En 16-åring og en 18-åring

For 8 år siden var to jenter på 8 og 10 år borte. Man lette og lette.

Det viste seg at alle foreldres frykt var gått i oppfyllelse for to foreldrepar.

Og nå er det gått 8 og 10 år.

Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men Dagbladet forteller i dag om at en av de dømte i Baneheiasaken har søkt om gjenopptakelse av sin sak. Og for all del; vi har et rettssystem her i landet og han må gjerne gjøre det. Men alle slags nyheter om denne saken gjør noe med en. Det gjorde noe med meg som mor da jeg satt der med dengang 4 barn som alle var yngre enn disse jentene. Og det gjør noe med meg nå.

I år skulle Stine Sofie vært 16 år gammel. Dobbelt så gammel som hun var da hun ble frastjålet livet på det grusomste i Baneheia.

Og Lena skulle vært 18. På videregående. Kanskje full av drømmer om hva hun skulle bli. Eller kanskje skolelei og snart i gang med pauseår på en folkehøyskole et eller annet sted.

Vi mangler dem begge. Samfunnet vårt mangler dem.

Istedet for å rase og kjenne på maktesløsheten, vil jeg rette fokuset på hva en av de sørgende mødrene har utrettet siden den triste maidagen for 8 år siden. Hvordan hun som aldri vil få igjen sin datter startet kampen for at andres barn skulle være tryggere. Man har sett det før. Mødre som mister barna sine i forskjellige omstendigheter får en kampsak som kommer mange, mange andre til gode.

Og jeg vil gjerne fortelle om en mulighet for de som vil til å bidra til at arbeidet kan fortsette.

Stine Sofies Stiftelse

Stine Sofies Stiftelse arbeider for et bedre rettsvern for barn, deres foresatte og for etterlatte i kriminalsaker. Stiftelsen har satt søkelyset på dagens liberale praksis i vold- og sedelighetssaker der barn er ofre. Vi arbeider opp mot politikere, påtalemyndigheter og innenfor dommerstanden slik at barnas opplevelser i kriminalsaker skal bli tatt på alvor.

Her er noe av det de har utrettet (hentet fra siden deres - mine uthevinger):

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

Vil du gi enkeltbidrag, kan du gjøre det her


Innlegg som kanskje ligner:
    None Found

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Det er få mennesker jeg har så mye respekt og beundring for, som denne kvinnen. Det hun har gjort er helt utrolig.

Du minnet meg på den sommeren, eldstejenta mi var 8, venninna hennes var 10. Og jeg var kvalm av engstelse hver gang hun og venninna var mer enn 10 minutter forsinket. Vi bodde jo ikke så altfor langt unna Kristiansand, og monstrene som tok Lena Og Stine Sofie ble ikke tatt før i september.

Jeg husker klart og tydelig følelsen av raseri og avmakt. Det var en forferdelig sak. Og at en mamma klarer å gå videre etter noe sånt, og gjøre en så fantastisk jobb….jeg fatter det ikke, det viser en utrolig styrke.

Maria Mytterist’s last blog post..Let`s do it like they do on the Discovery Channel

Når skyldspørsmålet i slike saker er klart, da er det bare å kvitte seg med svineriet. Hvor mye av vårt lands resurser går til å ta vare på slikt? Alle kan gjøre feil, og listen skal såklart ligge høyt. Men dette er ikke en feil, men en handling som burde fjerne kilden fra jordens overflate. Hadde dette vært mine barn, da hadde jeg reagert anderledes enn denne kvinnen, ære være hennes arbeid. Første minutt utenfor murene hadde endt med en kule i panna. Så kan man si, da hadde jeg jo ikke vært bedre selv. Jo, det hadde jeg. Jeg hadde vasket bort skitten fra samfunnet. Jeg hadde over tid frigjort nok midler til å bygge en barnehage.

Maria Mytterist: Ja. Og lignende saker jeg har sett viser at en sørgende mor virkelig kan få ting til å skje. Jeg mener det var en mor som mistet barnet sitt i trafikken som gjorde en kjempeinnsats på det feltet i USA en stund også.

Serpentbane: Hvorfor man ikke gjør det? Jeg tror det handler om at vi, tross alt, skal være bedre. Selv om det kan være vanskelig noen ganger. Vi må ikke la slike mennesker frata oss vår menneskelighet heller.

Hvis samfunnet skal ta vare på slike har vår menneskelighet gått for langt. De aller fleste av oss er glad i hunder, men om en virkelig biter og gjør skade avlives den som regel med en gang. Å kvitte seg med slike mener jeg ikke har noe med å miste sin menneskelighet. Det er bare noe skitt som ikke fortjener å være her. Det hadde ikke kostet meg en kallori og jeg hadde nok følt meg like menneskelig etter på også. Bare en enkel nødvendighet som ikke levner rom for en tanke etterpå. Søm å knipse vekk en mygg som stikker deg i armen. Dette er ikke mennesker, det er pakk og svineri. Men da igjen, det er vell jeg og ikke de som er syk i hue. Nå kommer sikkert hvitfrakkene og tar meg.

Du skal ikke se bort ifra det, nei.

Jeg er nok veldig uenig med deg når det gjelder menneskeverd. Jeg ser på det som noe man har uansett. Men retten til å ferdes ute i samfunnet, det er et privilegium jeg mener en del ikke fortjener. I alle fall ikke i overskuelig fremtid. Basert på hvordan de har misbrukt det privilegiumet tidligere. Det betyr ikke at de ikke skal ha et verdig liv. Nettopp fordi vi skal være bedre.

Nå skal jeg dog heller ikke fremstå som helt svart hvit, for det finnes mange nyanser av grå. Jeg snakker da om saker som er av den mest groteske typen.

Problemet er at dette ofte er folk med problemer, som er meget blåst mellom ørene, og som har røvet bort noe uerstattelig. Etterlatt et ufattelig tomrom. I slike tilfeller som dette kan man ikke snakke om rettferdighet og menneskeverd.

Så må man plusse på samfunnskostnadene dette medfører, ikke sorgen, men det økonomiske. To slike insatte koster meg og deg en halv million i året, hver. De neste ti årene de sitter i fengsel tar de altså ti millioner kroner fra samfunskassa. Dette er etter alt dette har koster før de havner i fengsel. Så skal vi nå også betale for ankesaker hit og ankesaker dit?

Nei, få bort de som har trampet over, og bruk resurser på de som ikke har kommet for langt enda.

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)