Les selv: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/05/25/536194.html

“Mubashir avmystifiserer effektivt denne troen på at «ingen norske små guttunger hadde gjort noe sånt, de er opptatt med å spille fotball»(fra bloggen Fullt Hus).”

Cat’s last blog post..Noli me tangere

Som du sier, har kristendommen har tatt oppgjør med de tidligere verdiene, og er forbi det stadiet da kirken og staten i Norge i dag er mer eller mindre separert (selv om vi har statskirke, med diverse andre plikter). Problemet er at en del land og folk i den vestlige verden ikke forstår hvorfor land i ”Østen” ikke er på det stadiet som oss. Det har seg sånn at kulturer og historier er forskjellige, som igjen avgjør hvor i ”utviklingsstadiet” demokratiet i det enkelte landet er. På meg så virker det ikke som du tror at muslimer tar det oppgjøret mellom hverandre, noe som er feil. Selv om enkelte land med stor andel muslimer ligger etter i utviklingen av det vi kan kalle ”moderne”, så betyr det ikke at det er fravær av dialog og diskusjon blant de som faktisk er muslimer. Diskusjon finner sted blant muslimene innad i landet og på tvers av land. Dessverre tror jeg oppgjøret blant muslimer vil ta litt tid, spesielt ettersom de føler at de hele tiden må forsvare seg selv og sin religion. Jeg synes det er trist at man rakker ned på enkeltpersoner og drar alle under en kam, da man ikke viser forståelse, kunnskap eller respekt for det faktum at land, kulturer, historier, verdensdeler, religion ER i forskjellige stadier eller bare er ulike.

Tusen, tusen takk!

Jeg er nesten målløs av beundring.

Ja, jeg sier nesten. For jeg har da noe mer å si jeg også.

Jemini: Ang. det du nevner om fotballag etc. så tenker vel jeg at man ikke nødvendigvis trenger å kopiere absolutt alt for å være integrert. Jeg synes ikke at alt norsk er så fantastisk bestandig.

Nå skal det kanskje også nevnes at jeg er barnebarn av en innvandrer. Dvs. min polske/ukrainske bestefar ble tvangsflyttet til Norge av tyskerne da han som ung ble tatt fordi han løp med aviser til folk fra motstandsbevegelsen. Han var bare en unggutt, men var en av de heldige som overlevde arbeidet med Blodveien. Han skulle henrettes den dagen krigen ble avsluttet og var altså av de som ble reddet i siste liten. Han traff deretter min bestemor, og ble boende i Norge. Integrert som bare det. Han jobbet på Spikerverket resten av sitt liv og var den som alltid hjalp andre.

Polakker var den tidens mørkhudede innvandrere og han ble også behandlet deretter. Han lot det passere og fortsatte å passe jobben sin og hjelpe andre. Bestemoren min fikk også høre diverse kommentarer siden hun hadde giftet seg med en “utlending”.

Men jeg husker også et “Solidaritet-klistremerke” i deres hjem i tiden da Lech Walesa(?) var mye på nyhetene. Jeg husker polsk musikk på kassettspilleren når det var fest, og jeg husker juletrefester på Polonia (et møtested for polakker i Norge). Eller fremvisninger av gamle krigsfilmer for de eldre der. Jeg husker det å være liten unge omgitt av det polske språket når gamle landsmenn møttes (men kanskje ikke fullt så ofte i hverdagen?). Jeg husker bilder av paven og min bestemors røffe humor hva katolismen angår. Jeg husker å ha blitt sendt på feriekoloni til Zakopane og Krakow da jeg var ganske liten, for å lære polsk. (Jeg lærte å si at jeg ikke forsto polsk, å tigge etter godteri og å banne. )

Jeg husker også episoder som da min bestefar endelig fant igjen sin bror og de møttes igjen i en leilighet i Warzawa. De kom vekk fra hverandre som barn og nå var de altså der i bestefarsalder og holdt rundt hverandre mens de gråt i noe som for barnet meg virket som i timesvis.

Og jeg husker å selv ha gått i 17.mai-tog i en nydelig polsk bunad jeg var kjempestolt av og som mine medelever misunte meg.

Allikevel så er det mest norsk både han og andre i familien var. Norsk, med en stolthet overfor deler av sin kulturarv.

Bestefaren min var den som insisterte på at min mor skulle fortsette på skolen selv om hun hadde giftet seg. Han var på mange måter veldig forut for sin tid i forhold til både likestilling og synet på barn. Erfaringene som han hadde fra sin tid som fange av tyskerne overførte han til andre områder i livet. Som da han fortalte min mor og meg og mine søstre: “Ikke la NOEN ta fra deg stoltheten din”. Altså, ikke la noen knekke eller kue deg. For ham var det det som holdt ham oppe i fangenskap. For ham var det et råd han syntes var viktig å gi unge kvinner.

