne som har akseptert at man ikke får gitt sitt beste til pasientene bestandig.

Dersom en av mine pasienter trenger tett oppfølging så føles det håpløst å ikke kunne fokusere på det fordi søpla skal tømmes, en seng skal rengjøres, kaffe skal traktes og mat skal tilberedes. For å ta et eksempel. Et annet er der man skal legge i og/eller kontrollere medisiner og har tidspress fordi man må ta oppvaska etter et måltid. Måltidet er viktig. Hygienen er superviktig. Men det er også det å ha tid og ro nok til å gjøre en grundig jobb med å forsikre seg om at alle pasienter får riktig medisin i rett dose og følge med mtp. bivirkninger. Eller effekt, for den saks skyld. At man kan observere, prate med og rapportere om medisinen som gis hver dag i store doser har noe for seg eller ikke.

Jeg tror man noen steder tenker at “alle skal ta i et tak” og setter likhetstegn mellom det og at “alle skal gjøre det samme”.

[...] skattepenger brukes for å opprettholde en kostbar “vi skal alle være poteter”-kultur i bl.a. [...]

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)