8 fordeler ved å ha en stor familie
Når noen velger å få flere barn enn gjennomsnittet, er mange raske til å påpeke mulige ulemper med det valget. Og for all del; de fleste valg har både fordeler og ulemper. Også det å ha mange barn, vil jeg tro.
Men jeg fikk litt lyst til å si noe om fordeler denne gangen, jeg. Selv om jeg nok har en liten minifamilie i forhold til en god del andre.
Her er noen av fordelene:
- Mer oppmerksomhet til hver enkelt. Ja, det er nok litt i strid med hva mange tror. Men mennesker er nå som regel slik at de både gir og mottar oppmerksomhet. I en familie bestående av mange familiemedlemmer skal det godt gjøres å ikke bli sett av noen. I motsetning til hva mange ser ut til å tro har jeg oppdaget at det er det motsatte som kan bli utfordringen; nemlig behovet for alenetid. Flere jeg har snakket med som har vokst opp i større familier sier at det var nettopp der det kunne bli vanskelig. Altså behovet for alenetid. Ikke behovet for oppmerksomhet.
- Større sjanse for å oppleve god kjemi med noen innad i familien. Alle mennesker er forskjellige og i en familie med mange medlemmer er også sjansen større for at man får et søsken man “matcher” godt i forhold til personlighet og interesser.
- Hjelpsomhet. De fleste har sterke og svake sider. I vår familie oppdager vi stadig at det alltids er en som er god på nettopp den tingen du kanskje trenger hjelp til. I oppveksten handler det kanskje om ting som mattelekser, sykkelreparasjoner og lignende. Som voksen fra en slekt der flere har fått mange barn ser jeg jo også at man har alt fra advokater, spesialpedagoger, elektrikere, leger, folk som er flinke til å bake osv. Når man i tillegg er vokst opp med at hjelpsomhet er viktig (noe man jo nesten er avhengig av for å fungere som en stor familie), så er det ikke vanskelig å få den hjelpen man trenger.
- Sosialisering - også for de som ikke er A4. Det å være en del av en stor familie kan gi barna som kanskje ellers ville ha vært veldig ensomme, mange muligheter til sosialt samvær med alt det bringer med seg av selvtillit og sosial trening. Ensomheten som jeg hører at mange barn som skiller seg ut pga. funksjonshemming eller lignende lider av, har vi ikke merket så mye av i vår familie.
- Kjedelige oppgaver går fortere når mange går sammen om dem. Et eksempel som kan nevnes var da mannen skulle handle inn til 17. mai. Han skrev opp alt vi trengte på en handleliste, klippet den opp i flere deler og ga hvert barn ansvar for å finne tingene på sine lister. Svosj! så var den handleturen over og vi kunne bruke resten av dagen til andre ting. Et annet eksempel er “lynrydding”. Det blir jammen fort ryddig når man setter på litt fengende musikk og erklærer at det er lynrydding på gang.
- Noen å leke med, også på hytta. Jeg har inntrykk av at en del barn i små familier kan synes det blir litt kjedelig på hytteturer og lignende noen ganger. Det problemet har vi så og si aldri. Jo flere barn, jo flere idéer til hva man kan finne på og flere å gjennomføre dem sammen med. En del uteleker blir også mer gjennomførbare når man er flere.
- Lettere å gi individuell oppmerksomhet. Ja, dette er vel enda en ting mange tror er helt motsatt. Min erfaring er derimot dette; har du to barn som leker og den ene kommer bort til deg for å prate eller sitte på famget, så står gjerne det andre barnet der ganske kjapt og vil være med. Leken har jo stoppet opp. Har du derimot fem barn som leker med lego og togbane i stua, så fortsetter leken ofte ganske greit selv om et av barna kommer inn på kjøkkenet for en liten prat på tomannshånd.
- Toleranse. I en stor familie med mange unike individer så kan man nesten ikke unngå å lære seg å omgås flere forskjellige mennesker og å samarbeide. Jeg har fått mange tilbakemeldinger om nettopp dette når det kommer til mine barn. De leker naturlig med barn som ikke er som alle andre, de takler nye ting godt og ser ut til å ikke legge merke til små særheter som andre henger seg opp i.
Flere ting på denne listen er selvsagt ikke ting som er utelukkende for store familier. Men jeg innbiller meg at små familier noen ganger kanskje må jobbe litt ekstra for å oppnå det samme?
