Fjortisen - en rebell

Det er ikke så lett å fange ham i et bilde for tiden. Fjortisen. Eller “fange” ham i en klem, for den saks skyld.

Men noen ganger kommer klemmene spontant. Som når jeg på lønningsdagen min stikker innom Narvesen på vei hjem fra jobb og har med et flunka nytt Illustrert Vitenskap til ham. Sånt blir det spontane og gode klemmer av.

Eller når han får med litt penger for å kjøpe lunsj på skolen en og annen fredag, slik mange medelever gjør hver dag. Fjortisen synes fredager er fine sånn.

Her om dagen satt vi og åt middag. Fjortisen satt og pirket i maten og til slutt måtte jeg jo spørre hva som var i veien. Følte han seg dårlig?

Fjortisen: “Nei”

Meg: “Men hvorfor spiser du nesten ikke, da?”

Fjortisen: “Fordi at jeg ikke spiser kjøtt.”

Meg: “Åh? Jammen… Men hvorfor ikke det, da?”

Fjortisen: “Jeg spiser ikke kjøtt av samvittighetsgrunner.”

Meg: “Jammen…jammen…”

Fjortisen: “Jeg synes det er galt å spise dyr.”

…sier han med et usikkert og prøvende smil, men allikevel så overbevisende.

Så der er vi nå.

Mannen girer seg opp prater og prater om viktige proteiiiiner, mens sønnen med usikker ro (ja, det finnes for nå har jeg sett det), står på sitt.

Selv har jeg funnet frem ernæringsbøkene mine fra studiet og sagt at sønnen er nødt til å vite hvordan han skal sørge for å få i seg de næringsstoffene han trenger på andre måter. Selv om han sannsynligvis er den sunneste av oss to, må jeg nok innrømme. Men allikevel. Vi har en far i huset som gisper “proteiiiner” og “barn i vekst”, så dette må gjøres både ordentlig og betryggende for pappaen.

Og innerst inne så kjenner jeg at jeg er litt rørt.

Tenk det. Store, fine gutten min har tatt et standpunkt. Har tatt et eget valg om hva som er rett og galt i hans verden og bestemt seg for noe.

Om det varer vet jeg ikke. Det er ikke slik at det kun er lov å bestemme seg for noe en gang her i livet. Man kan bestemme seg for noe annet senere om man vil.

Men akkurat nå har han tatt et standpunkt og en beslutning om at han skal være vegetarianer. Mens jevnaldrende smugrøyker bak skolen, velger han en kjøttfri tilværelse.

Og jeg blir løvemamma som bredbent står foran mannen med hendene i siden og forteller at han kan bare våge å overkjøre fjortisen på dette. Det er viktig å ha egne standpunkt.

Så jeg stiller krav til sønnen. Om at han må sette seg inn i dette. Sette seg inn i hva han trenger av næringsstoffer og hvordan han skal få i seg dette. Jeg leser meg gjerne opp på emnet selv, men sønnen skal delta. Og det gjør han. Han leser vegetarkokebok, undersøker på nett og går virkelig inn for dette nye prosjektet.

I mellomtiden tenker jeg at vi i tillegg til noen nye matsorter godt kan kjøpe inn litt gaffa-tape. For å stoppe kjeften på den bekymrede far og den evige kaklinga om proteiiiner.


Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Selv kan jeg ikke se for meg en tilværelse uten kjøtt. Er altfor glad i det…

Syns du handlet veldig riktig her! Bedre å inspirere til selvlære om temaet, enn å kritisere valget han har tatt.

Det er slike ting jeg ønsker min far kunne gjort med meg når jeg hadde ønsker og tanker om ting.

Pejyuu’s last blog post..Terrorhysteri… igjen!

Åh, skulle ønske mamman min tok meg seriøst når jeg også valgte å bli vegetarianer når jeg var ungdom. Uheldivis ble det lokket med hytteturer og pølser ofte, og jeg var et svakt,svakt menneske. Jeg syns det er flott om han klarer å holde på dette en stund!

Selv tåler jeg faktisk ikke kjøtt, men har alikevel et flott liv alikevel. ;) Finnes mange fantastiske vegetarretter. Har faktisk selv disket opp med mat hvor de som har spist ikke en gang har tenkt over at det var kjøttfritt.

Vet ikke om du kjenner til de store kokebøkene? Jeg har den orange som heter Den store vegetarkokeboka. Anbefales på det sterkeste, den er kjempebra. Ellers kan du kanskje kikke i bøker på biblioteket, de har sikkert noen vegetarkokebøker der.

