Unnskyld!

Ja, det er det jeg fikk mest lyst til å rope nå.

Det, og at alt sammen er mamma sin skyld. Du vet, hun som tviholder på illusjonen om at hennes datter er omtalt i Dagbladet. Jeg er kun et uskyldig offer midt i dette. Tenk på de stakkars små pikebarna som blir dratt med på missekonkurranser av sine overambisiøse mødre. Eller gutten med han som kalles “Idol-pappa’n fra helvete“. Tenk på de, dere. Sånn har jeg det nå. Jeg er bloggingens stakkars lille skjønnhetsprinsesse. Det er det jeg er.

Det nytter nemlig ikke å si et eneste ord om regninger og lignende ting lenger før hun drar frem denne skrivingen min og at man faktisk kan tjene penger på sånt. Det er mamma og en liten porsjon nysgjerrighet også. For hvordan funker egentlig sånne Adsensegreier? Og vil mamma roe seg ned når hun får høre at annonsene er på plass og taler sitt tydelige språk om at morsstoltheten nok har tatt av litt vel mye i det siste? Så kan jo jeg trekke på skuldrene og si “Jaja, det var dumt”. Og så sier hun “Uff ja. Dette var leit”. Og så snakker vi ikke mer om det.

Med mindre…

Jeg håper jeg ikke bryter noen superstrenge Adsense-regler her nå, jeg som allerede har fått FBI på nakken, men jeg har jo tenkt litt på dette med min kommende milliardærtilværelse som internettmogul. Minst. En tilværelse der jeg bare vaser på nett og folk plutselig bare får en uimotståelig trang til å kaste penger, diamanter og luksusyacht’er etter meg. Ok, kanskje båter blir litt tungt, da. La oss heller satse på roser.

Men poenget mitt er nå uansett at i denne høyst realistiske drømmen, akkurat som den der jeg vinner billioner i lotto mens jeg er på hytta, så får jeg endelig det jeg fortjener. Ja, for det har “bli-rik-uten-anstrengelser”-gutta sagt og da må det bare være sant. Du kan si mye om “tjen gullbarrer mens du sover”-gutta, men løgnere er de så visst ikke. DET er både mamma og jeg overbevist om.

Uansett, siden det jo er denne fantastiske årstiden igjen, der bilen truer med å dø som en annen dramaqueen og mannen selvsagt fortsatt KAN RUST! så tenkte jeg at jeg skulle prøve litt, jeg. Ok, så var det forferdelig vanskelig å komme over terskelen med å i det hele tatt ha reklame på bloggen. Ingen plasser er liksom gode nok. Jeg må innrømme at jeg rynker litt på nesa hver gang jeg ser denne reklamen. Ikke skulle den forstyrre innleggene. Ikke sidekolonnen heller, i grunnen. Over innleggene? Nei. Kanskje under? Ikke det heller. Aller helst skulle jeg vel nesten bare hatt den på dataen og sendt til folk via epost på forespørsel. Det ville vært diskrét nok, tenker jeg.

Jeg vurderte forresten også å teste ut en sånn adsensegreier på pengevett.info. Det er bare det at det er så sinnsykt dumt å ha en blogg der man understreker hvor dumt forbrukslån er og så ha reklame for nettopp dette. Eller andre lettvinte løsninger som virkelig trykker folk ned i hengemyra. Jeg får en del treff der fra folk som noen ganger er i deep shit økonomisk. Med andre ord; den hersens moralen kom i veien og Adsense ble derfor droppet på Pengevett. Bengt Scheldt fra Gjeldsofferalliansen sier det slik: “Veien til helvete er brolagt med kredittkort”. Jeg har liten lyst til å bidra til noe sånt. Jeg har liten lyst til å ha en nettside som anbefaler noe jeg ikke kan stå inne for.

See? Drittmoral.

Det blir nok det som kan stå i veien for min trilliardærtilværelse, føler jeg. Jeg får litt hetta av at Adsense skal fly rundt på sidene mine og kanskje plutselig tilby leserne noe skummelt. Som kredittkort. Eller narkotika. Eller kanskje prøver å selge deg avslørende bilder av Kåre Willoch. Hysterisk, sier kanskje du. Man kan aldri vite, sier nå jeg.

En annen ting er jo at jeg har skrevet om en del ting som jeg også diskuterer andre steder. Og siden jeg er latskapen selv, så slenger jeg rett som det er inn en lenke nå og da. Det er jo måte på hvor mange ganger man skal forklare hva guacamolesint betyr. Å ha en nettside med reklameræl, vil kanskje gi kvaler i forhold til det. Altså kan det hende bloggen min blir ubrukelig sånn sett. Samvittighetskvaler igjen.

Jo mer jeg tenker over det, jo verre synes jeg det er. Det føles som om jeg har tapetsert stua mi med den siste elkjøp-katalogen når alle vet at det er eggskallhvitt, Toscana og CaffeLatte som er tingen. Bare at dette er sånn reklame som altså lever sitt eget liv og plutselig kan komme til å by besøkende på et skudd til kaffen. I mitt hjem. Hjemme hos meg. Der folk skal slappe av og ha det fint. Og jeg kan ikke engang lage ordentlig kaffe.

Så du skjønner det, mamma. Jeg kommer nok ikke til å tjene store penger på denne bloggingen, uansett hvor ofte selveste Dagbladet “omtaler” meg. Men nå har jeg satt opp annonser så vi får det svart på hvitt.

Dere andre får bare bære over med meg en stund, og så fortsetter vi bare å blogge videre.

(Og nåde den som forteller mamma om Dooce. Jeg nekter å prøve å få sparken, altså!)


Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Å guri. Nå spør Adsense om mamma sliter med søvnen. *hikste-ler*
Dette prosjektet kan kanskje bli spennende på flere måter enn jeg trodde. *humre*

[...] nøyd meg med en lenke. Denne bloggeren har såpass peiling at jeg ville fått store problemer om mamma fant bloggen hans. Du vet, hun jeg prøver å overbevise om at de som sier man kan tjene penger på [...]

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)