Bloggmisunnelse
Ok, jeg innrømmer det.
Jeg har vært skikkelig misunnelig. På noen bloggere. Regelrett grønn, kan man si.
I helgen har jeg vært på hytta. Jeg har hatt det veldig fint der. Ja, om vi ser bort ifra at mannen og svogeren hadde et mindre populært “Knoll og Tott”-påfunn som fikk meg til å ønske jeg hadde sendt mannen på avlastning og ikke sønnen. Men det får jeg fortelle om en annen dag.
Neida. Jeg har fått en hjerne som skriver hele tiden. Selv når jeg er langt unna dataen, så former det seg historier, blogginnlegg og annet rask i hodet. Ganske sikkert mye ræl, men jeg har da kost meg med en fantasi i farta mens jeg har sett gresset gro.
Og det var vel da jeg kjente misunnelsen komme krypende.
For foran meg lå det en jobbuke der man pines ut av sengen altfor tidlig om morgenen, har det kjekt på jobb men følger tross alt en annens plan nesten hele dagen og så kommer hjem med et hode så slitent at det ikke orker stort mer enn å klippe og lime noen matoppskrifter og ellers bare glo på tv.
I motsetning til fridager når jeg bare ikke klarer å bli liggende dersom jeg har en idé jeg vil skrive litt om. Jeg begynte å blogge for å trene på å skrive. Og jo mer jeg trener, jo mer fylles hodet “skrivetanker”. Altså idéer, formuleringer og ja… Det er blitt et slags dop.
Tenk på de som har dette som jobb, da! Ja, det tenkte jeg. Selv om jeg ikke engang er sikker på om jeg hadde hatt godt av å ikke komme meg ut og opp og treffe folk regelmessig. Slik jobben jo sørger for. Men på søndag, når en deilig hyttehelg nærmet seg slutten tenkte jeg på det. Tenk om jeg var Unni Lindell og bare kunne være på hytta med laptopen min og allikevel ikke sluntre unna.
Ok, så vet jeg jo et sted innerst inne at det nok ikke er så lett som i en dagdrøm der man ikke må vekkes brutalt av vekkerklokken og der “dagdrømmeriene” ikke bare er luksustid men noe man har som jobb. Jeg vet det. Men hvem er vel fornuftig og nyansert når man sitter på hytta og ikke vil hjem? Eller når man ser seg i speilet om morgenen og ser ren og skjær lidelse? (Ok, det er kanskje litt overdrevent, men når senga er god og drømmen var søt så virker det å stå opp som rene torturen.)
Så mens jeg sto der foran speilet og led og hatet, så kjente jeg misunnelsen sive frem. Misunnelsen overfor de som faktisk kunne ha blitt på hytta resten av sommeren med en laptop fremfor å dra hjem til hverdagen. Enten de var bloggere eller forfattere eller lottomillionærer. Og så ville solen alltid ha skint sånn passe, regnet kommet når jeg ville og jeg kunne ha sittet der og blogget litt gjennom late sommerdager i en sommerferie som aldri endte. Selvsagt ville jeg vært blond, slank og langbent også.
Noe sier meg at en pittelitt mer realistisk plan vil være å komme seg tidligere i seng om kvelden, sette pris på de fordelene hverdagslivet gir og heller kose seg med skriving på fritiden. Den ekte fritiden. Ikke den jeg leker at skrivefolk har hele tiden når jeg dagdrømmer.
Jeg vet jo tross alt bedre. Innerst inne.
Hva med deg? Hvordan ser drømmelivet ditt ut når du står der og lider på baderomsgulvet en mandag morgen?
Innlegg som kanskje ligner:
- Pingen som ikke virket
- Svenskene gjør det igjen
- Når bloggen blir et problem – for andre
- Jeg – en Idolreject
- Unnskyld!
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Hushjelp, gartner, god helse, og masse av tid til å planlegge og arrangere gøye sammenkomster og fester for gode venner og familie. Valgfri tid til å bruke på frivillig arbeid, og selvsagt masse penger til å gi bort til veledige formål, og til å betale for all morroa. *drømme*
Lise’s last blog post..Avskjeder
Jeg elsker jobben min, og ville ikke byttet denmot noe annet. Men jeg drømmer om et plettfritt hus. Jeg vil være en superduper hobbyinteriørdesigner, som lager små kunstverk av gamle møbler, og har tonn på tonn med ideer og tiltakslyst til å gjøre det bittelille ekstra med eget og andres hus. Men mine dager går bare bort i vasking av alles klær, rydding, trening (som jeg ikke kan nedprioritere, da går jo alle energien ad dundass) matlaging, mammatid med ungene og litt oppmerksomhet til mannen. Kanskje jeg slenger inn 10 min med en bok, blad eller tv-titting… Men det blir stort sett med det.
Kanskje egentlig livet hadde vært perfekt med en hushjelp?
Helene’s last blog post..Modellkarriere?