Uff, dette ble en avsporing. Men jeg tenker altså at det å være integrert og norsk ikke nødvendigvis må bety at man forkaster alt det gamle. Eller sin følelse av tilknytning til sin bakgrunn. Det gjelder, akkurat som det gjør med kristendom og norske tradisjoner, å ta med seg de riktige delene videre. Da kan det bli en berikelse.

En av de tingene jeg, som mangebarnsmor, f.eks. har satt pris på ved å f.eks. handle i den tyrkiske sjappa nede i byen, har vært måten man behandler gravide på. I en periode da jeg fikk flere barn tett og alle hadde noe negativt å si om det, så var det noe helt annet å handle der. “Er alle disse dine?” sa butikkmannen til meg. “Ja”, sa jeg og stålsatte meg for reaksjoner om hvor synd det var på meg og hvor sliten jeg måtte være, hvor dårlig råd vi måtte ha osv. Istedet utbrøt han “Da er du rik!”. Og jeg tror jeg kunne ha kysset ham der og da. At jeg i tillegg, som høygravid, ikke fikk lov til å bære posene selv men ble behandlet som en dronning helt ut i bilen gjorde selvsagt også sitt til at jeg hadde denne butikken som favorittsted.

Altså; det er ikke BARE negativt det som er vanlig i fremmede kulturer heller. Jeg tror det vil være positivt å ikke mene at folk skal forkaste hele sin kultur. Istedet synes jeg at man bør anerkjenne det som er bra og konkretisere hva man mener ikke er forenelig med det samfunnet vi ønsker å ha.

Ja, jeg ser det når et av nabobarna har et problem i forhold til stjeling hos oss. Jeg bekymrer meg når småtasser har som fremtidsdrøm å bli medlem av storebrors gjeng. Jeg blir irritert når en nabo driver pirattaxi-bedrift. Jeg blir bekymret når småunger løper rundt ute uten tilsyn til langt på kveld.

Samtidig så gleder jeg meg over en raushet mange fremmedkulturelle viser. Jeg beundrer den ståpå-viljen min manns kamerat har vist i å bygge opp en fantastisk god pizza- og kebabrestaurant med rent kjøtt og en kjøkkenhygiene som nesten overgår den vi har på sykehuset. Jeg stortrives med varmen, humoren og glimtet i øyet mange viser. Og den toleransen de viser overfor meg som har 5 barn.

Jeg tror det er viktig å skille mellom god og dårlig kultur. Ingen kultur er bare dårlig. Ingen er heller bare god. Heller ikke den norske.

Føler for en liten kommentar til dette med kultur kontra religion:

Når man sjelden snakker om kristen kultur når man kritiserer levemåter og tradisjoner som har utviklet seg i tilknytning til kristendommen, kommer det nok av at det stort sett er folk som selv befinner seg innenfor den kristne kulturkrets som står for den hardeste kritikken. Dermed sier det seg selv at det er den kristne kultur man kritiserer. I Vesten har vi tatt et helt nødvendig oppgjør med politisering av religion, kulturimperialisme, overtramp og undertrykkelse i kristendommens navn. Og selvkritikken er fortsatt levende. Dette er en pågående prosess og mange vil nok være enige i at vi har et stykke igjen.

Den katolske kirkes syn på abort og prevensjon taler ikke til kristendommens fordel, men det er da heller ikke mangel på vestlige kritikere av denne linjen. Heldigvis. Og det beklagelige er jo at dette synet på abort og prevensjon ser ut til å være enda mer utbredt blant muslimer. På disse områdene har vi sett en uhellig allianse mellom et par av de mest konservative katolskdominerte land og land der islam dominerer. Jeg velger bevisst ikke å bruke betegnelsen “kristne” eller “muslimske land”, da det etter mitt syn er forkastelig at flertallet i et land skal tre sin religions lover og regler ned over hodet på resten av befolkningen. Et legitimt styresett må bestrebe seg på at alle livssyn skal stille likt, du skal ikke føle at du får mer respekt eller større rom for utfoldelse om du tilhører en stor og selvhevdende verdensreligion enn om du har et lite lavmælt og kanskje ikke engang religiøst forankret livssyn.

Jeg mente det som et svar på noen anti-religiøse kommentarer jeg har sett lengere oppe på kommentarsiden. Selvsagt er det mer til saken en bare religion her, så det har du rett i. Jeg fikk bare ikke tid og mulighet til å utdype dette nærmere, da jeg var så ivrig med å komme med flere poeng. Jeg skulle, som du sier, sett de mer i sammenheng med den enkelte lands situasjon.

