• Hjem
• Beste bloggposter
• Bokveggen
• Filmveggen
• Om leserne
• Om meg
• Oversikten

I dag vil jeg si dette

En pause kan være det beste man kan gjøre. Noen ganger kan det å slutte helt være det også. Man vet ikke alltid om det er en pause eller et endelig punktum når man går. Man vet bare at man ikke orker mer.

Og det må tas på alvor.

Et menneske sitter et eller annet sted og orker rett og slett ikke mer.

Rett eller galt. Velbegrunnet eller ikke. Et medmenneske orker ikke mer.

Om det skulle være en tid for å vise at et nettsamfunn, en arbeidsplass eller rett og slett verden tross alt er god, ja så må det være når noen åpent og ærlig sier at “Nå orker jeg ikke mer”. Uavhengig av hvilken “side” man til det punktet har stått på. Likeledes kan dette være tiden for å vise at verden er rå og brutal dersom det er det man ønsker…

Jeg tar meg i å tenke at det ofte heldigvis finnes backup.

Eller at blanke ark og fargestifter kan være fint det også.

Og så tar jeg meg i å tenke på følgende ord av Mor Theresa, som jeg synes godt kan fungere selv om man ikke tror på Gud. Egen samvittighet fungerer også bra.

It was never between you and them anyway

      People are often unreasonable,
       irrational, and self-centered;
      Forgive them anyway.

      If you are kind, people may accuse
      you of selfish, ulterior motives;
      Be kind anyway.

      If you are successful, you will win some
      unfaithful friends and some genuine enemies;
      Succeed anyway.

      If you are honest and sincere
      people may deceive you;
      Be honest and sincere anyway.

      What you spend years creating
      others could destroy overnight;
      Create anyway.

      If you find serenity and happiness,
      some may be jealous;
      Be happy anyway.

      The good you do today,
      will often be forgotten.
      Do good anyway.

      Give the best you have,
      and it may never be enough;
      Give your best anyway.

      In the final analysis,
      it is between you and God;
      It was never between you and them anyway.

Det er lov å være litt raus, synes jeg. Spesielt i dag. Du trenger ikke engang å ha gitt “motstanderen” rett.

Det er lov å ha litt autonomitet, synes jeg. Det er lov å kjenne etter om den man er midt i en konflikt egentlig er slik man ønsker å være.

Det er til og med lov å se etter det menneskelige i mennesker man i løpet av en konflikt har demonisert. Prøve å tolke på nytt med nye briller.

Noen har uttalt ordene “jeg orker ikke mer”.  I en konflikt der flere har gitt uttrykk for at de er slitne og lei. Men nå har noen reist seg fra bordet, gått mot døren og sagt “beklager, jeg holder ikke ut mer”.

Hva gjør du?

Hvem vil du være?

In the final analysis…
It was never between you and them anyway.

Internett

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.