• Hjem
• Beste bloggposter
• Bokveggen
• Filmveggen
• Om leserne
• Om meg
• Oversikten

Logikkens høyborg

Jeg er av de heldige som har superbillig internettoppkobling via kabelselskapet i området her. Oppkoblingen er god, de som jobber i kabellaget er hyggelige og jeg er i det hele tatt ganske så fornøyd. Med nesten alt, i alle fall.

Tidligere i år byttet de nemlig firma som ha ansvaret for fakturaer og slikt, og det har ikke gått helt smertefritt. Avtalegiro som ikke funket etc. Så etter å ha mottat purring på noe jeg trodde var trukket fra kontoen for lengst i vinter, la jeg inn regningen manuelt på nettbanken og slang også på en ekstra måned i tilfelle fakturadamens forsikringer om at det ville funke fra februar skulle slå feil.

Jada. I dag hadde jeg plutselig ikke internett.

Etter restarting, sjekking av kabler, ekstremt nervepirrende og langvarig systemverktøybruk, en og annen regndans, dyreofringer, ønskekvist, kaffegrutspåing og tungetale (ok, jeg overdriver kanskje. Litt.), ringte jeg kabelselskapet for å høre om det hadde vært noen løpske gravemaskiner på ferde i kommunen.

Du kan sikkert gjette hva som var problemet? Klart du kan. Du er sannsynligvis litt kjappere i oppfatningen enn meg. Avtalegiroen for mars var tydeligvis ikke blitt registrert. (Jammen godt jeg hadde slengt på februarregningen for sikkerhets skyld den gangen.)

Jeg forklarte situasjonen. At jeg hele denne tiden har hatt minst det beløpet som skal trekkes på konto og at jeg nesten er nødt til å ha internett for å kunne betale regningen på vanlig måte i nettbanken. I alle fall nå som jeg er syk og hjemme.

Joda, sa den hjelpsomme fyren i kabelselskapet. Bare ring fakturaselskapet og prat med dem, du. Da kan de ringe oss og bekrefte at det er inngått avtale om en midlertidig utsettelse til regningen er registrert. Så får vi en ny dato for eventuell stenging.

Så kjekt, tenkte jeg. Så hjelpsomt. Og så fint at man ikke tror jeg har sneket unna et par-tre hundringser bare på gjørs.

Haha.

Ha. Ha.

Jeg ringer. Ganske oppløftet.

Forteller mitt ærend. Forteller at det har skjedd en feil. At jeg må ha tilgang til internett for å få lagt inn regningen og at jeg ikke får dratt andre steder for å gjøre det, og gjenforteller det kabelselskapmannen har sagt om midlertidig åpning når regningdamen bekrefter avtalen.

Damen: “Joda, det er ikke noe problem det. Klart vi kan bekrefte.”

*får kontonummer og KID-nummer som møysommelig leses opp, skrives og gjentas av meg*

Jeg: “Å, så flott! Da ringer du kabelmannen i kabelselskapet nå, da?”

Damen: “Nei.”

Jeg: “Jammen, du sa jo at det var greit?”

Damen: “Vi kan jo ikke bekrefte at regningen er betalt før det skjer.”

Jeg: “Eh. Det skjønner jeg jo. Dere skulle bekrefte inngått avtale og si ifra om hvor lang utsettelse jeg hadde fått.”

Damen: “Men det kan vi ikke gjøre før pengene har kommet.”

Jeg: “Jammen, kabelmannen sa jo…”

Damen: “Når du har fått logget deg på internett og betalt, DA kan vi bekrefte.” *hjelpsom kvitrestemme*

Jeg: “Ja, men problemet er jo liksom at jeg ikke KAN logge meg på internett før dere bekrefter at vi har en avtale.”

Damen: “Ja, men vi kan jo ikke bekrefte noe før det skjer, og de pengene må jo være på konto.”

Jeg: “Hør nå her. Det er snakk om 298 kroner. Et beløp jeg har hatt mer enn på kontoen avtalegiroen skulle trekkes fra hele tiden. Du husker jo hvordan det var tidligere i vinter. Da var det også noe krøll fra deres side. Da betalte jeg for både foregående, daværende og en fremtidig måned så fort jeg var klar over feilen.”

Damen: “Ja, men hvis du ser på nettbanken din…”

Jeg: “Jeg. Har. Ikke. Internettilgang.”

*stillhet*

Jeg: “Hør her. Du trenger ikke gi meg så lang utsettelse. Om jeg får et par timer i dag så jeg får lagt inn regningen manuelt, så kan jeg heller være uten nett frem til den er registrert. Men jeg må nesten ha tilgang for å få gjort det og skal jeg gjøre det i dag, så må jeg ha tilgang hjemmefra siden jeg er syk og ikke kommer meg noe sted.”

