Dissidenten Staff og Elisabeths ære
Fra Wikipedia:
Dissident er vanlig betegnelse på en person som aktivt motarbeider den etablerte oppfatning, politikk eller struktur i et samfunn eller en stat. Uttrykket er særlig benyttet for politiske motstandere av diktaturer, spesielt det tidligere Sovjetunionen og andre land i Øst-blokken. Av de mest kjente russiske dissidentene fra denne perioden var fysikeren Andrej Sakharov og forfatteren Aleksandr Solzjenitsyn.
I dag ser jeg at Staff er ute og provoserer igjen. Denne gangen ved å påstå at “Josef Fritz er en mann som verner om sin familie“.
Og jeg må innrømme at jeg blir både provosert og kvalm av uttalelsene hans. Jeg lurer på hvordan i alle dager han kan klare å tenke at de tegnene som jeg ser på som Elisabeths forsøk på å gi sine barn en best mulig oppvekst under umenneskelige kår, som omsorg fra mannen som sto bak det helvetet hun og etterhvert barna befant seg i. Staff kaller kjelleren for en helt grei, liten lavtaket leilighet. Og jeg kjenner at jeg får frysninger.
Staff er mannen som tilsynelatende har sett på det som sin livsoppgave å være samfunnets fremste og mest provoserende dissident. Han gjør meg forbannet. Rett og slett.
Og jeg tenker nok også tanken om vi virkelig trenger dette.
Knut Olav Åmås, debattredaktør i Aftenposten, er en av de som har stor tro på at vi trenger dissidens og ikke bare konformitet i debatter. Han har også skrevet en bok om temaet, som heter: “Verdien av uenighet. Debatt og dissens i Norge“, der han tar opp blant annet dette.
Selv ser jeg at dissidenter har sin funksjon.
- De får meg til å ta et kritisk blikk på egne standpunkt. Jeg tvinges til å tenke gjennom de opplagte standpunktene og utforske hvorfor jeg mener som jeg gjør. Eller kanskje også noen ganger å tenke mer nyansert eller forandre mening. Staff sine utsagn har som regel den effekten at jeg kjenner at jeg står sterkere på mine synspunkt. Det er med andre ord sjelden han “omvender” meg. Tvert imot.
- Trollet sprekker i sola. Det er ikke til å komme bort fra at det er mange forskjellige meninger ute og går. Også i vanskelige saker. Dissidentene som høylytt våger å si noen av disse meningene høyt, får andre til å gripe fatt i nettopp disse tenkemåtene. Antageligvis vil ikke Staff endre mening av argumentasjonen fra andre. Men jeg håper jo at det gjør noe med de som “tenker sitt” i det stille når det gjelder overgrep og lignende.
- Dissidenten setter noen ganger dårlige holdninger på spissen. Og ved å gjøre det så tror jeg mange med holdninger som heller svakt i den retningen forhåpentligvis våkner opp og tar et oppgjør i forhold til dette. Altså kan dissidenten like gjerne føre til at folk som ikke har ekstreme holdninger, men kanskje holdninger litt i skyggesonen, reagerer og selv tar et klart standpunkt mot ting som overgrep, vold, rasisme osv.
- De som rammes av f.eks. Staff sine påstander om overgrep og mishandling vil kanskje oppleve å se at slike tanker og holdninger blir motsagt på det kraftigste. Om 10 gamle tanter tenker at den fysiske avstraffelsen som skjer mot et barn i familien er greit, så blir det et stilletiende samtykke. Om en av dem faktisk sier dette høyt, så får kanskje barnet det gjelder, de 9 andre tantene og den som har slått høre et rungende motsvar. Noe sier meg at det for nettopp dette barnet kan være godt å få høre nettopp dette. For barnet selv er antageligvis smertelig klar over det stilletiende samtykket fra tantene og innbiller seg kanskje også at alle som ikke sier noe synes det er greit.
Dissidentene i samfunnsdebattene tvinger en til å ta et tydelig valg. Ta et standpunkt. Og de fører til at de “konforme” må jobbe litt for sine standpunkt. Etablerte sannheter blir prøvet og ofte blir de stående styrket igjen. Man bevisstgjøres i forhold til egne meninger.
Som sagt; Staff sine utsagn gjør meg ofte rett og slett uvel. Ofte forbannet også. Hans måte å bruke sin ytringsfrihet på provoserer ofte.