Jeg vil bare si at grunnen til at jeg brukte nettopp “islamsk kultur”-begrepet er at jeg ve at vi i den norske offentligheten har slike dårlige stereotypier av hva det innebærer, uten at vi kan peke på mangfoldet som finnes i dette ene begrepet. Jeg skal utdype dette ved en senere annledning!

Takk for romsligheten du viser når du skriver at du tror jeg ikke tenkte meg om, de fleste ville gått løs på det jeg skrev og gjerne lagt til litt ekstra selv.

Jeg mente nok det jeg skrev slik som jeg skrev det, men du tolket det nok på en annen måte.

Det jeg prøvde å si er at det virker for meg som om mange mener at alle som kommer til Norge ønsker å bli akkurat som oss over natten. Basert på det mener de at når en innvandrer som har bodd i Norge i 5 år men fremdeles ikke kan norsk, er det automatisk slik fordi vi ikke har vært flinke nok til å integrere eller hatt fremmedfrykt. Jeg mener bare at det er helt naturlig at folk ikke vil forkaste sin egen kultur med en gang de kommer til et annet land, og man må forvente at enkelte ikke har lyst til å nærme seg oss i det hele tatt. Jeg prøvde på ingen måte å si det motsatte, at _ingen_ vil integrere seg. For det første hadde det vært en like dum påstand i seg selv som den jeg er ute etter å stoppe, og dessuten ser vi jo alle eksempler på folk som har integrert seg rundt oss hele tiden.

Jeg ble veldig glad her om dagen da jeg så Abid Raja på TV og han fortalte om oppveksten og konflikten med faren sin, og sa noe sånt som “det er jo ikke alt vi trenger å ta med oss fra Pakistan, jeg skal ihvertfall ikke oppdra barna mine på den måten”.

Det er her jeg skulle ønske ting var litt annerledes også. Jeg har relativt få venner som er barn av innvandrere, og de jeg kjenner best er vietnamesere, så jeg er på ingen måte blant de som vet mest om disse problemene som oppstår der kulturer møtes. Av samme grunn har jeg lite kredibilitet også når jeg snakker med folk, og blir som oftest ikke tatt på alvor utelukkende fordi jeg ikke er fra et sted der vi hadde mange fremmedkulturelle. Det jeg savner er at flere som Abid Raja deltar i denne debatten, både fordi de vet best, og fordi folk hører på dem. Et annet eksempel er her:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=65656

Diskusjonen mellom innfødte norske politikere om hvorvidt somaliske menn har lite kultur for å jobbe 8-4 legges liksom fort død når Kadra, som er en helt spør du meg, sier rett ut at jo, sånn er det.

Derfor blir jeg glad når jeg leser at du skriver noe veldig bra: “Kvinnesynene utelukker jo hverandre.” Det er nettopp sånne uttalelser, fra de riktige menneskene, som skal til for å styre ting i positiv retning.

Arbeidsmoralsaken er egentlig veldig illustrerende. Mannen fra Aetat peker på en kulturell forskjell som har en negativ konsekvens, men debatten vris med en gang over på et helt annet problem, nemlig fordommer blant arbeidsgivere, og nevnte Aetat-mann ble vel også brukt som eksempel på fordommene. Det er selvfølgelig også et problem, men det er et annet problem, som det allerede har vært og er mye fokus på. Jeg synes for eksempel at det er et problem at ungdom bare har råd til gamle, utslitte biler uten abs, airbag og katalysator, selv om det også er et problem at mye ungdom kjører for uforsiktig. Det sistnevnte snakkes om hele tiden, det første kommer aldri opp.

God natt, og husk at du er blant de som kanskje har aller best mulighet til å gjøre noe problemene vi har, både ved at du kan snakke med andre om noe du har greie på, og at du skal oppdra neste generasjon.

Angående punkt 3: Disse barna som vokser opp i norge med somaliske foreldre og går på skole der det nesten ikke er nordmenn (selv om det er mange norske statsborgere), hvilket lag tror du de holder med i en fotballandskamp mellom Norge og Somalia? Det er kanskje en lite vitenskapelig definisjon, men jeg tror de fleste kan forholde seg til den, og jeg tror den treffer temmelig bra. Hva med disse som ville ha “sine lands” flagg i toget på 17. mai, tror du de ville brukt norske flagg dersom de var med til foreldrenes hjemland og feiret nasjonaldag der? Min egen landstilhørighet er forholdsvis utvetydig, iallefall all den tid vestlandsseparatistene holder seg på matta, så jeg kan ikke uttale meg som 1. person, men jeg føler de foregående spørsmålene er forholdsvis greie å svare på.

