En tilståelse

Jeg har en tilståelse å komme med.

Jeg kan ikke fordra å se på barne-tv sammen med ungene. Jeg synes det ofte blir politisk korrekt pjatt og jeg må innrømme at jeg mer enn en gang har sneket meg bort til dataen som står i samme rom. Ungene virker heller ikke så veldig interessert i å se sammen med voksne heller. De har på en måte hverandre å snakke med om det de ser og vi er tilgjengelige, men i bakgrunnen. Vi sitter altså sjelden og holder hånda mens vi skal “prate om det”. Faktisk virker det som om ungene har arvet min greie på sånt. Jeg kan ikke fordra å skulle konversere når jeg ser film.

Men, det er noen hederlige unntak. Og etterhvert som ungene blir større, så er det mer og mer morsomt å se film sammen med dem. De akk så ukorrekte storfilmene som “Nedenom og hjem igjen”, “Madagaskar” osv. Uttrykk som “mitt første rumpetermometer” og “gratis drops” er noe vi voksne flirer av rett som det er.

Og så har vi Simpsons, da. Som på en vittig måte tar for seg det ene temaet etter det andre.

Dagbladets artikkel om bransjeproduserte “boyband” fikk meg til å huske denne episoden. Og humre.

Enjoy!


Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)