Men jeg håper at det at han er tøff eller dumdristig nok til å dra disse tanketrollene ut i sola vil gjøre noe. Gjøre noe med tankene til alle de som har sett bildene fra kjelleren Elisabeth og barna levde i, sett klistremerker på veggen, skammelen foran vasken og andre små detaljer som i mine øyne vitner om Elisabeths omsorg for barna. Gjøre noe med tankene til de som ser dette og tenker at “de hadde det jo ikke så ille, da”. For de finnes garantert! Min egen erfaring forteller meg at det er utrolig hvordan folk kan tenke for å prøve å skåne eget følelsesmessige ubehag av tanken på hvor ille andre har hatt det. Folk prøver å få verden til å henge sammen, og for noen er det en måte å gjøre det på. Fordi man ikke tør å se virkeligheten i øynene.
Ved at Staff nå sier ordene høyt og drar trollene ut i solen så gir det oss andre en anledning til å svare på nettopp disse holdningene.
Rungende.
Noen setninger fra artikkelen om hvordan Elisabeth og barna hadde det forteller meg mye om hvem omsorgen for barna kom fra.
Under den 35 kilometer lange kjøreturen med politibil fra atombunkeren til sykehuset på søndag, var guttene i den syvende himmel. De så ekte biler, som de bare kjente fra TV.
Oppe på himmelen hang en stor, gul ost som moren hadde fortalt dem om i eventyrene før sengetid.
Nå vet de at månen virkelig finnes.
Josef Fritzl fratok sin datter 24 år av sitt liv. Han plaget, slo, truet og voldtok.
Ikke la ham ta fra henne æren for at hun selv i en umenneskelig situasjon sørget for at barna fikk oppleve omsorg også. Han har fratatt Elisabeth så altfor mye som det er.
Æren for at barna opplevde små flik av omsorg i den kjelleren. Og kanskje æren for at de forhåpentligvis ikke går til grunne som mennesker.
Den tilhører Elisabeth.
Tillegg: Anathema har lagt ut en transkripsjon av Staff-intervjuet. Den setter en del av Staffs utsagn i sammenheng, i det minste.
Innlegg som kanskje ligner:
- Lille avis på nettet der - hvem er mest kynisk i landet her?
- Merkelapper og identitet
- Så godt at det nesten gjør vondt
- Barn som eiendom
- Ting jeg ikke forstår
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Staff er en syk, syk mann.
Bra blogg.
Kine’s last blog post..En bekjennelse og andre tanker sånn rett før eksamen
Med slike som Staff og andre av oss som ikke gidder å bry oss, eller rettere sagt er altfor feige til å “blande” oss inn, så er tragedien fullt mulig også her hos oss. Kjenner en som er blitt truet og trakassert av vaktmesteren i sameiet. Men det dysses ned. Folk forstår rett og slett ikke at ved å unnlate å gi mannen sparken, så forsterker de belastningen for offeret. Folk er generelt altfor feige! Og hva sier mannfolk når de blir konfrontert med at en kompis/bekjent/nabo driver psykisk vold? Jo: hev deg over det, tenk positivt, se en annen vei, eller enda verre: du lyver, du overdriver, han er jo bare godheten selv. Nei, for tenk det, han er ikke det så!
Viktor Viktorsen’s last blog post..Umyndiggjør fattige
Staff er ikke et godt menneske. Jeg ser du skriver mye som kan høres fornuftig ut, og du får det nesten til å høres ut som han utfyller en viktig rolle i samfunnet. Som da han sa at lommemannen ikke var noen big deal… Du kan filosofere og argumentere så mye du bare gidder, men sannheten er at Staff er en mediahore som utnytter folks hat til sin egen fortjeneste uten å tenke over hva ofrene føler.
Sørgelig at ukeslutt trekker inn en gammel, grinet, pervers, fossil som Staff i denne saken. Til det er saken alt for tragisk og alvorlig. Og tabloiden blåser selvfølgelig opp hans uttaleser både på VG`s og Dagbladet`s nettsider. Skulle tro denne saken selger såpass bra allikevel, at dette var unødvendig.Vi vanlig oppegående vet at Fritzl aldri får den straffen han har fortjent. Til det er han alt for gammel. Så rettferdigheten vil aldri seire.
