08. april 2008

Når symptomene brukes mot pasienten

En av ambulansearbeiderne som var innblandet i den såkalte Ambulansesaken i Sofienbergparken har tatt bladet fra munnen og beskrevet sin side av saken.

Flere ser ut til å tenke at pasientens vannlatning gjør det mer forståelig (og kanskje også akseptablet?) at han ble forlatt av ambulansepersonalet. Det kan se ut som om selve urineringen er det avgjørende punktet for mange og noe mange tenker at “det hadde jeg også blitt sur for”. Altså brukes pasientens symptomer (uro, sjangling, urinering osv.) mot ham. Ikke bare dengang av ambulansepersonalet som heldigvis har tatt selvkritikk på dette i etterkant, men også av mange andre nå i ettertid. Vi fortsetter å bruke symptomene på skader som han hadde mot ham fremfor å la det understreke viktigheten av helsehjelpen han ble nektet.

Uro, oppkast, sjangling, urinering, atferdsendringer osv. er symptomer som oppstår ved økt trykk i hjernen. Dette både bør og skal ambulansepersonell kjenne til. Dette er også blant annet grunnen til at man i enkelte tilfeller må gjøre slik som denne siden nevner:

I noen tilfeller kan pasienten bli forvirret og svært motorisk utagerende. Dette kan komplisere livreddende behandling drastisk. Disse må sederes av LEGE, evt. gis anestesi og intuberes.
 

Dette er det naturlig nok ikke gitt at alle vet. Men det er noe som ambulansepersonell skal vite? Jo. De bør vite. Antageligvis gjør de det også. I denne saken var det også annet helsepersonell tilstede som delte sin faglige kunnskap og som protesterte på ambulansepersonellets vurdering. Politiet sier at det ikke ble gjort noen avtale om at de skulle frakte pasienten til legevakten.

En av ambulansearbeiderne har også i avhør i ettertid forklart at han (allerede) før han hadde gått ut av ambulansen og mot pasienten hadde fått en “magefølelse” om at pasienten var beruset. Dette og flere momenter fremkommer i dette brevet.

De fleste kan være enige om at det å bli urinert på kan være provoserende. Som helsepersonell har jeg opplevd både å bli spyttet etter og få hele urinflasker/bekken kastet etter meg av psykisk syke pasienter. Jeg forstår at det kan være provoserende. Det jeg ikke forstår, er at man i en profesjonell rolle kan tillate seg å se bort ifra at hendelsene kan ha sammenheng med pasientens sykdomstilstand. Spesielt ikke når det, som i ambulansesaken, var stor sannsynlighet for at dette var symptomer på den skaden pasienten hadde fått.

En viktig del av å være profesjonell i helsevesenet er å være klar over sine begrensninger. Å utelukke eller avfeie en mulig diagnose er det etter hva jeg har lært, legen som gjør. Ikke ambulansepersonell, sykepleiere eller andre. Og dette skal gjøres av lege etter at relevante undersøkelser er gjort. Meg bekjent fantes det verken MR eller lignende apparater i Sofienbergparken.

Det er godt å lese at den ene av ambulansepersonalet også sier seg enig i at de gjorde en feil.

Da vil jeg tro at man nærmer seg en felles forståelse om god og dårlig/manglende helsehjelp.

Selv vil jeg nok legge til at jeg synes en del av ordbruken til og om pasienten virker uprofesjonell. AMK-loggen (utdrag her) gir meg rett og slett frysninger.

