Jeg elsker mappa mi!
Da jeg begynte å blogge var det fordi jeg savnet å skrive. Fordi jeg hadde lyst til å trene på nettopp det å skrive også. Og det virker som om tanker og idéer til tekst slett ikke er så samarbeidsvillige når det gjelder å komme en om gangen. De kommer i flokk. Så blir det stille. Før neste flokk kommer.
Har du det sånn også, noen ganger?
Hvordan forholder du deg til det da?
Jeg tror jeg har funnet en metode som funker ganske bra for meg. Og det er så enkelt at det er til å grine av med tanke på hvor mange idéer, tanker og formuleringer som har forsvunnet tidligere.
Det er rett og slett en mappe jeg har på dataen. I den oppretter jeg et tekstdokument for hver idé jeg får lyst til å utforske mer. Noen ganger står det bare et par stikkord der. Andre ganger er det en kommentar jeg har skrevet i en annen blogg, for så å innse at det ble litt vel mye off topic, men som jeg allikevel har lyst til å utforske videre. Noen ganger står det kanskje også noe om momenter eller kilder det kan være greit å trekke inn. Og disse tekstdokumentene kommer jeg tilbake til når jeg kommer på noe nytt, når jeg har grublet litt til eller kanskje bare når jeg oppdager noen som har sagt noe veldig lurt om akkurat dette temaet.
Jeg var ikke helt klar over hvor nyttig akkurat denne mappa kunne være før jeg pga. sykdom ikke kunne eller burde skrive så mye og lenge. “Hold armen i ro” er en kjip beskjed å få for en som elsker å skrive eller som rett og slett ikke klarer å holde kjeft om ting man engasjerer seg i. Det er jo måte på hvor interessant Oprah og Dr. Phil er i lengden når man er sykmeldt. 
Det var da jeg oppdaget hvor glad jeg er i mappa mi. Klipp, lim, grubling, omformuleringer og kanskje også koblinger mellom to forskjellige idéer som jeg ikke hadde sett før. Det var da jeg oppdaget at skriveprosessen er så uendelig mye mer enn akkurat tastingen på tastaturet.
Det handler slett ikke om at man MÅ skrive noe hver dag. Men det handler kanskje om at man ikke klarer å la være?
Uff. Nå blir jeg nesten redd for at jeg er den eneste som har det sånn og at jeg outer meg selv som en skikkelig tulling. Kanskje jeg er den eneste i hele verden som føler at skriving er en prosess man blir avhengig av å få en liten dose av hver dag?
På den annen side; noen ganger så er det nettopp de tekstene man bruker tid på å fordøye som tilsynelatende blir de andre setter pris på også. I dag fikk jeg spørsmål fra noen som ville bruke en av mine tekster i internundervisning innen psykisk helsearbeid. Forhåpentligvis ikke for å vise frem et eksempel på galninger på nett.
Hvordan har dere andre “skrivemennesker” det med sånne ting? Er dere klisterhjerner som bare skriver nesten i transe og uten å “tygge” på teksten eller hender det at dere også samler og lagrer tanker litt her og der etterhvert som de dukker opp, for senere bruk?
Innlegg som kanskje ligner:
- Kjære Internett. Hvordan får dere det til?
- Unnskyld!
- Jeg – en Idolreject
- Svenskene gjør det igjen
- 6 turn-offs for en bloggkommentator
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Hehe. Kanskje jeg gjør det.
Det var i alle fall ganske pyton å måtte holde en arm i ro en periode. Heldigvis har man to armer og en mappe med tekster man kunne ta i bruk. Så sånn sett var det nok lurt å ikke ha “publisert” alt man hadde skrevet tidligere.
Uff nei. Gi meg heller et brukket ben eller noe sånt.
Hos meg kommer det også i puljer. Noen ganger er det ganske stille, mens andre ganger strømmer det på. Det er jo en kreativ prosess, og slik er det jo med kreativitet: Den kommer og går, og når den først er der, så kan den være vanskelig å skru av. Jeg synes tipset ditt om en stikkordsmappe er genial. 
Lise’s last blog post..Engasjement hos 6 åringer
Jeg hadde ingen planer om å sende ut en post hver eneste dag, og jeg har fortsatt ikke som mål å gjøre det, men likevel så kommer det ut en stort sett hver eneste dag.
Jeg skriver i perioder, men noen ganger har jeg så mye å gjøre at jeg får ikke tenkt en tanke ferdig om ting som ikke vedrører jobben eller privatlivet mitt. Men når jeg har tid så kan det komme mye, og det blir gjerne plassert i wordpresskladden slik at jeg kan nå det når jeg vil og uansett hvor jeg er.
Hvis det ikke er dagsaktuelt så sender jeg sjelden ut alt sammen på en gang – jeg porsjonerer det ut over tid. Noen kvelder er det eneste jeg gjør på pcen å gå i bloggen, hente opp en post og trykke “send”
Jeg jobber sjelden frem postene mine over tid. Jeg skriver bare på et tema når jeg har lyst eller har noe å si – har verken tid eller ork til å sette meg ned for å forsøke å se om jeg har noe å si. Det fungerer ikke for meg. Så noen kladder kan ligge lenge – kanskje kommer de aldri ut.
Sissel’s last blog post..Han har sex med bilen sin
Vet ikke om du får med deg denne nå, men i hvertfall jeg har en slik mappe jeg også, og kjente meg godt igjen. Kunne skrevet dette selv.
Noen ganger blir det faktisk skrevet ned på iPod Touchen, som en note der, hvis jeg er ute foreks. eller har lagt meg om kvelden.
Sånn er det med slike skrivemennesker kanskje
Jeg husker jeg leste dette innlegget for lenge siden, og tenkte LURT! Men så fortsvant det, før jeg kom på det igjen i dag.
Jeg får mine beste ideer mitt på natta jeg. Dårlig tidspunkt, egentlig.
Og jeg er mest en spontanskriver. Jeg ser noe. Og skriver og skriver og poster og etterpå tenker jeg at ojsann, her kunne jeg nok sagt noe mer.
*trener*
poly’s last blog post..Barneutstyr man ikke visste man trengte
Du skriver “skriving er en prosess man blir avhengig av å få en liten dose av hver dag”. Der må jeg arrestere deg! Du skriver enormt mye hver dag. Ufattelig mye. Jeg forstår ikke hvordan du klarer det. Men du er vel kvinne – og kan gjøre flere ting samtidig. Det kan jo ikke vi som er menn gjøre
Ståle’s last blog post..Dagens reisebilde: Parktrapper snor seg i Luxembourg