I nevnte ukeslutt fikk Staff spørsmål om hvordan han ville ha forsvart Fritz. Det er her disse uttalelsene hans kommer fra. Han mener det sikkert også, det er ikke det, men likevel, intervjuet er vrengt og ødelagt av nettavisene (som vanlig).
Men, ja, helt enig. Vi trenger dissidenter. Det er godt for oss å anstrenge oss litt for å mene det riktige.
Lill’s last blog post..Den norske likhetsskolen
Jeg syntes også kommentarene hans så usmakelige ut når jeg leste dem i Dagbladet. Når jeg fikk lese alt han sa og sammenhengen, så det imidlertid langt mindre provoserende ut. Det var utformet som en forklaring på hvordan han ville ha presentert et forsvar. Og mye av det han sier ville være viktig å få fram for å kunne gi en rettferdig dom.
Ingen er _bare_ et monster, er hvordan jeg forstod ham. Selv et monster har menneskelige sider, og viser noen former for omsorg. Om du ignorerer det, så blir det ingen rettferdig rettsak.
Selvfølgelig er hva som har blitt gjort avskyelig. Men mens vi kan velge å bare høre på tabloidene, så kan ikke en dommer og jury gjøre det. De må vurdere hele bildet, og vurdere først og fremst hva som _faktisk_ har skjedd, men også hvorfor, motiver _og_ eventuelle formildende omstendigheter. Det er deres plikt. Og det er forsvarsadvokatens plikt å sørge for at det ikke presenteres et ensidig bilde av ham som kun et monster, men et bilde som inkluderer hans menneskelige sider.
Men la meg presenterer noen spørsmål for å illustrere poengene hans:
- Ville det ikke gjort NOEN forskjell på hvordan du ville sett på denne mannen om han lot dem leve i et mørklagt fangehull uten møbler i stedet?
- Var det ikke bedre for de barna han tok ut av kjelleren at han lot dem se dagslys og leve et relativt normalt liv?
- Ville det ikke gjort ting langt værre om han fortsatt å holde på selv når eldstedatteren til datteren hans var syk, i stedet for å gjøre hva han måtte vite ville gjøre at han ble avslørt?
Det veier ikke på noen måte opp for hva han har gjort. Men _noe_ betyr det. Han kunne ha vært verre enn han var. I noen tilfeller ville det ha vært enklere for ham å gjøre det verre. Han kunne kanskje ha opprettholdt det hele til sin død, for den saks skyld, og aldri fått noen straff, om han ikke hadde gjort hva han til slutt gjorde.
Hvor mye verdi det bør tillegges trenger jeg heldigvis ikke ta stilling til - du og jeg kan fortsette å ignorere det og se på ham som bare et monster om vi vil. Men _noe_ betyr det, og retten må ta stilling til om det betyr nok til at det eventuelt resulterer i en noe avkortet straff om/når han blir kjent skyldig.
Ja, det er en grusom, grusom sak. Denne saken har gjort at jeg har grått, det er det ikke ofte nyhetssaker gjør, neddynget som vi er i alle slags grusomme nyheter hver dag.
Staff er etter min mening en veldig provoserende person, ja. Jeg tenker som deg: hvordan kan han si noe som dette? Likevel er jeg enig i hans prinsipp om at absolutt alle har rett til en rettferdig rettergang. SELV om de helt tydelig er skyldige, SELV om de har gjort noe fryktelig, fryktelig fælt. Det er et av de prinsippene den vestlige staten er bygget på. Så kan man like det eller ikke.
Lill’s last blog post..Den norske likhetsskolen
Staff har mistet all sin kredibilitet. Enhver klient som velger ham må jo skjønne at det vil gå rett til helvete. Lommemannen tjente sikkert mye på at han tullingen der gikk ut og blotta seg i media med sine perverse synspunkter. Var mest sannsynlig grunnen til at han fikk sparken også. Mannen burde jo miste bevilningen sin, for det er jo klinkende klart at han ikke er ved sine fulle fem lengre. Pinlig…
Det er banalt å framheve at Josef Fritzl er et menneske. Josef Fritzl er et menneske som skal tiltales etter brudd på straffeloven. Monster i betydningen hybrid mellom dyr og menneske er fantastiske. De fins ikke. Men Staff minner om at også Josef Fritzl har en skyggeside.
