Nu er også mor på twitter
Det tok sin tid. Jeg aner ikke hvordan jeg skal bruke det og sannsynligheten er der for at jeg ramler av like kjapt som jeg gjorde med Facebook.
Jeg har i alle fall lagt det inn i bloggen (se menyen) og lurer veldig på hva som er neste trinn. Og om det egentlig var så veldig lurt å twitre når man allerede er hardt rammet av nett-tourettes og kladder og preview-funksjoner er min venn. 
Så nå kan jeg terrorisere bloggerbyen selv fra hytta. *ond latter*
Tudelu!
Innlegg som kanskje ligner:
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Du måtte, måtte du ikke?
Når jeg har vært innom twitter tusen ganger men tenkt at “jeg kjenner jo ingen som bruker det”
Og vips, så ble du liksom alibiet mitt.
Hrmf.
sylvia’s last blog post..Man må ikke “tåle såpass”
Hehe.
Jeg har heller ikke skjønt det helt store med Facebook.
Jovisst er det kjekt å hilse på gamle kjente, men utover det? Jeg skjønner det ikke helt.
Men det kan jo hende twitter er gøy, tenker jeg. Jeg må liksom prøve. For sikkerhets skyld.
Jeg har lagt deg til (kjemikeren), men må innrømme at jeg har heller ikke helt sett poenget enda, selv om jeg nå har vært en “twitrer” i en måned eller så.
Føles egentlig litt meningsløst, men jeg hører andre skryte, og vil ikke være uttafor. (Men nå har jeg jo ikke kommet meg på Facebook enda, da, så jeg er vel uansett uttafor.)