Proteiner er det minste problemet. Spiser sønnen din egg og melkeprodukter er det jo masse proteiner der. Ellers er det flust med proteiner i kikerter, bønner og linser. Utrolig hvor mye god vegetarmat man kan lage med det!

Har du lyst på tips og råd ellers, pekere til hjemmesider og sånn, send meg en e-post, adressa finner du på bloggen min. :)
Elin’s last blog post..Hurra for Paddington!

Har ikke spist kjøtt på mange år nå. Det som forundrer meg når jeg ser tilbake på kjøtt-eter-tiden er hvor lite KONSEKVENT man var som kjøtt-eter.

Man kunne spise kylling, men ikke katt - ku, men ikke hest o.s.v.

Ja, jeg må i alle fall prøve å sette meg litt mer inn i dette. Den store vegetarboken er den sønnen sitter med nesa i om dagen.

Og inkonsekvent, ja. Man er nok det. Å spise hund eller katt er liksom helt feil, men kylling er ok. Jeg føler det sånn jeg også, uten at jeg vet hvorfor.

Når det kjem til slik utvelgelse, er vel vegetarianarar like lite konsekvente? Dei eter salat, men ikkje mose. Epler, men ikkje bark.

Den store vegetarboken er veldig bra. Også har de en på helsekosten som jeg ikke for alt i verden kan huske navnet på, men den er også bra.
Jeg synes han er tøff jeg, og flott at han står på sitt valg slik!
Jeg hadde noen år hvor jeg nesten ikke spiste kjøtt, bare fordi jeg ikke var så glad i det, og det gikk fint med meg. Egg, melkeprodukter, bønner, linser, kikerter og tofu. Man kan leve fint på det.

Den store vegetarkokeboken, mente jeg.

Bønner, linser og kikerter kunne vi nok trengt å spise mer av her i huset uansett. Selv om det blir stadig mer av det, så er det lett å glemme en igrediens man ikke er så vant til.

Utrolig bra innlegg.

Viljar’s last blog post..Fascistene marsjerer igjen!

Tusen takk! :)

Eg syns du skal spørre han om det er greit med fisk. For då blir det mykje lettare å ete det ein skal. Fisken er jo verkeleg fri før den blir fanga, og forskarane meiner dei ikkje føler smerte eller angst når dei blir fanga og drept.

Dersom det er slike ting han tenker på.

Nokre blir liksom meir og meir ekstreme, etterkvart som dei forsøker å vere konsekvente. Blir veganar, og tåler ikkje at resten av familien har sko eller tøy med skinn, skal ikkje ha nokre animalske produkter i nærleiken av samme steikepanne som tofuen osv.
Då får ein ein vanskeleg periode som familie, og som vegetar.
Men det må vere utruleg fint som mor å komme dit at fjortenåringen blir politisk/engasjert i verda rundt seg, og ikkje berre opptatt av at foreldra er kårni.

Heia!

Avil’s last blog post..Byssan lull (add. lyrics)

Tusen takk for tips!

I dag ble det fisk til middag. Det tror jeg hele familien har godt av å spise mer av. Og sønnen var skikkelig imponert over å ha fått mattips av en fantasyforfatter. Hvordan kunne han da la være å spise maten sin, liksom? ;)

Bare husk at vegetarianere ikke spiser fisk. Fisk er kjøtt. Har man et vegetarisk kosthold men i tillegg spiser fisk, så er man pescetarianer, ikke vegetarianer. Dette er litt viktig å huske på, for det er så ofte folk går utifra at vegetarianere spiser fisk, noe de jo slettes ikke gjør. Å servere en vegetarianer fisk synes jeg er litt respektløst, faktisk.

Elin’s last blog post..Katten stryker seg inntil oss av Kjersti Ericsson

Aha!
Det var godt å ha i bakhodet. Sønnen selv sa seg enig i at fisk var ok for hans del, da.

Så flott at du oppmuntrer fjortisen din til å tenke selv, og til å lese mer om vegetarmat og kosthold :o)

Er også vegetarianer, og proteiner er ikke noe problem så lenge man spiser variert. Og så er det jo mye proteiner i egg, melkeprodukter, belgfrukter, soyaprodukter, Quorn (nytt i Norge, du finner det på ICA - laget av sopp men smaker “kylling”, Quornbitene steikes og kan brukes i gryteretter, i pitabrød og fajitas, i wok…proteinrikt og sunt!)…

Lykke til! :o)

M’s last blog post..Roasted beet salad with goat cheese and walnuts

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)