“God dag, mann!” - “Økseskaft!” del 2

Jeg har tidligere skrevet om lille Roxana. Et barn født i Norge, som man mener skal sendes ut av landet og til en mildt sagt usikker fremtid.

I dag kunne jeg lese at Advokatforeningen har grepet fatt i saken og går til sak mot staten.

- Vedtaket i hennes sak framsto som mest uakseptabelt av alle sakene vi diskuterte på forrige møte. Det er svært tydelig at det er begått alvorlige feil i Utlendingsnemndas behandling av denne saken, sier advokat Arild Humlen, som er leder for Advokatforeningens Aksjons- og prosedyregruppe i utlendingsrett, ei gruppe som er opprettet for å bedre rettssikkerheten for asylsøkere og andre utlendinger i Norge.

Aksjons- og prosedyregruppa yter gratis advokathjelp i utlendingssaker som de anser har prinsipiell betydning og rimelig sjanse til å vinne fram rettssystemet.

Nå saksøker advokatgruppa staten og UNE på vegne av Vahideh.

Dette synes jeg var gode nyheter. Både at de mener det er begått saksbehandlingsfeil, men også at de anser at det er en rimelig sjanse for å vinne frem i rettssystemet med dette. Jeg krysse fingrene.

Men så var det dette med “God dag, mann!” - “Økseskaft!”. Og det er noe som står lenger ned i artikkelen. Noe som rett og slett er noe av det minst barnevennlige og mest idiotiske jeg har hørt på en stund. Noe jeg mener at vi i Norge virkelig ikke kan være oss bekjente av.

Men da hun ble så psykisk sliten at hun var usikker på om hun maktet å være en god mor, gikk hun til helsesøster. To dager etter oppsøkte hun en annen helsesøster for å være sikker på at svaret hun hadde fått fra den første var riktig. Det var det: Norge har ratifisert FNs barnekonvensjon, som skal sikre alle barn grunnleggende rettigheter og beskyttelse, men disse rettighetene gjelder ikke for barn av foreldre uten oppholdstillatelse. Slike barn har bare rett til akutt helsehjelp. En baby som har en mor som orker å be om hjelp, er ikke i en tilstrekkelig akutt situasjon.

(Min utheving)

Altså; hva for en idiotisk tankegang er dette, egentlig?

Er barn som trenger hjelp av samfunnet virkelig avhengig av at foreldrene ikke er i stand til å si ifra om dette selv? Bare fordi de er barn av foreldre uten oppholdstillatelse?

Burde man ikke heller hjelpe folk til å hjelpe seg og sine selv? Skal virkelig ethvert eget initiativ gruses av en såpass idiotisk regel?

Nå er det jo ikke snakk om å belønne atferd her, men jeg kan ikke la være å tenke at det ligger en slags syk belønningslogikk i dette. “Ungen din får ikke hjelp før du selv slutter å være en god nok mor til å rope varsko når den trenger det”?

Hva i huleste ER dette?

Tidligere skrevet om saken:


Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Du er da ganske blå-øyd!
Tror du virkelig denne jenta snakker sant?
Hun kommer til norge i 2004 med en fabrikert historie.
Jeg er lesbisk, blir forfulgt, osv….
Så, 2 år etterpå, gifter hun seg og får barn 1 år etter det.
Det er virkelig en fort konvertering!
Og deretter bruker de det lille barnet til å skaffe seg sympati blandt godtroende og naive nordmenn som synes synd på dem.
Hvor mange mennesker er ikke i deres situasjon?
Jeg synes ikke synd på dem i det hele tatt!
Våkn opp og send dem ut av landet!
De har fått avslag. Et barn endrer ingenting!!!!

Hehe. Kanskje er jeg blåøyd, kanskje er du rask til å dømme.
Her er det i alle fall flere med langt mer kompetanse enn meg som også uttaler at dette vedtaket er feil på flere måter.

Og skal det ikke være slik at tvilen bør komme den “tiltalte” til gode? Kanskje spesielt når man ser på konsekvensene av å overkjøre henne og kaste ut en mor med sin lille datter?

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)