Svenskene gjør det igjen
“Hva da?”, lurer du kanskje på.
De drar fra oss, vel!
For en stund siden sendte jeg inn et par tekster til forskjellige blader, etter å ha blitt oppfordret til det flere ganger. Og nei, vi snakker ikke om mamma denne gangen. Jeg snakker om folk som liker det jeg skriver, småbarnsforeldre og andre som mente at dette var noe de hadde likt å lese også utenfor bloggen.
Jeg var i det blakke hjørnet, så jeg tenkte at det skader jo ikke å prøve. Så jeg prøvde.
Resultatet ble ganske nedslående. Ikke for det; jeg føler slett ikke at jeg er særlig over novisestadiet når det gjelder å skrive. Jeg bare elsker det. Og det er ikke en fremmed tanke at jeg rett og slett ikke var god nok. Sånn i ærlighetens navn.
Men noen sa noe til meg senere som jeg tror også har noe for seg. Nemlig det at her i Norge så må man ofte ha kjendisstatus på et annet felt før man i det hele tatt blir vurdert. Du må være noen. Du bør ha vært i Se&Hør. Vært på tv. Intervjuet på radioen. Du må ha kjendisfaktoren.
I Sverige er det derimot litt annerledes. I alle fall ser det slik ut fra utsiden. Det virker som om svenskene har fått øynene opp for at bloggere faktisk er noen å regne med. De er ikke nødvendigvis journalister eller forfattere. De prøver heller ikke å være det. De blogger. Det er noe i seg selv. Og de består ofte av nettopp de avisene og bladene prøver å nå. De er lesere og skribenter. Og de har meninger.
Mange aviser og nettsteder har Twingly-funksjon. Svenske Lindex har vært tøff nok til å plassere det i sin nettbutikk. Snakk om å vise seg åpen for tilbakemeldinger, da! Her snakker vi om å kommunisere med folk fremfor å sitte høyt oppe på en pidestall og fjerte ut en og annen artikkel til almuen. Toveiskommunikasjon er visst in, har jeg hørt.
Og det har de tydeligvis skjønt i Sverige.
Se bare på min printscreen av oversikten over Twingly-partnere. Hvor mange norske flagg ser du?
Den ene norske som bruker denne funksjonen er Dagbladet. Og som blogger så har jeg også god erfaring med dem, da denne bloggen ble omtalt i et leserinnlegg der. Jeg har inntrykk av at Dagbladet faktisk ligger litt foran andre medier her i landet når det kommer til synet på bloggere og fremsynthet nok til å bygge en relasjon med dem.
Men tilbake til dette med at norske medier generelt sett ser ut til å henge etter når det gjelder blogging. Det er ikke bare på Twingly-bruken man ser dette i Sverige. Bloggere får faste spalter i øst og vest, virker det som. Og foreldrebladet “Allt om barn” jakter nå aktivt på spaltister blant sine lesere. De inviterer bloggere og andre til å komme med bidrag.
Du trenger ikke å være kjendis. Du trenger ikke å være tidligere Miss Universe. Det de ber om er det som i alle fall jeg synes er viktig. Nemlig at du kan skrive.
Og mens en del norske og etablerte avisskribenter syter med argumentasjon på “pappaen min er sterkere enn pappaen din”-nivå, så virker det i alle fall som om svenskene har kommet lenger på også det feltet. Både når det gjelder mammablogging og annen personlig blogging, og når det gjelder mer debattinnlegg-lignende blogging. Relasjoner bygges. Man prøver nye ting for å koble seg til bloggosfæren.
Jeg for min del synes at en god del blader og aviser hadde blitt ganske så mye mer interessante å lese dersom man lot flere “vanlige” folk komme til orde. Som for eksempel bloggere.
