Umodenhet favoriseres
I går skrev Bjørnar blant annet dette i kommentarfeltet til posten “Åpent brev til Siv Jensen“:
Men debatter i dag handler jo ikke om å være saklig. Det handler om personangrep. Å knuse andres fighting spirit frem til motstanderen bare gir opp. Utdriting rett og slett. Så researchen man gjør før en slik diskusjon er ikke lenger fremtidsrettet, men bakover rettet. Hva slags forsøk har blitt gjort tidligere og hvordan mislykkes de. Bare se på presidentvalgkampen i USA.
Det er jo media som styrer. Og de som klarer å skuffe opp en eller annen dritthistorie på den andre de er ALLTID vinneren. Historier om helter selger ikke mer. Det er historiene om heltenes fall som selger. Folk vil heller se folk mislykkes, enn å lykkes selv.
Og det minte meg om en artikkel jeg leste for en tid siden. Nemlig om professoren Bruce Charlton, som hevder at vi i dagens samfunn ikke bare tilstreber å bevare ungdommen rent fysisk, men også mentalt. Dette fordi vi har et samfunn som i stadig større grad gjør at man trenger denne “barnslige” fleksibiliteten i forhold til holdninger, oppførsel og kunnskap. Man forventes å holde seg oppdatert, utdanningene varer lenger og man må gjerne ha stor evne til fleksibilitet i forhold til karriere, flytting og tilpasning til nye miljøer. Altså er det en rekke fordeler ved at vi ikke er like modne på alle områder som tidligere generasjoner. Samtidig kan det også være at det er nettopp denne umodenheten som fører til rett og slett umoden oppførsel på negative måter også.
Charlton sier bl.a:
People such as academics, teachers, scientists and many other professionals are often strikingly immature outside of their strictly specialist competence in the sense of being unpredictable, unbalanced in priorities, and tending to overreact.
Videre sier han at fordi det moderne samfunn også favoriserer denne “kognitive fleksibiliteten”, vil “umodne mennesker” ha større mulighet for å lykkes og å dermed påvirke resten av samfunnsutviklingen. Ja, han antyder også at denne psykoligiske endringen på sikt kan påvirke våre gener.
The faults of youth are retained along with the virtues, he believes. These include short attention span, sensation and novelty-seeking, short cycles of arbitrary fashion and a sense of cultural shallowness.
Jeg tør ikke være skråsikker på at jeg har forstått artikkelen 100% riktig. Artikkelen finnes her dersom du har lyst til å lese.
Men så er det altså dette med å trekke paraleller til det som skjer rundt oss akkurat i dag. Jeg har selv tidligere skrevet om Politikernes ungdomsskole, 8A, der jeg tok opp noe av min frustrasjon. Og en del av de kjendisene vi har her i landet og i resten av verden er jo ikke akkurat særlig modne av seg. Men det er de som får oppmerksomheten.
Så kanskje det er noe i dette?
Hva tror du?
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Jeg skrev en lang kommentar i sted. Hvor ble den av? :S Kan det hende du må godkjenne den fordi jeg kom med en lenke?
Martin’s last blog post..Min reise fra Kristenblogg.no
Oups. Nevermind. Der kom det opp 
Martin’s last blog post..Min reise fra Kristenblogg.no
Det kan forresten også være på sin plass å legge til at “ungdommeligheten” noen voksne prøver å etterligne, ikke nødvendigvis trenger å sammen med en fysisk overfladiskhet.
Et eksempel på dette er da 50 år gamle Vigdis i Farmen sa at hvis noen hadde problemer med henne, kunne de bare “Føkk off!”
Need i say more?
Martin’s last blog post..Min reise fra Kristenblogg.no
En av mine kjepphester er at samfunnsdebatten preges av infantilt føleri, som dessuten da gjerne er innpakket i veslevoksent snerperi, for ved dette å skape en illusjon av seriøsitet og modenhet der dette ikke eksisterer.
Intellektuell uredelighet blir da resultatet.
Dette har jeg faktisk tenkt på litt selv. Jeg tror vi lever i et samfunn der dumhet indirekte blir sett opp til, fordi i det å være “kul og ungdommelig” så ligger det underforstått at man må være litt naiv og enkel.
Hvorfor virker det på meg som om stadig flere godt voksne mennesker prøver å være noe annet enn det de er? Dvs at de legger vekk sitt gudgitte intellekt for å dyrke materialisme og spontanitet for enhver pris. Det blir så overfladisk. For meg blir det flaut når godt voksne karakteriserer seg selv som “ungdommelig”, og/eller kaller seg gutter eller jenter. Nei, de er menn og kvinner, og det er INGENTING å skamme seg over.
Det er stadig flere damer som tar en “amerikansk en” og fikser på ansiktet, pupper osv. Unger skal en ikke ha, for en skal “leve livet” må vite. Og skal en ha unger, så skal en prøve å være like mye kompis som forelder. Jeg tror bare ikke det går. Jeg synes det er latterlig når godt voksne mennesker har prøvd å liksom oppføre seg som meg for å få kontakt med meg. Man må tørre å være seg selv uansett, - ellers er det kanskje en selv en må arbeide med? Jeg synes ikke man skal skamme seg over alderen sin, og jeg synes også at det burde(!) være en selvfølge at man blir smartere jo eldre man blir. Men alt for mange beviser at det ikke skjer i harry Norge. Se på alle de voksne som går på byn jevnlig, drikker seg sørpings og driter seg loddrett og vannrett ut. Heldigvis er ikke alle slik.
Med mange av tv-seriene og reklamene virker det faktisk som om det ikke er ungdommene som sliter mest, men voksne som desperat forsøker å holde seg i barndommen/ungdommen. Vårt vestlige samfunn dyrker det unge og forkaster det gamle. Er du over en viss alder, skal du ikke få lov å arbeide mer uansett hva du sier, og helst bør du være på gamlehjem, og ikke forvente å få mer enn et par besøk i året av familien..(!)..
Det er også fristende å trekke inn følgende innlegg fra Vox Populi:
http://voxpopulinor.blogspot.com/2008/03/jeg-er-harry-og-stolt-av-det.html
Det var min lille utblåsning om dette her och nu :=
Martin’s last blog post..Min reise fra Kristenblogg.no