En do-nazis bekjennelser
Ok, jeg innrømmer det.
Jeg er en do-nazi. Til mitt forsvar må jeg si at det å leve i en mannsdominert familie og oppdra 4 gutter gjør noe med en sånn sett. Særlig om man har en liten forkjærlighet for hygiene, også i det som tydeligvis er dette husets hjerte. Nemlig rommet vi stadig prøver å komme først til. Toalettet.
Jeg mistenker at dette rommet er magisk på en ganske så negativ måte. Du skjønner; det kan være både strøkent og velduftende i et øyeblikk, for deretter å både se ut og lukte som et offentlig pissoar på en middels stor togstasjon i det neste. Det er helt utrolig hvor fort det skjer. Og vi to som er av hunkjønn i denne familien merker det nok mest på kroppen. Det er kanskje ikke så rart at vi noen ganger fremstår som en do-nazi med tilhørende mini-me.
Ok, så er kanskje ikke mannen så verst, da. Det skal han ha. Og etter at høylytte klager fra husets hunkjønn er han som regel rask til å både snakke med gutta om skikk og bruk for toalettbesøk, og å få orden på sakene. Helst få dosynderen til selv å ordne opp etter seg.
Dette ser ut til å ha fungert greit. Men det tar tid og ikke alle er ferdig utlært enda.
De eldste guttene har fått noen rutiner som jeg tipper deres fremtidige ektefeller/samboere vil sette pris på. Nå gjenstår “bare” oppgaver for viderekomne. Som å erstatte den tomme dorullkjernen med en ny og papirholdig dorull når man har brukt opp det siste dopapiret. Er de riktig flinke kan det hende at vi rekker å trene på “legg den tomme dorullkjernen på rett plass og ikke på gulvet” og andre avanserte oppgaver.
Jeg må forresten også innrømme at jeg har en greie med lesestoffet der. Blader og aviser som tas med på do, forlater det rommet i en søppelpose når det er ferdig lest. Jeg er kanskje hysterisk, men jeg får skylde på at jeg under utdanningen måtte lese en bok som heter noe så skummelt som “Den skjulte fare.” Den som boken gjorde mest inntrykk på er forøvrig ikke meg, utrolig nok. En dag for noen år siden kom jeg hjem til en lettere oppskjørtet mann som vasket og spritet ned halve huset. Han hadde oppdaget boka . Bladd litt, lest og kunne med store øyne fortelle om alle de skjulte farene vi hadde i vårt hjem. Ikke et dørhåndtak unnslapp denne grundige rengjøringen.
Heldigvis har mannen hukommelse som en gullfisk, så han glemte snart de mer ekstreme renholdsregimene han satte i gang med. Det hadde i grunnen vært litt kjipt å leve med en Michael Jackson 2, tross alt.
Håndvask etter dobesøk er derimot noe vi aldri slacker på . Uten håndvask ville denne familien hatt kronisk omgangssyke i en evig sirkel. Det er jeg ganske sikker på. Derfor har vi lagt stor vekt på denne biten av dobesøkene.
Dette bildet er bl.a. noe jeg i sin tid fikk laminert og hengt opp over vasken:
Klikk på bildet for å se større versjon i nytt vindu.
Jeg har også fått laminert en instruksjon, som jeg hang opp ved siden av. Jeg fant ikke den jeg selv brukte, men denne har samme fremgangsmåte:
Hva kan jeg si? Visuelle påminnelser sparer meg for masse masing.
Allikevel, hender det at jeg føler jeg slåss mot vindmøller om de andre tingene.
Det er spesielt i noen sammenhenger at donazien i meg kommer frem veldig tydelig. Når hun nærmest freser ut eh… oppdragende ord og instrukser. *kremt*
Det hender at dosynderne påkalles med både fornavn, mellomnavn og etternavn. Noe som i vår familie gjerne betyr at du er i trøbbel. Sånn er det bare.
Foranledningen kan ha vært som dette:
Jeg har sovet lenge om morgenen. Jeg har våknet litt tidlig og kjent at jeg måtte tisse, men har ikke orket å stå opp. Det har vel litt å gjøre med varm dyne og kalde gulv, tenker jeg. Eventuelt latskap. Når jeg da våkner neste gang, har jeg det med andre ord litt travelt. Jeg er trøtt, grinete, har ikke på linser og vil bare på do. Så jeg går inn og setter meg ned uten å se på dosetet…
Og blir muggen. Skikkelig muggen.
