Du vet du har blogget godt når…

Advarsel: Dette innlegget inneholder uhemmet og kvalmende selvskryt.

Noen ganger får man som blogger og feedbackjunkie en egoboost. Det kan være statistikk, selv om den ikke sier så mye om hvorvidt bloggen falt i smak. Noen ganger har jeg fått slike egoboost. Og jeg blir så hoppende glad når det skjer. Jeg har for lengst gitt opp å være laidback og cool. Jeg er omtrent like god på det som en valp ville ha vært.

Omtrent sånn –> lykkelig

Så her er dagens kvalmende selvskryt. Bær over med meg.

Du vet at du har skrevet en god bloggpost når du får henvendelser fra noen som likte den såpass at h*n spør om det er greit at de siterer den i sin eksamensbesvarelse.  

Stolt


Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Så bra!! Både tilbakemeldingen du har fått og at du tillater deg både å være glad og å dele gleden!! :D
randi’s last blog post..Matematisk dag for pai.

Åh, jeg er så enig. Det er digg når folk liker det du skriver.

Sånn hadde jeg det i går. Svever enda på skyer:)

Lill’s last blog post..Helg!

Ja, jeg klarer ikke å være noe annnet enn hoppende glad for sånt, jeg. Selv om jeg sikkert hadde vært mye kulere om jeg virket mer blasert. Men jeg er altså veldig lite kul. ;)

Gratulerer og enig med deg: Da har du blogget godt!

Anathema’s last blog post..Jaså, du trodde Restylane var noe man brukte for å se yngre ut?

Men det var da også en usedvanlig sterk post du hadde skrevet der. Godt skrevet. Og godt jobbet.
Jeg har mistet litt for mange fordi de ikke hadde en sånn vakt med seg.

Hanne’s last blog post..Fredagsdiktet: Asfalt

Anathema: Ja, jeg synes sånt er veldig fint. Slike ting skjer ikke ofte, men når det gjør det er det veldig hyggelig. Andre tekster som har fått lignende oppmerksomhet er “Hva med barna?” og “Fra en mamma til en annen”.

Hanne: Det er utrolig trist når man mister noen. Noen av de som jeg har vært fastvakt for er døde nå. Det går inn på meg når jeg får høre at noen ikke klarte seg allikevel. Et liv jeg har vært med på å vokte som den dyrbare skatten det er. Og så mistet vi det allikevel til slutt. Jeg glemmer dem aldri.

For de som står personen enda nærmere må det være helt forferdelig. Særlig dersom personen ikke fikk hjelp i det hele tatt. *klem*

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)