Les også: It’s a man’s world - også i bloggerverdenen
Innlegg som kanskje ligner:
- Dette kan faktisk bli veldig bra, tror jeg
- Lindex får øynene opp for bloggere
- Noen bare har det
- Bloggkommentarer
- It’s a man’s world - også i bloggerverdenen
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Jeg lurer vel egentlig litt på hvordan du har sendt inn disse tekstene, jeg da. Til hvilke blader, i hvilket format og på hvilke premisser, altså. Det er ganske stor forskjell på bloggsjanger og bladsjanger i så måte. Klassiske bloggposter egner seg best som leserinnlegg, og betaler som sådan ikke ei krone. Artikler betaler (og ofte godt), men bør avtales på forhånd og utformes litt annerledes enn en typisk bloggpost.
Jeg har vel stikk motsatt utgangspunkt: Jeg har levd av å skrive (for aviser og blader) i over ti år, men er relativt fersk i blogguniverset. Jeg ser at det er to veldig, veldig forskjellige universer, med forskjellig språk og fremgangsmåter. Hvis du vil ha tips og innspill i forbindelse med bladuniverset, kan vi gjerne mailes.
Hanne’s last blog post..Fredagsdiktet: Sommerøya
Hanne: Åh, gjerne! Det hadde vært morsomt å finne ut litt mer om det. Jeg sender nok en epost med tid og stunder.
Og du har nok rett i at det er to forskjellige ting. Når jeg har prøvd å skrive en “feature”-lignende greie så merker jeg at jeg er veldig ny og utrent. I tillegg så beveger jeg meg nok på novisenivået generelt sett også. Men jeg har noen fordeler. For det første liker jeg å skrive. Og for det andre så er jeg interessert i å lære “håndtverket”.
Det jeg sendte var en epost til F&B og spurte om de kunne bruke noe av det. Svaret var at de hadde nok spaltister. Altså plasserte de meg nok i den boksen der, noe som stemmer litt med den bloggformen jeg er vant til. Og jeg hadde jo ikke tenkt slik om teksten, egentlig. At man måtte ha egen spalte for slikt. Da har jeg jo min egen “spalte” her. 
Det jeg mener med norske medier i forhold til svenske er vel nettopp hvordan de svenske ser ut til å henge mer med.
Eksempel:
Foreldre og Barns nettside
Det er den typiske enveiskommunikasjonen som man er vant til.
Og så ser man på Allt om barn sin bloggseksjon. Eller utlysning av “skribentstilling” blant leserne, som jeg lenket til i innlegget.
I Norge virker det som om man fortsatt henger igjen i den greia at man må være kjendis først. I alle fall dersom man skal skrive noe blogglignende. Man ser kanskje på det som kjendisstoff? At folk vil vite nøyaktig hvordan Pernille Sørensen har det når hun er fyllesyk eller noe?
Mens de svenske mediene har innsett at helt vanlige mennesker blir lest av mange fordi de faktisk skriver godt. Skrivingen er et poeng i seg selv. Og folk synes faktisk at det er interessant.
Jeg vet i alle fall at jeg hadde besøkt F&B sine nettsider langt mer om det var noen utvalgte leserblogger der. Og jeg vet at mer leserprodusert stoff ville ha gjort bladet mer interessant for min del.
Jeg sitter og lurer litt på hvorfor blogging vekker så mye irritasjon og tydeligvis provoserer en del i etablerte media. Jeg lurer på om det ikke er fordi de er vant til enveiskommunikasjon og nå begynner plutselig leserne å svare i all offentlighet via bloggene sine. At de rett og slett ikke er vant til denne kommunikasjonen i retur.
Jeg vet ikke. Rart er det i alle fall. Og veldig synd, siden det er så mye bra i blogger rundt omkring.
Det er et veldig interessant tema dette, hvorfor satser ikke norske medier og bedrifter mer på relasjon med bloggere og toveiskommunikasjon? Det kan virke som om det enda ikke er åpenlyst hvor forskjellig blogging er fra usaklige nettdebatter fulle av personhets som man kjenner til fra før.
Jeg håper at dette er noe flere bedrifter får øynene opp for at dette kan være en mulighet for dem!!
Cat’s last blog post..Hmm…
Helt enig!
Helene’s last blog post..Farsdag?
Sant det! På tide at Norge åpner øynene for bloggere. Er jo drøssevis av flinke skribenter her
Jannekake’s last blog post..No more 1MK