I dag vil jeg si dette
En pause kan være det beste man kan gjøre. Noen ganger kan det å slutte helt være det også. Man vet ikke alltid om det er en pause eller et endelig punktum når man går. Man vet bare at man ikke orker mer.
Og det må tas på alvor.
Et menneske sitter et eller annet sted og orker rett og slett ikke mer.
Rett eller galt. Velbegrunnet eller ikke. Et medmenneske orker ikke mer.
Om det skulle være en tid for å vise at et nettsamfunn, en arbeidsplass eller rett og slett verden tross alt er god, ja så må det være når noen åpent og ærlig sier at “Nå orker jeg ikke mer”. Uavhengig av hvilken “side” man til det punktet har stått på. Likeledes kan dette være tiden for å vise at verden er rå og brutal dersom det er det man ønsker…
Jeg tar meg i å tenke at det ofte heldigvis finnes backup.
Eller at blanke ark og fargestifter kan være fint det også.
Og så tar jeg meg i å tenke på følgende ord av Mor Theresa, som jeg synes godt kan fungere selv om man ikke tror på Gud. Egen samvittighet fungerer også bra.
It was never between you and them anyway
People are often unreasonable,
irrational, and self-centered;
Forgive them anyway.
If you are kind, people may accuse
you of selfish, ulterior motives;
Be kind anyway.
If you are successful, you will win some
unfaithful friends and some genuine enemies;
Succeed anyway.
If you are honest and sincere
people may deceive you;
Be honest and sincere anyway.
What you spend years creating
others could destroy overnight;
Create anyway.
If you find serenity and happiness,
some may be jealous;
Be happy anyway.
The good you do today,
will often be forgotten.
Do good anyway.
Give the best you have,
and it may never be enough;
Give your best anyway.
In the final analysis,
it is between you and God;
It was never between you and them anyway.
Det er lov å være litt raus, synes jeg. Spesielt i dag. Du trenger ikke engang å ha gitt “motstanderen” rett.
Det er lov å ha litt autonomitet, synes jeg. Det er lov å kjenne etter om den man er midt i en konflikt egentlig er slik man ønsker å være.
Det er til og med lov å se etter det menneskelige i mennesker man i løpet av en konflikt har demonisert. Prøve å tolke på nytt med nye briller.
Noen har uttalt ordene “jeg orker ikke mer”. I en konflikt der flere har gitt uttrykk for at de er slitne og lei. Men nå har noen reist seg fra bordet, gått mot døren og sagt “beklager, jeg holder ikke ut mer”.
Hva gjør du?
Hvem vil du være?
In the final analysis…
It was never between you and them anyway.
Innlegg som kanskje ligner:
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Hadde du bare fått et stort publikum til denne posten, Lin.
radiohode’s last blog post..Takk
Lavmælte gode ord,Lin. Og jeg tenker litt over begrepet *ære*. Å frata noen *ære*. En person i en bok av Bodelsen uttale omtrent slik: “Jeg visste ikke at jeg hadde en ære før jeg ble fratatt den.”
Noe å tenke på.
Inni’s last blog post..Hvem gir VG grave- og grafsetillatelser?
bra 
begynner å ha lest mange bra poster her nå, kanksje du rett og slett er flink?
E’s last blog post..Musikk møter Powerpoint
Virkelig nydelig skrevet
Lars Martin’s last blog post..Ta deg en bolle Magi
[...] Eight is Enough? Five is Plenty! Fullthus.com http://www.fullthus.com/blogg/2008/04/i-dag-vil-jeg-si-dette/ [...]
“En pause kan være det beste man kan gjøre. Noen ganger kan det å slutte helt være det også.”
Helt enig!
Velfortjent ros til deg, for jammen skriver du godt!!
Mvh Jorunn
Nydleige ord.
vibeke’s last blog post..Verdighet