Kommentarer til: Kjepphester

Av: Lin

Lin — Mon, 13 Oct 2008 17:40:32 +0000

Tusen takk, Sheeva!

Av: Sheeva

Sheeva — Sat, 11 Oct 2008 18:21:42 +0000

Glad for at det faktisk finnes sykepleiere som tenker på denne måten, og som tør og kjempe for sine kjepphester! Stå på!

Av: Frykter psykiatrien følelser? « ~ psykisk ~

Frykter psykiatrien følelser? « ~ psykisk ~ — Mon, 06 Oct 2008 18:15:18 +0000

[...] Kjepphester Kramper [...]

Av: Lin

Lin — Mon, 21 Apr 2008 15:37:33 +0000

Det er veldig bra, ja.
Jeg tror det er viktig at man ikke er redde for å tenke nytt om gamle sannheter også. De flinkeste fagpersonene jeg kjenner er nettopp slike som evner å rette seg etter nye opplysninger og korrigere kursen uten å tviholde på gamme lærdom og fordommer.

Av: Victoria

Victoria — Mon, 21 Apr 2008 10:31:14 +0000

Bra i alle fall at traumeforskere nå vil komme slike diagnoser til livs!

Av: Lin

Lin — Sun, 20 Apr 2008 15:18:11 +0000

Å se menneskene bak diagnosen er utrolig viktig. En som kurset oss om personlighetsforstyrrelser kom med flere gode eksempler på at de aller fleste kan oppføre seg som om de har en personlighetsforstyrrelse i gitte situasjoner. Som f.eks. når man er i en krise.

Av: Victoria

Victoria — Sun, 20 Apr 2008 08:55:09 +0000

Utrolig rørende å lese dette blogginnlegget!
Min kjepphest er at jeg vil at flere fagfolk skal behandle mennesker som mennesker.
Jeg har noen linker om “personlighetsforstyrrelser” i bloggen min, som bl.a. indikerer at bruken av disse diagnosene ikke er noen naturlov.

Av: Titta

Titta — Thu, 17 Apr 2008 13:59:33 +0000

Tiltredes, med bifall! Titta's last blog post..Fra svart ørn til rosa elefant (eller omvendt?)

Av: Lin

Lin — Thu, 17 Apr 2008 13:38:57 +0000

Ja, det er fullt mulig. Men allikevel er det en del som starter minst like idealistiske og som ender opp som nærmest “uegnet”.

Jeg tror det er viktig å ikke tro man selv automatisk er forskånet fra den utviklingen. Slik at man kan være litt på vakt og prøve å unngå det. Jeg tror mye kommer litt an på smitteeffekt. Hvem man vil la seg påvirke av og hvilket språk man har når man snakker om pasienter også.

Mitt første forbilde i sykepleiesammenheng var en jordmor på barselavdelingen der jeg hadde sommerjobb etter første studieår. Hun hadde ALLTID noe positivt å si om hver eneste pasient. Selv de som av andre ble regnet som “vanskelige”.

Det gjorde noe med det utgangspunktet man startet vakten med også. Det er viktig å presentere pasienten for kolleger på en ok måte når man gir rapport. Og rapporter og uttalelser bør i grunnen være slik at pasienten selv skulle ha kunnet stå rett ved siden av deg og følge med.

En psykiatrisk sykepleier jeg jobbet sammen med sa en gang noe veldig lurt. “Du skal skrive hver eneste rapport som om pasienten står rett bak deg og leser.”

Og det er jo helt riktig.

Av: Titta

Titta — Thu, 17 Apr 2008 13:03:19 +0000

Både du og dine pasienter er nok heldige. Heldigvis - for det viser at det er mulig å utøve yrket på en måte som ikke krenker integriteten til pasienten. Titta's last blog post..Fra svart ørn til rosa elefant (eller omvendt?)