Damen: “Hm. Vent litt, så skal jeg snakke med en saksbehandler her.”

Herlighet. Hvem er det jeg har snakket med, egentlig? Pizzabudet? tenker jeg.

*ventepause*

Damen: “Ja hallo? Saksbehandleren sa at vi ikke kan bekrefte at betalingen var registrert før den er det.”

Jeg: *dunker hodet i tastaturet*

Damen: “Ja, ikke det at vi ikke tror på deg, altså.”

Jeg: “Det var ikke en sånn bekreftelse jeg spurte deg om. Jeg ba om den som kabelmannen, din oppdragsgiver, sa var greit. De trenger å høre fra deg at vi har avtalt at pengene skal betales i dag. Så tar de vurderingen om at jeg skal få ha midlertidig nettilgang frem til det er i orden.”

Damen: “Ja, men jeg kan altså ikke…”

Jeg: “Hør her. Hva om jeg får tilgang i dag, betaler og tar printscreen av kvitteringen som jeg sender som vedlegg på e-post til deg? Da har du det senest i morgen tidlig. Antageligvis før kontortiden er over i dag.”

Damen: “Ja, det var lurt. Har du noe å skrive på? Her er epostadressen til meg.” *leser opp mens jeg noterer både navn, dot og krøll*

Jeg: “Flotte greier. Da ringer du kabelmannen nå og sier ifra. Han venter nemlig på beskjed.”

Damen: “Nei, du må sende eposten først. Jeg kan jo ikke bekrefte noe som ikke har skjedd og bla…bla…bla…”

Jeg: “Ja, men da får jeg ikke betalt før jeg er frisk og kommer meg ut igjen, så da kan jeg ikke inngå den avtalen om å betale i dag allikevel.”

Damen: “De fleste banker og bibliotek har jo internett, da.”

Jeg: “Joda, men nå er jeg syk, pengene er på en nettbasert bankkonto og jeg får ikke gjort noe herfra uten nettilgang. Og det var det kabelselskapet sa, at dersom du bare bekreftet…”

Damen: “Du må jo skjønne at vi ikke kan bekrefte…”

Jeg: “…noe som ikke har skjedd enda. Ja, jeg vet. Det jeg og kabelmannen vil at du skal bekrefte er at vi har snakket sammen i dag, at jeg har inngått avtale om å betale regningen i dag og har fått de nødvendige opplysningene om KID-nummer etc. Resten er opp til kabelmannen. Jeg har betalt mine tohundreognittiåtte kroner jevnt og trutt hver måned i lengre tid, bortsett fra forrige gang det var tull med avtalegiroen. Det er antageligvis derfor kabelmannen er villig til å gi meg litt slack på kanskje 24 timer eller noe sånt. Han vil bare vite hvor lang tid dere trenger for å registrere regningen i deres system og at denne samtalen har funnet sted, slik at han vet at det har gått riktig for seg.”

Damen: “Ja, men det skal vi selvsagt ordne. Vi er jo ikke vrange. Du må bare sende den eposten med kvitteringen først, for vi har jo et ansvar for at…bla…bla…bla…”

Det var da jeg ga opp. Mumlet noe om at da fikk jeg ikke betalt så raskt som jeg hadde ønsket.

Så ringte jeg kabelmannen og forklarte ståa. At det var en avtalegiro som tydeligvis ikke var trukket og at jeg måtte ha noen timers tilgang for å legge inn fakturaen manuelt. At fakturadamen ikke ville bekrefte noe før hun fikk en epost.

Snille kabelmannen: “Da må du love å ordne det i dag, altså!”

Jeg: “På tro og ære!”

Snille kabelmannen: “Ok, da åpner vi den et par dager til så du får ordnet det.”

Jeg: “Tusen takk!”

Og siden har jeg sittet og klikket “refresh” mens jeg har ventet på forbindelse. Lagt kabal har jeg også gjort. Og skrevet litt på gamlemåten. Jeg har til og med fått med meg litt dag-tv, tatt noen telefoner…

Helt til nettveien atter lå åpen foran meg og jeg fikk betalt nettregninger frem til grunnlovsdagen og enda litt til.

I’m back!

Og dagens visdomsord?

Vi kan ikke bekrefte noe som ikke har skjedd.

Innlegg som kanskje ligner:

• Blogging man blir rik av
• Online buddies
• Hørt i heimen
• Mammas lille kontrollfrik
• Stakkars Paris Hilton

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Copyright Fullt Hus | Using the DeepBlue WordPress Theme