Fyllekjøring i Bloggerby

Jeg mener at det er dumt om vi skjener ut i grøfta, fyrer oss og andre opp og blir en lynsjemobb som begynner å gjøre akkurat slike ting som man i utgangspunktet reagerer på. Da har man liksom falt i samme felle selv.

I tillegg synes jeg at det er viktig å huske på at det er enkeltpersoner på den andre siden også. Akkurat som at det å kommentere i ditt kommentarfelt ikke nødvendigvis betyr at man signerer alt du sier eller mener, så er det dumt om man begynner å betrakte andre som kun deler av et flerhodet troll der alle er ansvarlige for det kanskje bare en har gjort.

Vanskelig å forklare.

Det jeg derimot IKKE mener er at dette er noe som (etter hva jeg har fått med meg) allerede har skjedd. Men når man kjenner og ser det sinnet som rører seg rundt omkring, så er det definitivt en grøft jeg syntes det var greit å be om at vi styrte unna.

Da tror jeg du misforstår meg.

F.eks:
Jeg lærer ikke mine barn at det er galt å slå, ved å slå dem.
Jeg bekjemper ikke mobbing ved selv å mobbe.
Jeg bekjemper ikke baksnakking ved selv å baksnakke.
Jeg er imot at rettsvesenet skal bekjempe drap ved hjelp av henrettelser.

Forstår du hvor jeg vil hen?

I iveren etter å bekjempe noe man synes er galt er det så altfor lett å plutselig selv ta i bruk samme virkemidler. Og i denne sammenheng synes jeg det ser ut som om det er slik ting har eskalert frem til nå også.Vi er på vei mot en grøft vi i utgangspunktet var imot.

Selv har jeg prøvd å si det jeg ville si til de jeg ville si det til. Noen kommentarer har forsvunnet i og med at kommentarfeltet har blitt stengt mens jeg har skrevet og prøvd å formulere meg på en ok og saklig måte. I et av dem var det nettopp dette med å gå i samme felle jeg sa noe om.

Helt konkret: Når man bruker uthenging kombinert med stygge insinuasjoner som virkemiddel for å angripe den uthengingen man mente Hånebloggen sto for.

Forøvrig er det å tilgi en fin ting, det. Men jeg tror det blir vanskelig å tilgi noe som helst dersom det ikke kommer utav en forståelse og anerkjennelse av hvorfor den andre føler seg krenket. Man trenger ikke engang å si seg enig skyldfordelingen eller anklager om motiver. Man anerkjenner at noen følte seg tråkka på (hvor enn “korrekt” det var å føle det sånn) og så beklager man.

Noe jeg forøvrig fikk inntrykk av at radiohode gjorde for lenge siden.

Forøvrig:
Når du skriver “denne hellige treenigheten”, så er det vel også noe av det jeg synes vi bør unngå. Dette er flere selvstendige individer som ikke skal måtte stå til ansvar for noe sidemannen skal eller ikke skal ha gjort.

Akkurat som du selv har understreket i forhold til de av oss som skriver og deltar borte på din blogg.

Jeg liker å se nyansene, jeg. Og jeg synes i grunnen at jeg ser menneskelige og individuelle trekk hos alle de som er involvert i denne suppa. Også de som trigger irritasjonen min til tider.

radiohode: Det høres utrolig vanskelig å oppleve at det er sånn. *klem*

MM: Da er vi på nett, ja. Jeg tror at når man holder seg til sak og ikke person, selv om man blir forbannet, så er det også lettere for folk å ta stilling til om en handling er ok eller ikke.

Jeg synes at reaksjonene på aprilspøken og noe av det som ble skrevet om radiohode i den forbindelse var ille. Sett fra min kant. Men jeg klarer liksom ikke å være med på at enkeltpersoner er noen ondskapsfulle troll som bare er ute etter å plage. Det har jeg jo rett og slett ikke grunnlag for å si.

Det vil jeg tro. *klem*

Jeg håper allikevel at du vil bli gledelig overrasket etterhvert og oppleve at folk som kanskje nå er litt satt ut slett ikke synes at det er greit at du ga deg.

Ok. For å oute litt mer enn jeg kanskje burde her:
Jeg står til knes i noe som gjør at jeg kanskje projiserer litt mye. Men en god støttespiller må stadig minne meg på om at “noen” ikke er “alle”.

Det er bare så innmari vanskelig å huske på, når folk er tause.

I denne saken på nett, føler jeg at jeg må veie ordene mine på gullvekt noen ganger. Ikke av frykt for andres reaksjoner, men fordi jeg må holde tunga rett i munnen og ikke projisere for mye. For det blir jo helt feil det også.

Veldig godt sagt, vibeke.