«Ambulanse: Når han miger meg på beina, der går grensa, uansett hvor hardt slag og tenna hans er gått ut.
(…)
AMK: Men politiet tar seg av ham.
Ambulanse: Ja, urinerer på ambulansepersonell.
AMK: Det er koselig.
(…)
Ambulanse: Men det er greit, han var kaldsvett og bleik, og om han har slått bakhue når han har gått i bakken, og han har hatt cerebralt… det, han kaldsvetta og lå der og ynka seg alt mulig sånn, og plutselig reiste han seg opp og pissa på oss da, men politiet var også inneforstått med at det var et ordensproblem, at vi vil ikke ha han i bilen når han på pisser på meg på gjørs…»

Om dette var rasisme eller ikke, er det som nevnt delte meninger om. Men at det var uforsvarlig og manglende helsehjelp er det liten tvil om. For min del vil jeg nok også tilføye at dette vitner om en ukultur og et pasientsyn som får meg til å tenke at her bør man kanskje se litt på hvilke forhold ambulansepersonell generelt jobber under. Dette er mennesker som utsettes for stort arbeidspress, er tilstede ved mange alvorlige hendelser og som ofte har opplevd både en og flere truende episoder. En slik arbeidssituasjon gjør noe med en. Jeg tror også at dersom man over tid utsettes for noe slikt uten å ha god oppfølging selv, så er faren stor for at det utvikler seg en svært uheldig kultur der pasientsynet også preges.

Jeg synes derfor at det er viktig at man ikke bare lar disse to enkeltpersonene bli syndebukker, men at man ser på dette som et mulig symptom på et større problem som også arbeidsgiver bør ta ansvar for.  

I mellomtiden får vi andre prøve å huske på at det er en stor forskjell på når et menneske med et hodetraume oppfører seg “krenkende” og når en helt frisk person gjør det.

Lest 418 ganger, 8 ganger hittil i dag


Om du likte denne posten kan du abonnere på min min rss feed.
Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-post.
Gå hit for å lese bloggens beste innlegg.

9 kommentarer

1. fr.martinsen tastet den 09. april 2008 kl. 17:47

Du burde sende dette til en avis syns jeg.

Jeg er enig med deg, selv jeg vet at mennesker kan gjøre veldig “provoserende” ting pga. sykdom/skader og jeg syns det er merkelig at ikke ambulansepersonell er drillet i slike ting.

Jeg er også enig i dette med en uprofesjonell holdning som kommer frem i språket.

Det jeg har vært opptatt av i denne saken er at uansett hvorfor de har handlet som de gjorde, om det er av rasisme, eller fordi de trodde han var full, narkoman eller noe annet, så er jeg like provosert av det.

Jeg tror f.eks narkomane blir oversett og behandlet dårlig veldig ofte i helsevesenet.

fr.martinsen’s last blog post..Nan Goldin og meg

2. Flopsy tastet den 09. april 2008 kl. 21:51

Jeg er også enig med deg, og jeg er ganske skremt over det som kom fram av lydopptak på TV2 Nyhetene nå i kveld. Jeg har hele tiden tenkt at ambulansepersonalet har opptrått faglig svakt, men sjelden har det blitt så tydelig dokumentert som idag. Bare ordvalget de bruker sier sitt. Og ikke minst var det ekkelt å høre samtalen der sykepleieren på Legevakta ble avvist når hun forsøkte å få en ambulanse for å frakte Ali til Ullevål. Avvist, selv om legen som undersøkte ham var klar på at han hadde nevrologiske symptomer og at det var en hastetur! Utrolig arrogant!

Ambulansepersonalet diskriminerte Ali. Som fr. martinsen sier er det ikke så lett å peke på en bestemt årsak. Det kan være urineringen eller det kan være hudfargen, eller det kan være noe helt annet. Det er uansett uprofesjonelt.

Flopsy’s last blog post..Busybody

3. lenya tastet den 09. april 2008 kl. 22:28

Det som er realitetene hos ambulansesjåfører som jobber i Oslo at de mange ganger daglig må gjøre nettopp vanskelige overveielser:er dette rus og aggresjon eller er dette en hjerneskade.Som regel er det jo førstnevnte.
Denne pasienten fikk ikke nødvendig helsehjelp,det er slått fast.Om det var rasisme eller ikke er vanskelig å vite.de fleste ambulansefolk har i likhet med politiet en meget utfordrene,dårlig betalt og lite prestisjefull jobb.

