Det er pappa sin skyld
Noen vil kanskje si at når man er så ekstremt treig til å komme seg i seng om kvelden, så har man muligens litt av skylden selv når man forsover seg neste morgen. De vet ikke hva de snakker om, vil nå jeg si. Alt er min far sin skyld. Min far, mattelæreren.
Jeg drømte nemlig om ham i natt.
Han forklarte og viste på ruteark hvordan man aldri mer ville få noen som helst problemer med restskatt, tidsnød eller sure regninger dersom man bare regnet på det igjen i ettertid og regnet riktig. Med lånetall. Da kunne alt rettes opp i.
Og pappa og jeg vi satt altså der og regnet og regnet og regnet mens lånetallene bare hopet seg opp. Sånt er kjekt å ha til en regnværsdag, sa pappa. Han var kjempesmart, syntes jeg.
Så da mannen i dag morges dultet bort i meg og spurte “skal ikke du på jobb i dag, da?” var svaret mitt like åpenbart som det var genialt.
“Slapp av. Jeg har masse lånetall!”
Og så snudde jeg meg i sengen.
Og sov fornøyd videre.
Helt til jeg våknet igjen. Bråvåknet.
Så der kan du se. Det er pappa sin skyld at jeg nesten kom for sent i dag. At jeg i en alder av 35 kanskje burde slutte å skylde på foreldrene mine får du dra lenger ut på landet med. Makan. 
Men vet du hva det aller beste ved dette egentlig er? Det er at jeg kan ringe ham og fortelle ham om dette. Det hadde jeg ikke kunnet for noen år siden.
Innlegg som kanskje ligner:
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Så koselig drøm =)
John’s last blog post..Forsinket bursdagsgave