Jeg har også et familiemedlem på en innvandrerdominert skole, og hun er i en slik stilling at hun ofte er den som må følge opp adferdsproblemer og kulturkollisjoner. De ansatte på skolen har det ikke bra når jenter i omskjæringsalder en dag ikke møter opp på skolen, eller blir truet for å ha fornærmet familiens ære ved å kalle foreldre inn til samtale etter at junior har slåss eller begått hærverk.

Forøvrig finner jeg meg ofte i samme situasjon som deg, at jeg er mest opprørt over folks reaksjoner på ting, eller kanskje reaksjonene på dem igjen. Det er nok folk som beklager seg over den egentlige hendelsen.

Angående integreringsønsket, så har du selvfølgelig helt rett, det er en stor andel som vil fornorske seg, og jeg tror særlig kvinnene er positive til det. Mennene har vanskeligere for å se hva det norske samfunnet byr på av fordeler for menn, og er først og fremst redde for å miste noe. Det er selvfølgelig enorme forskjeller på folk her, og jeg tror det finnes mennesker helt på hver sin side av spekteret.

TV2 burde sende om igjen dokumentaren om Riyo Rajo-senteret, siden jeg frykter at ikke alle så den:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=135890
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article268665.ece

Jeg glemmer aldri opptaket de tar når de har skrudd av kameraet eller noe sånt hvor sjefen der sier “hehe, det er jo litt morsomt at de har gitt meg en integreringspris, jeg som er mot integrering”.

Jeg er iallefall glad for at tiden er over der ingen tar negative konsekvenser på alvor og henger seg opp i floskler som “fargerikt fellesskap” og multikulturalisme og selvgodhet over hvor snille vi her i Norge er som lar de som er så ressurssterke at de klarer å komme seg hit få bli her. Å stille krav til norskopplæring og gi obligatoriske innføringer i norsk kultur er nettopp forslag som FrP ble kalt nazister for da de fremla dem for 15 år siden. Ting er på bedringens vei.

Jeg vil forøvrig også takke for et rasjonelt svar. Jeg kjenner ikke deg, så noe sånt hadde jeg aldri regnet med

Først sier du “Jeg tror at noen slike gutter (om de ikke følges opp) kan få denne typen misoppfatninger ved møtet mellom islamske kultur og norsk kultur.”

deretter klarer du å reflektere at

“Vi bør være svært forsiktige med å si at islam er islam. Det er som å si at alle ikke-vestlige er like Somaliske muslimer er anderledes enn for eksempel europeiske muslimer. Også er jeg sikker på at den større delen av den somaliske befolkningen i Norge ikke bare tenker at dette er dårlig for deres omdømme, men at denne handlingen er helt forkastelig moralsk.”

Jeg vil veldig gjerne at du utdyper såkalt “islamsk kultur”. Islam er en religion på lik linje med kristendommen og jødedommen. Jeg har aldri hørt noen rope ut ”kristen kultur” når polygamistene slapp ut fra det området og jeg har ikke hørt folk si ”kristen kultur” når katolikkene i Italia eller Irland er imot selvbestemt abort.

Ja, muslimer i de ulike verdensdelene er ulike, men jeg vil faktisk si at det er stor forskjell mellom folk i Somalia og folk Pakistan (med stor andel muslimer i landene). Begge landene har et lite stabilt demokrati, men i Somalia har det vært ekstrem kaos. Noen nevnte i denne tråden at enkelte av disse guttene måtte bli tilsnakket på engelsk eller snakket svært dårlig norsk, antakelig fordi de ikke er oppvokst her. Noe som også viser stor skille mellom etniske somaliere som er norske og de ungdommene som er ferske i landet. Jeg blir veldig provosert når jeg får høre at “den islamske kulturen er i strid med den norske kulturen”. Kultur relatert til religion er hvordan man utfører ritualer som vedkommende tror man får et bedre liv av selv; det er ikke kultur å trakassere kvinner til tross for mediedekning om steining av kvinner i lys av religion. Jeg vil si at begrepet ”islamsk kultur” fører det stereotypi av folk, som når folk antar at de kan ”se en person med islamsk kultur”. Det er som at folk på flyplasser er redd for skjeggete indere med turban, fordi folk tror det er muslimer som er på “ferde”. Nå går jeg litt på kanten av diskusjonen, men jeg må illustrere et bilde: Medlemmene av Al-Qaida i Afghanistan har på seg slike hodeplagg og tøy på grunn av kulturarven. Nei, det er ikke ”islamsk kulturarv” med disse plaggene. Og nei, det er ikke ”islamsk kulturarv” å skyte ned folk…