Jeg må bare spørre: Kan det være så inni hampen vanskelig å stå stille i noen sekunder mens man tisser?! Dette er slett ikke noe nytt. Dette er noe vi har vært gjennom med alle guttene. De lærer etterhvert, men fytti så irriterende det er mens det står på. Og jeg ser jo også at dette ikke er noe som kan forekomme i vår familie, selv om vi her er i ferd med å få bukt med det i forhold til de yngste guttene. Dette er noe man kommer borti fra tid til annen enten man er på en fest, på et offentlig toalett eller på besøk hos noen. Og det ergrer vettet av en do-nazi som meg.
Hvorfor i himmelens navn er det så stor motvilje mot å tisse sittende? Må man stå bare fordi man kan?
Jeg er rimelig overbevist om at det ikke er en brannslange med høyt trykk man prøver å håndtere heller, altså. Men man har tydeligvis slett ikke tid til å stå stille lenge nok til at strålen treffer.
Etter et lite søk på internett fant jeg forresten en morsom greie for vimete gutters dobesøk.
Små gutter kan til en viss grad tilgis. I tillegg har jeg jo det jeg trenger for å rengjøre dosetet skikkelig i nærheten når slikt oppstår her hjemme. Noe som er enda verre er når voksne menn tydeligvis sliter på offentlige toaletter. DA er det ekkelt, da! Da begynner jeg å lure på om det handler om at man ikke får til eller om det handler om at man ikke gidder, fordi man selv skal stå også ved neste dobesøk.
Men aller mest lurer jeg på hvorfor i alle dager det er så mange som insisterer på å tisse stående. Noen urologer anbefaler jo også å tisse sittende av helseårsaker. Andre vil gjerne at alle skal sitte av hygieneårsaker. Noe som også har med helse å gjøre. Mens en og annen mener at det å tisse sittende er å tukle med skaperverket.
Grunnen til at man mener stående tissing kan gå ut over helsen, er forresten på grunn av faren for å gå med resturin i blæra. Noe som gir økt infeksjonsfare, dårligere urinfunksjon m.m. Dette skjer fordi urinrøret går ned bak pungen før det går opp i urinblæra når mannen/gutten står oppreist. Urin blir rett og slett stående i et slags vannlås.
Hm.
Jo mer jeg skrivr og søker etter informasjon om dette på nettet, jo mer lurer jeg på om det ikke er på tide at do-nazien spikrer opp enda en plakat på do.
Som denne, kanskje? 
Innlegg som kanskje ligner:
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Jeg har det visst med å skrive litt for langt om det meste. Våte doseter er skikkelig pyton. Særlig når man har det travelt med å få satt seg, og enda verre dersom man ikke oppdager det i tide.
Jeg skjønner godt at dette ikke er plassen for å utlevere detaljer om mine dovaner… Men jeg lurer på: hvilken vei skal rullen henge? Papiret hengende ned inn mot veggen eller på utsiden?
Ah. Det evige spørsmålet om dorullene.
Etter mitt syn skal papiret henge på utsiden. Definitivt.
Hva mener du om å ikke utlevere dovaner? Jeg har da ikke sagt noe som helst om at fotballmålet er ditt.
Ups.
Da er vi enige om dorullen 
Jeg henger den bestandig sånn, og hvis den henger feil vei (jepp, jeg synes den andre veien er feil) så snur jeg den. For en stund siden proklamerte sønnen sine frustrasjoner om dorullen etter at jeg observerte at han også snudde den til riktig vei. Det er ikke lett å lære dette til andre i husstanden, men om vi ikke har større greier å “krangle” om i hverdagen så er det ihvertfall ikke mye å klage på.
Takker for at du ikke prakker målet på meg. Jeg pleier forresten å sitte uavhengig av hvilket ærend jeg har på do, men det er flere som burde lære seg det.
Om jeg skal bli skikkelig utleverende her så må jeg nesten innrømme at jeg ikke er spesielt flink til å henge opp ny rull. (*springer og gjemmer meg for å unngå kjeft*)
En dorullsynder! *gisp*
Jeg prøver å fortelle husets mannlige befolkning at de smarteste guttene sitter. Det hjelper ikke. *sur*
Jeg skjønner det virkelig ikke. Hvorfor ikke ha en sånn stilling at blæra tømmer seg helt, infeksjoner unngås og det blir verdensfred? (Ok, den siste var kanskje litt over the top, men allikevel.)
Så alt i alt: Man kan tilgi sittende menn mye.Veldig mye. Det vet de fleste kvinner som har kommet etter en veivete brannslangemann på do. Dorullsynden får passere for denne gang.
Wow, det er bra gjort å skrive et så langt innlegg om dobesøk. Men jeg forstår frustrasjonen din. Jeg er glad jeg slipper våte doseter i alle fall.
Aina’s last blog post..Sommeren som ikke virket