4. Waffen tastet den 09. april 2008 kl. 23:01

Ambulansemannen gjorde ikke jobben sin fordi han feiltolket symptomene, denne feiltolkningen var antaklig påvirket pasientens hudfarge (”nok en svarting som har dopa seg”) - man trenger ikke hovedfag i psykologi for å skjønne det, selv om det altså ikke kan bevises.

Dersom han ikke kjente symptomene på akutt hjerneskade er han kanskje ikke kompetent som ambulansemann.

Uansett er et usmakelig at han forsøket å skylde på offeret.

Waffen’s last blog post..Sensur

5. Konrad tastet den 09. april 2008 kl. 23:03

Det siste innlegget var vel fra Konrad, og ikke fra tull-nazien.
Hehe.

Konrad’s last blog post..Skyld på offeret

6. Flopsy tastet den 10. april 2008 kl. 0:00

Jeg har forståelse for at det er tøft å jobbe som ambulansesjåfør (og politi også) i storbyen, men det er uansett begått en grov feil i denne saken.

Profesjonalitet innebærer at hver sak må ses objektivt på. Selv om ambulansepersonalet kan ha hatt negative erfaringer med rusa og aggressive personer tidligere, kan de ikke tillate seg å gå ut ifra at en person er vrang i stedet for syk uten å undersøke ham.

Det er vanskelig å vite akkurat hvorfor de lot være å undersøke ham. Det kan skyldes hudfargen hans, det kan skyldes urineringen osv. Uansett årsak, så har de gjort en feil ved ikke å ta pasientens symptomer på alvor.

Flopsy’s last blog post..Busybody

7. Lin tastet den 10. april 2008 kl. 0:13

Vil du at jeg skal redigere, Konrad?

8. Lin tastet den 10. april 2008 kl. 0:20

Jeg fikk ikke med meg dokumentaren. *argh*

Jeg synes også at en slik ukultur er usmakelig. Men jeg tror ikke man kommer til bunns i den uten å se litt på arbeidsforholdene. Selv om det selvsagt ikke unnskylder noen ting.

Jeg vet at førstehjelpslæreren vi hadde på sykepleiehøyskolen under temadagene fortalte en del om hvordan det var. At de tidligere hadde hatt en del som fikk alkoholproblemer, samlivsproblemer, selvmord osv. Og før i tiden var det sånn de ordnet opp. Etter en tøff tur, tok arbeidskollegaer med seg den som trengte “debriefing” på pub’en og skjenket ham full. Etterhvert hadde de fått mer kontroll over dette ved hjelp av samtalegrupper i egen regi etc.

Det gjør jo selvsagt noe med en å kanskje måtte plukke kroppsdeler av småbarn og andre groteske ting på jobb. Uten en god ventil og bearbeiding, kan jeg tenke meg at mange beskytter seg selv ved å distansere seg helt og tingliggjøre pasienter. Og så blir det en ukultur utav det.

Om man da har omstendigheter som gjør en sånn utvikling mulig, så bør det også være noe ledelsen og politikere som bevilger og kutter i budsjettene også har ansvar for konsekvensene av. Uten at man dermed unnskylder dårlig oppførsel fra enkeltmennesker, som sagt.

9. Lill tastet den 10. april 2008 kl. 13:52

Huff, dette er en grusom historie. Og jeg må si at jeg også ble sjokkert over dette “bladet fra munnen”, som ikke hjalp noe som helst for ambulansesjåføren. Jeg forstår veldig godt behovet for å si fra at det har vært vanskelig for dem også, og at hatet fra hele det norske folk har vært vanskelig å bære. Likevel synes jeg at ydmykhet er på sin plass. Litt beklagelse, vi gjorde en feil, vi tar dette til etterretning, kan dere nå la oss være i fred? Noe sånt. Å ikke ta selvkritikk overhodet i denne saken er både dumt og krenkende for de involverte.

Lill’s last blog post..Bloggen min og meg

Mat en feedbackjunkie - skriv en kommentar!

Ser du ikke kommentaren du la inn? Prøv å oppdatere siden.

Du kan bruke følgende koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>