Eldstemann

“Bare vent til de kommer i tenårene, du!”

Ja, det er det folk pleier å si når man har små barn. I alle fall om man har flere små barn enn gjennomsnittet. “Bare vent til de kommer i tenårene, du! DA får du kjørt deg, da!” sier de med advarende tonefall og vitende nikking. Som om det er noe grufullt man skal igjennom. En eneste stor ulempe ved hele barnevalget.

Vel, jeg tror jeg kan si at vi har ankommet denne fasen som vi har hørt så mye om. Det er bare det at det slett ikke er slik vi fryktet.

Noen ganger leter jeg litt etter passende ord for å beskrive denne fasen vi går gjennom her nå med vårt første barn. Det er rart hvordan ordene “tenåring” og “fjortis” på en måte allerede er fyllt opp med innhold som i grunnen sier så fryktelig lite om det jeg synes kjenntegner denne tiden aller mest. Sier man “tenåring” når man forteller om barna sine i dag, så er det ikke helt umulig at man nærmest får et medlidende blikk og noen fraser om hvor slitsomt det er.

Men for å ta det fra begynnelsen.

Jeg har i grunnen nesten alltid visst at jeg ønsket meg barn. Og jeg har alltid syntes at det var verdt det. Selv i perioder med sykdom, nattevåk og 3 bleiebarn. Som storesøster til flere småsøsken så var jeg heller ikke så veldig uforberedt i forhold til alt heller. Da jeg fikk mitt første barn hadde jeg allerede skiftet noen bleier.

Allikevel så er det noe jeg ikke var like forberedt på. Og det er det som skjer nå. Disse fryktede årene som i stadig større grad viser seg å være en utrolig fin fase. Den fasen når barnet blir en tenåring som man kan ha flere fine samtaler med. Når han blir av de “store” i familien som tar i et tak, liker å hjelpe til og som også kan være med på stadig mer av det vi voksne gjør om kvelden når de små er i seng. Som å spille kort, prate eller kanskje se en film for litt større folk. En utrolig fin storebror som jeg flere ganger har observert forklare eller vise sine småsøsken noe med en omsorgsfull og voksen tålmodighet.

Jeg vet jo at han fortsatt er barnet mitt først og fremst. Men han er i ferd med å forvandles til en utrolig fin ung mann rett foran øynene mine.

Han blir stadig sikrere på seg selv og sine egne interesser. Som her om dagen, da mannen tok med hele hurven på biblioteket for å låne bøker og filmer. Eldstemann kom hjem med bøker som “Fysikk for ingeniører”, “Uorganisk kjemi” osv. Og bøkene leses med stor interesse. Selv skjønner jeg nesten ikke bæret av det, men sønnen synes visst at det er spennende lesestoff.

Han er også veldig glad i å lage mat. I går fikk han lov til å lage middag til familien. Han gikk i butikken og koste seg der han plukket frem råvarer til den egenkomponerte retten han ville lage. Ris, kyllingfilét, bønner, krydder, grønnsaker og løk. Så sto han der og stekte, smakte til og så ut til å storkose seg med matlagingen. Resultatet ble en veldig god middag.

“Bare vent til de kommer i tenårene, dere. DA skal dere få kjørt dere, da!” sier folk. Men hvorfor er det så få som sier noe om hvor utrolig fine de kan være, disse tenåringene? Hvor utrolig morsomt og givende det er å ha barn som vokser opp til å bli virkelig likandes folk å ha i huset. Hvor fine disse fjortisene kan være å leve sammen med.

I går fant jeg dette innlegget skrevet av en annen mamma som tydeligvis opplever det samme med sin tenåring. Og hun beskriver akkurat dette så utrolig godt at jeg må bare vise det og si at “akkurat sånn er det”.

Så til dere som fortsatt har små barn vil jeg si det sånn, jeg: Bare vent til barna kommer i tenårene. Bare vent til du sakte, men sikkert får se hvem dette mennesket du har oppdratt vokser opp til å bli. Det er fint, det.

Gled deg!


Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Kunne ikke vært mere enig! GLE DEG! er det vi bør si! og jeg har tre tenåringer. Det er fantastisk! Ref http://randiweb.com/2008/02/01/tanker-om-tenaringer-og-stra/

randi’s last blog post..3 ting jeg ikke ønsker meg

Åh!
Så godt å se at andre også tenker sånn.

Jeg kommer til å ha 5 tenåringer på en gang etterhvert. Det blir spennende.

Slik det ser ut til å bli nå, så virker det som om tenårene til barna er gulltiden man får med dem før de blir voksne og flytter hjemmefra. Tenk å få lov til å være der og være vitne til at de forvandles til voksne, selvstendige mennesker. Rett foran øynene på en.