Om barna til Josef Fritzl ble oppholdt i en fyrstikkeske så er det likevel en fyrstikkeske. Staff kunne forsvare det og. Fyrstikkesken, eller leiligheten, er ikke problemet. Det er handlingene Josef Fritzl skal svare for. Ikke leiligheten. Problemet er at det er et rom hvor Josef Fritzl har voldtatt og oppholdt sine barn i opptil 24 år.
Fengsel er en statlig institusjon med grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt. Det er banalt å minne om at Josef Fritzl ikke satte barna sine fengsel. I såfall måtte han innom politiet. Der var han ikke. Det er handlingene Josef Fritzl skal svare for.
Ikke at Josef Fritzl ikke satte barna sine i fengsel.
Josef Fritzl kremerte sitt eget barn, og Staff spør hva Josef Fritzl skulle gjøre. Ja, hva skulle Professor Andersen gjøre? Josef Fritzl skulle gått til politiet og melde seg selv.
Å gå til politiet å melde sine straffbare handlinger er ikke straffbart. Det er ikke det Josef Fritzl skal tiltales for. Det er handlingene mot sine barn han skal svare for.
Fritzl skal heller ikke svare for hjemmets lune. Han skal svare for handlingene sine.
Ingen skal dømmes for menneskelige trekk. Josef Fritzl skal anklages for brudd etter punkter i straffeloven.
Lin - og andre:
Det er ikke sikkert at Staff er den gode forsvarer for “hvem som helst”. Han var ikke det for en incestutsatt kvinne som drepte overgriperen: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2193561.ece
Sigrun’s last blog post..Ondskap og relativisme
Spm. er om ofrene er av samme oppfatning som Staff. Når man blir holdt fanget mot sin vilje, så blir det oppfattet som frihetsberøvelse og fengslet mot sin vilje, uansett om det er i en leilighet man holdes fanget i. Nå må Staff snart begynne å bruke hodet og fornuften. Man trenger ikke provosere til enhver tid.
Bare det at en mann har gjort sin datter gravid 6 ganger og har fått 6 barn, er noe av det kvalmeste jeg kan tenke meg.
Her setter du fingeren på noe av det samme som jeg har bitt meg merke i, Lin.
Det er tydelig at barna har fått omsorg - det er referanser til barnetegninger, til eventyr på sengekanten samt omsorg for dem når de var syke.
Dette er historien om en fortvilet mor som ble tvunget til å sette til verden syv barn med alvorlige fysiske defekter, hvorav to nå er døde. Hun ble tvunget til å føde incestbarn i ensomhet uten profesjonell hjelp, barn som det var stor fare for komplikasjoner med. Det er historien om en kvinne som ble voldtatt av sin far nesten hver dag i 24 år og som kun lot være å ta selvmord for å kunne ta vare på barna. En kvinne som hver dag måtte leve med klaustrofobi og frykten for at det kunne skje noe med faren slik at de ble levende begravd. Det er en historie om utrettelig omsorg og morskjærlighet under forhold som er så grusomme at vi ikke en gang orker å forestille oss dem.
“Månen er en gul ost,” fortalte hun barna sine. Det kan ikke stille Josef Fritzl i et bedre lys. At Staff i det hele tatt greier å se noe koselig ved det hjemmet, må han i så fall tilskrive Elisabeth alene.
Anathema’s last blog post..Transkripsjon av Staff-intervjuet
Anathema, denne kommentaren din er bare SÅ nydelig.
Sigrun’s last blog post..Ondskap og relativisme
Sigrun: 
Anathema’s last blog post..Transkripsjon av Staff-intervjuet
Signerer. Det har ikke noe med Fritzl å gjøre, men Elisabeth, den stakkars, stakkars damen.
Jeg skal ikke skrive noe mer om Fritzls rett til rettferdig rettergang. Ikke kommer jeg til å blogge om det heller (selv om retten er utvistelig).
Og Staff, mannen ER et monster, selv om han “tar vare på sine”, selv om han ikke har buret dem inne i et vått, rått og kaldt fangehull. Jeg forstår hvordan en forsvarer ville ha tenkt, men jeg hadde aldri kunnet være den forsvareren.
(Sånn bare for å gjøre meg klinkende klar).
Lill’s last blog post..Den norske likhetsskolen
Og jeg mente jo uomtvistelig, for å ikke virke dum, mener jeg.
