15 år senere
Han strenet avgårde med ungdommelig iver til byfogden. I samme ungdommelige iver glemte han visst å vente på å holde følge med sin kommende kone, som gikk så fort hun kunne bak. Han skulle gifte seg, han. Her var det visst om å gjøre å komme først.
En liten seremoni av en kanskje noe skeptisk byfogd. En ivrig noenogtyve år gammel brudgom i lånt dress. En nervøs 19 år gammel brud i sin gamle konfirmasjonskjole. Et “hippie”-par i olabukse som forlovere. Ellers ingen.
Bryllupsfesten var svigermors lapskaus på den lille hytta. Og litt kake. Hun syntes at man måtte jo lage til noe, da. Brudens familie var ikke der. De hadde ikke rukket det. Og dessuten var jo planen å ha en “ordentlig” kirkegreie en gang senere, når økonomien tilsa det. Nå ville man bare bli gift. Være gift. Være sammen.
Galskap. En sånn type galskap man ber høyere makter om at ens egen datter ikke begir seg inn på når hun er myndig, men fortsatt tenåring.
“Bryllupsreisen” var en helg på en annen hytte. Hun var bilsyk. Hun var fortsatt bilsyk på bryllupsnatten. Hun hadde i grunnen vært det i noen dager før også. Rart hvordan bryllupsnerver fortsetter etter at begivenheten har funnet sted, tenkte hun.
Noen dager senere innså hun at det var en helt annen begivenhet kvalmen og bilsyken kom av.
To naive drittunger som startet et eventyr de ikke ante hva innebar. Som knapt visst hvem de selv var, og enda mindre kjente hverandre så fryktelig godt. Selv om de i ungdommelig overmot selvsagt visste og kunne alt. De hadde dårlig råd. De var overhodet ikke forberedt på det de bega seg inn på.
Men de hadde to ting.
Et inderlig ønske om å høre til hverandre.
Og guts. Masse guts.
I dag, 15 år og masse hardt arbeid senere, er de kanskje ikke like naive. De er kanskje ikke like overmodige heller.
Men de hører sammen. Og de kan se på hverandre og fortsatt se det de var midt i det de har blitt. De kan fortsatt leke som de gjorde den gangen. De kan fortsatt le sammen så tårene triller midt i en tøff periode.
Og de søker fortsatt hverandres hånd i søvne om natten.
15 år senere.
Innlegg som kanskje ligner:
- En pose med te
- En søt gammel dame
- Mammas lille kontrollfrik
- Problemet med å støvsuge her i huset
- “Den tidsreisendes kvinne” av Audrey Niffenegger
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Gratulere! vel verd å feire 
Hold ut, hold fast, hold av - og gi aldri opp 
randi’s last blog post..Bøker og Roser.
Tusen takk.
Feiringen må vi nok ta på et senere tidspunkt. Hverdag på 15-årsdagen, da gitt. Det får da være måte på dårlig planlegging. 
Visste du det, at dersom du gifter deg på en lørdag, som jo er det vanlige for kirkebryllup, så vil sølvbryllupsdagen alltid falle på en tirsdag. Selv har jeg ikke sjekket ut akkurat det, ettersom det er noen år til akkurat den dagen. Og du har rett: Masse hardt arbeid, men man vet at man hører sammen. Gratulerer med dagen!
vibeke’s last blog post..Elskov på scenekanten
Kommer ikke det litt ant på om man gifter seg i et skuddår eller ikke?? og om man gifter seg før eller etter 29. februar??
Eugenie’s last blog post..Jeg er skeptisk til kopier
Gratulerer!!:)
Fint innlegg. Det høres trygt ut, men jammen ikke kjedelig ut!
Frøken Skavlan’s last blog post..Vip-Kina