Er man riktig heldig så får man kanskje lov til å finne en egen liten rolle som “mentor” i den fasen også. Kanskje ikke i alle sammenhenger, men nok til at man får privilegiet det er å få være viktig også etter at barna er selvstendige.

Ååååå :-)
Jeg gleder meg i grunnen til den tiden, jeg. Selv om det synes mange år til nå.

Hvis den flotte unge mann trenger litt faglig bistand får du gi en lyd, jeg er ekte realist-nerd. ;-) OK, kanskje ikke fysikk så mye, men resten. Ellers er jo nettet fullt av informasjon, som dere helt sikkert vet.

Jeg ble veldig irritert da jeg merket hvordan folk hadde soleklare forfentninger til at en ungdom er en unnasluntrende, uhøflig løgnhals.

Særlig det siste, at ingen trodde meg når jeg sa at jeg ikke trodde ungen min bar inn ølposer bakveien (fordi løgn ikke var nødvendig).

Jeg pleide å sammenlikne det med et kjæresteforhold: selv om du vet prosentandelen for utroskap kan du ikke gå rundt og vente deg det og basere kommunikasjonen med kjæresten din på at det vil skje.

Og det er ikke naivt å si at man ikke tror kjæresten er utro. Det kan være naivt å si at det aldri kommer til å skje.

fr.martinsen’s last blog post..Ubevegelige hofter,

Så fint å høre “den andre siden av saken”. Kjenner godt igjen disse kommentarene. Nå er jenta mi liten enda (snart 4), men vi har fått høre det allerede. Fikk forøvrig høre - “bare vent til hun blir 3! trassalderen!”. En annen periode som ofte blir omtalt negativt… Jeg synes det er så mye positivt og spennende. Selvstendighetsalderen.

Jeg skulle ønske flere foreldre så det du ser i din sønn. Alt det positive. Eller kanskje de gjør det - men tør ikke å komme ut av skapet som fornøyde og glade tenåringsforeldre?

Bjørk’s last blog post..Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag?

RareLilleMeg: Ja, jeg ser jo at nettbruken går veldig i retning av interessene hans for tiden. Gjerne med youtube og musikk i bakgrunnen mens den upålitelige stemmeskiftestemmen synger med. ;)

fr.martinsen: Ikke sant? Det er klart det gjelder å ikke lukke øynene helt for hva som eventuelt kan skje, men det er rett og slett dårlig gjort å skape forventninger om elendighet overfor barnet i en fase av livet deres. Synes jeg.

Bjørk: Du har nok et poeng der. Melder man seg ut av “kos med misnøye”-klubben så er det ikke alle som takler det like greit. Eller ser på en som troverdig, for den saks skyld.

Igjen kan man vel sammenlikne med et parforhold. I noen perioder føler man seg temmelig sikker på at sjansen er liten for utroskap, andre perioder kan være anderledes.

Men det å ta som utgangspunkt at barnet ditt lyver til deg, uavhengig av hvilken kommunikasjon man har det tror jeg er ødeleggende i seg selv.

Ellers kan jeg rapportere at tenåringsperioden gikk godt. Og vi har det nok fortsatt slik. Vi forteller hverandre slett ikke alt, men vi lyver ikke heller.

Det er en glede å være med når en unge vokser opp. Og i ungdomsperioden er det andre gleder. Jeg syns det er utrolig å se modenheten, hensyntagen til andre, en helt annen utvikling enn min egen, alt det der tok meg lengre tid.

fr.martinsen’s last blog post..Ubevegelige hofter,

Jeg tror jeg kommer til å bli veldig glad i denne fasen av ungenes liv, jeg. Klart at alle utviklingsfaser har sine utfordringer, men det er minst like mye verdt det som de andre periodene var.

åh.. nå gleder jeg meg til fireåringen blir fjortis. :D Alle aldre har sin sjarm er det noe som heter, men jeg gleder meg veldig for hver dag som går og han deler mer og mer av sin verden med meg. Jeg har aldri trodd at alle kunne skjæres under samme kam.. men utrolig godt å høre en slik god opplevelseav den berømte fjortisperioden. Jeg begynte faktisk å gråte, jeg ble så rørt. :)
Helene’s last blog post..Magnus sykler

Ja, bare gled deg.
Hver alder har sine utfordringer, men jammen har de mange gleder også. Av en eller annen grunn virker det som om gledene ved nettopp tenåringsfasen ikke prates så mye om.Det synes jeg er synd.

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)