Lill’s last blog post..Den norske likhetsskolen
Lin: Ja, la oss håpe det. Det er stygt gjort av media å kalle barn noe sånt.
Sigrun’s last blog post..Vakkert om tapre Elisabeth
Nei, “incestbarn” er ekstremt kvalmende brukt av presumptivt språkbevisste folk som journalister.
Jeg irriterer meg også ellers over hvordan mindre heldige barn av og til påsettes etiketter. “Overgrepsbarn” er brukt av Helsedirektoratet om barn som har vært utsatt for overgrep, og som nå skal få hjelp ved de såkalte barnehusene. Men overgrepene “tilhører” gjerningsmennene og -kvinnene, ikke barna de har forgrepet seg på. Jeg har vært utsatt for vold, men ingen kaller meg da en voldskvinne! “Rus- og psykiatribarn” er brukt av nettavisen Helserevyen om barn av foreldre med rusmiddelavhengighet og foreldre som er pasienter i psykiatrien. Men rusproblemene og de psykiske problemene er det disse foreldrene som “eier”, ikke barna deres.
Sigrun’s last blog post..Vakkert om tapre Elisabeth
For min egen del bruker jeg et ord som overgrepsoffer om meg selv. En av grunnene til det er at det ikke fins noe alternativt substantiv for det samme. En annen er at jeg synes det er viktig å vise at overgrep skjer og har skjedd meg - og at overgripere fins. Staff ønsker ikke at man skal bruke ordet offer, men uten ofre fins det heller ingen overgripere i samfunnet.
Å kalle noen “overgrepsbarn” eller andre -barn synes jeg er noe annet. For ordet barn betegner hele identiteten slik som mann eller kvinne. Med unntak av faste begreper med konvensjonelle betydning, da, slik som skolebarn.
Sigrun’s last blog post..Vakkert om tapre Elisabeth
Selv har jeg kommet fram til at ordet “utsatt” faktisk betyr det samme, rent bortsett fra at det ikke er noe substantiv (det finnes ingen synonymer til substantivet “offer”).
Å være utsatt for noe betyr å være offer for noe. Et ransoffer er utsatt for ran osv.
(”Offer” har også andre betydninger, men det har med helt andre kontekster å gjøre: At noe ofres. Å ofre til gudene. Eller at krig krever sine ofre.)
Det viktige er imidlertid at folk selv får bestemme hvordan de vil navngi seg selv og sin virkelighet.
Jeg var tidligere bruker av et senter som jobber med overgrep. Det irriterte meg fryktelig at det IKKE VAR LOV til å bruke ordet “offer” - ikke om meg selv engang. De ansatte ville altså bestemme hva jeg skulle kalle meg selv.
Men ikke tale om at jeg ville være OFFER for andres selvbestaltede definisjonsrett. Det var ansattes rolle som språkpoliti som gjorde at jeg sluttet å bruke senteret.
Sigrun’s last blog post..Kriminelt syk
Lin: Har du sett dette sitatet om Elisabeth Fritzl:
“Of all those Fritzl damaged, she was the only one to know she was a victim. If she can live with her children again, ‘it will be because of her desire to be a mother,’” (fra the Guardian).
Jeg regner med at den siste setningen henspiller på at hun beskrives som svært fysisk og psykisk redusert i artikkelen, slik at hun kanskje ikke blir i stand til å ta seg av barna senere. Det er for øvrig link til hele artikkelen i Dagbladet.
Men altså: Elisabeth Fritzl klarte mao. å skjule for alle barna at de var fanger der nede i kjelleren. Det er litt av en bragd. Jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere å forholde seg til denne historien. For hver dag som går kommer det frem flere og flere grusomheter, med detaljer om den nåværende allmenntilstanden til Elisabeth Fritzl og barna og utformingen av kjelleren.
Anathema’s last blog post..Hjemmekos for oss som ikke bor på Ullern
[...] eksempel på dette er mitt blogginnlegg om Dissidenten Staff og Elisabeths ære, hvor jeg som mange andre reagerte på Staff sine utsagn i forbindelse med Fritzl-saken i [...]
Flott innlegg!
Det kan av og til se ut som at det politiske korrekt er å være såkalt politisk ukorrekt.
Sigrun’s last blog post..“De svakes forsvarer”