Og siden jeg allikevel er inne på temaet: Her er en ganske ok samling videosnutter der flere foreldre som har mange barn deler noen tanker og gode råd om familielivet i store familier. Kids by the dozen.
Det å ha en stor familie har som sagt en del fordeler også. Dette var bare 8 av dem.
Vet du om noen flere?
Innlegg som kanskje ligner:
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Å ha søsken er uvurderlig, venner kommer og går opp gjennom livet, men søskenene vil altid være der. Mine søsken har vært til stor glede og nytte for meg, og forhåpentligvis tenker de det samme om den hjelp og støtte jeg har gitt dem.
Heldigvis har jeg vært så heldig å kunne få mange barn selv. Det rare er at det blir bare lettere for hvert barn vi får. Og våre barn gjør det svært godt både på skole, sosialt og innen idrett, så manglende oppfølging er ikke resultat av at de har fått mange søsken.
De eldste er til god hjelp med de yngste, og lærer å ta ansvar og hensyn til andre enn seg selv, noe jeg tror er er i ferd med å bli en manglende ferdighet når jeg ser skillsmissestattistikken.
Da jeg fikk mitt første barn syntest jeg det var et slit, og angret litt. Men det var bare snakk om tilvenning, i dag er det ikke noe problem å ha mange barn. Nå gleder hele familien seg til neste baby.
En lege sa en gang til meg, “Jeg har aldri hørt noen i alderdommen beklage seg over at de hadde for mange barn, kun det motsatte.”.
En gang i tiden var jeg også bekymret over overbefolkning, og ville ikke ha barn på grunn av det. Men den triste utviklingen i Europa har gjort at jeg nå angrer på at jeg ikke begynte å få barn tidligere.
http://www.forskning.no/Artikler/2008/mars/europa_eldes_og_doer
Å, jeg kjenner at jeg virkelig har lyst på mange barn når jeg leser dette innlegget. Du er utrolig heldig og priviligert som har en slik stor familie Lin!
Lise’s last blog post..No reservations. Med kjærlighet på menyen
Så herlig å lese!
Foreløpig planlegger vi nr. 3 etterhvert (neste år kanskje), men jeg har helt siden jeg var liten hatt lyst på mange barn.
Helst 5.
Så får vi se hvor mange det blir.
Omstendighetene ville det slik at jeg har høyrisikosvangerskap ved neste graviditet, så jeg må nok først se at det går bra og at jeg får et fullbornt og friskt barn.
Men dersom det går, så vil jeg nok fort ha lyst på nr. 4, og kanskje også nr. 5.
Mannen sa det her en dag, når vi snakket om det, og jeg sa at jeg godt kunne ha et fotball-lag egentlig; “La oss si maks 3 til da?”
Det spørs jo litt på hun vi har allerede også, og hennes spesielle behov. (Vi har bare en i hus til vanlig iom. at vi har mistet et barn også.)
Eh, digresjon ja, poenget var at jeg har en idé om at det stemmer det du skriver her.
Jeg er vokst opp med 3 brødre og flere fosterbarn rundt meg, og litt åpent hus. Og har alltid vært veldig glad i å ha “huset fullt” 
Du har så mange gode poeng Lin. Kan jeg skrive ut denne lista så jeg kan ha den på lur neste gang jeg får spørsmålet om hvorfor vi har nr. fem på tur?
Det å være en i en stor søskenflokk, ser jeg som den største fordelen. Man har alltid en der. Selv tilhører jeg trebarnsfamilien, både som datter, som svigerdatter og som mor, men her jeg holder til, er både fire, fem og seks barn helt vanlig. Og når de store er ute av redet, tar man gjerne i mot fosterbarn. Det er flere slike familier her. Der det er hjerterom er det husrom, og omvendt.
15 åringen min - som så absolutt ikke har tanker om noensinne å bli mor - leste her om dagen om hun på 33 som var 9-barns mor. “Hvem i alle dager vil ha 9 barn?”, var hennes reaksjon. Den snusfornuftige lillesøster på 9 år kunne svare “De som vil ha 9 barn, selvfølgelig.” Og selvfølgelig, hun har rett. De som vil ha mange barn, tar det valget, de som vil ha noen færre barn, tar det valget. Noen velger barnløsheten, og bør ikke bli avkrevd videre forklaring for det valget.
vibeke’s last blog post..Oppå Lauvåsen veks det jordbær