Hjerteskjærende

Jeg har tidligere skrevet om problemet med holdninger mange har til barn, der de ser på barn som en eiendel eller kun et “vedheng” til foreldrene, og ikke som et selvstendig og unikt individ. Og jeg oppdager at dette ser ut til å være gjennomgangstema i mange saker som både opprører og gjør vondt å i det hele tatt vite om.

Jeg blir stadig mer overbevist om at man ved å gå løs på nettopp disse holdningene, selv når de kommer til uttrykk av foreldre som ikke gjør noe galt mot barna sine, så er vi i ferd med å ta ondet ved roten. Ja, jeg sier at man bør jobbe med disse holdningene selv når de kommer fra det vi vil kalle “gode foreldre”. Fordi de rett og slett er med på å legitimere den særdeles destruktive samfunnsholdningen som gjør at mange ser en annen vei og ikke vil “lage bråk” osv. Vi har det ikke fullt så ille sånn sett her i Norge, og vi har et lovverk som sier klart ifra i motsetning til f.eks. England og USA der mødre stadig debatterer “spanking” som om det var et tema med mange gråsoner. Her i landet er det derimot klart som blekk. Man slår ikke barn. Basta.

Men så til det jeg syntes var så hjerteskjærende i dag. Og som nok kan bli enda et av eksemplene på hvor ødeleggende holdninger om barn som eiendom man kan gjøre som man vil med, er.

Lille Nojoud Mohammed Ali er en 8 år gammel nydelig jente. Og nyskilt. Eks-mannen/overgriperen er 28 år gammel. Jenta ble tvunget til ekteskapet av ham og sine foreldre, og han innrømmer at “ekteskapet ble fullbyrdet”. Men han legger til at han tross alt ikke slo henne, da…

Nojoud sier noe annet.

Hun forteller om trusler, juling og voldtekt. Om hvordan “ektemannen” hennes jaget henne fra rom til rom før han fikk tak i henne, banket henne opp og til slutt voldtok henne. Hun forteller om hvordan hun bønnfalt både sin mor, sin far og sin tante om hjelp. De sa at de ikke kunne hjelpe henne, og hadde visst sagt at dersom hun ville skilles, så fikk hun værsågod gå til retten og ordne det selv. Og lille Nojou tok dem på ordet, hun.

Det er opprørende å lese om at advokaten til den lille jenta mener det er tusenvis av jenter som Nojud. Det er nemlig ingen nedre aldersgrense for inngåelse av ekteskap der hun bor.

Men det som fikk tårene mine til å trille her var dette utsagnet fra den lille jenta. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg så bare for meg hvordan hun satt og på barns vis prøvde å få verden til å henge i hop igjen og sette ord på det hun føler.

Hun sa:

Jeg er glad for å være skilt. Nå kan jeg begynne på skolen igjen.

Så enkelt og så greit setter hun ord på noe jeg innbiller meg handler om å få lov til å få tilbake noe av den barndommen som ble fratatt henne.

Fine, lille jenta. *snufs*


Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Det er helt hårreisende at slike ting foregår i denne verden, men desverre ikke overraskende…
Men for en fantastisk liten pike! Får håpe hennes sjebne klarer å gjøre en forskjell.

Heidi Fleiss’s last blog post..Deuchland Siegt an Allen Fronten

Ja, det var det jeg tenkte også. Jeg fikk virkelig sansen for den lille jenta. Og så synes jeg det er litt dumt at de norske mediene ikke engang tar med hva hun faktisk også anmeldte far og ektefelle for. Bare at mannen bedyrer at han aldri har slått henne.

Når man først gjengir en side av saken, bør man også få med hva hun faktisk har sagt om den biten også.

Jeg ble faktisk ganske overrasket over hvor mye info som er silt vekk i denne saken i norske medier.

Når man da vet om hvordan hun hadde det, så ser man enda mer hvor tøff den lille jenta var etter å ha blitt sveket så til de grader av sine nærmeste.

Skikkelig tøff, er hun.

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)