Man vil jo ikke være kjip heller
Da jeg var fersk i dataverdenen og skulle lage min første nettside, husker jeg at jeg forvillet meg inn på et slags forum som omhandlet nettopp slike ting som nettsidebygging. Med store øyne leste jeg innlegg på innlegg skrevet på et språk som jeg avgjorde måtte være det nærmeste man kunne komme gresk. Om det ikke var gresk, da. Forkortelser, tegn og mange rare ord som alle så ut til å forstå betydningen av. Bortsett fra meg.
Men jeg hadde nå engang en hjemmeside jeg ville lage og jeg trengte hjelp til noe. Noe var feil og jeg fant ikke ut hva. Så etter å ha sirklet rundt på forumet i noen dager, tok jeg mot til meg og stilte et spørsmål.
Jeg vet ikke hva som gjorde det. Jeg hadde virkelig prøvd å finne svar på spørsmålet på egen hånd, i og med at terskelen for å prate med disse tilsynelatende greske folkene var såpass høy. Ville de forstå meg? Ville jeg forstå dem?
Vel, jeg forsto dem ekstremt godt. For å si det mildt, så fikk jeg så hatten passet og ørene flagret og alt annet som kan skje når du tydeligvis har forstyrret noen som synes du er en idiot. Hissige tirader og en skjønn enighet om at det var direkte plagsomt med alle idiotene som reket rundt på forumet. Om jeg ikke husker feil, så hadde jeg visstnok spurt om noe aaaaltfor enkelt. Så enkelt at det tydeligvis var å betrakte som en fornærmelse i genienes øyne.
Dette var også i mine mer produktive år på barnefronten, så en skal ikke se bort ifra at jeg satt og ammet en baby, tastet min uvitenhet med en hånd og lot barseltårene flomme da “grekerne” plutselig gikk over til norske fornærmelser som ikke lot det være noen tvil om hva de mente.
Så jeg lusket ut igjen og kvinnet meg opp til å poste spørsmålet mitt på et annet forum. Doktoronline (DOL) sitt eget dataforum. Jeg mener; De har forum for gravide, småbarnsforeldre, psykiatri og urinveisplagede, så litt forståelse kunne jeg kanskje regne med? Vi har jo tross alt alle vårt. Mitt problem var nettsiden min. En lysegul drøm med naiv outing av familiebilder og fargerik bruk av comic sans bold var jo tross alt viktig å få på plass.
På DOLs dataforum fikk jeg hjelp av folk jeg i dag mistenker var langt mer erfarne og kompetente enn grekerne på snobbeforumet. Og varsomt, varsomt lirket de den ene teskjeen etter den andre inn i munnen min slik at den lysegule hjemmesiden kunne se dagens lys. Jeg tror jammen noen av de brukte dråpeteller også. Man må tross alt det når folk nettopp har lært seg å skru på sin første datamaskin.
Det ble starten på en spennende hobby. Både som hjemmesideeier, forumadministrator og blogger. Jeg er mine gode og ekstremt tålmodige hjelpere evig takknemlig og prøver å selv være sånn i forhold til andre.
Et av mine favorittprosjekt har vært et forum som ikke er så veldig stort, men som jeg vil våge å påstå var ganske unikt da det begynte. Det ble til simpelthen fordi jeg ikke fant det selv da jeg lette etter noe sånt. Det er ikke et forum for alle livets sider eller et forum for enhver smak. Men et lite forum der man kan finne inspirasjon til så banale ting som å få unna husarbeid, finne ut hva man vil med livet sitt, rydde opp i økonomi, gjøre endringer man ønsker seg, pusse opp og lignende. For en person som meg, som i utgangspunktet er både “domesticly challenged”, uorganisert og har det med å tenke “alt eller ingenting” om ting som må gjøres, fungerer det litt oppdragende også.
Det var tydeligvis også andre som hadde savnet noe sånt. Ikke som hovedforum å være på kanskje, men som et sted å utfordre seg selv og hverandre på akkurat den biten. Tonen er god, innleggene inspirerende og medlemsmassen vokser sakte, men sikkert. Det har også hendt at jeg har blitt kontaktet av en journalist som vil skrive om siden og intervjue meg, men da blir jeg litt sjenert. For jeg er virkelig ikke noe prakteksempel innen noen av temaene og spesielt ikke når det kommer til huslige sysler, som journalisten ville fokusere på. Forumet er vel mer som en hjelpeklasse for meg. Fordi jeg har litt tungt for det. Jeg er ikke der fordi jeg er så organisert. Jeg er der fordi jeg IKKE er det. Så noe “hjemme hos”-intervju om mitt forhold til husarbeid blir det neppe. Da fikk de heller snakke med mannen min, tror jeg. Så fort jeg har tilgitt ham for å ligge på gulvet i tårevåt krampelatter da jeg lettere panisk fortalte om det foreslåtte intervjuets fokus. *mumle*
Men tilbake til mindre ydmykende tema. Som hjelpeklassen min forumet mitt.
Når man får til noe som ser ut til å funke, vil det alltid inspirere andre som også har lyst til å skape noe lignende også. Som regel med sin egen vri. Eller kanskje de skaper noe helt annerledes innen et annet felt. Og med minnet om de kjipe “grekerne” i bakhodet og med en reell interesse for hobbyen min, så synes jeg det er moro. Jeg synes det er hyggelig å se hva andre gjør på nettet. Utveksle både lenker og erfaringer. Jeg har vært med og hjulpet flere nybakte adminer i gang med egne fora, både ved å dele lenker og tips om gode program, nettsider etc. og rent praktisk når noen har lurt på hvordan jeg har fått til sånn og slik. Eller kanskje man kan trøste seg med mine tabber når man tror man har gjort noe veldig dumt. Som med andre hobbyer er det artig å dele den med noen. Langt morsommere enn å betrakte alle andre med samme interesse som fiender og konkurrenter.
Men nylig oppdaget jeg at jeg visst hadde en liten greker i meg allikevel. Noen hyggelige og engasjerte folk hadde lagt ut lenke til sitt nyoppstartede forum i mitt. Jeg klikket meg inn på den, siden det jo alltid er ok å kunne gi en tilbakemelding som viser at du faktisk har sett hva de har laget også.
Og det var vel da jeg stusset litt. Ting virket så…. eh… kjent? Greit nok. Kategorinavn og trådidéer er det ingen som har copyright på. Men innlegg? Jeg klikket meg inn på flere og fant innlegg jeg var sikker på at jeg hadde sett før. Selv tegnsetting, avsnitt og valg av ord, virket veldig kjent.
Jeg er riktignok ganske distré av meg, men dette hadde jeg da vitterlig skrevet selv? Et raskt søk i eget forum bekreftet at dette var mine innlegg. Mine initiativ til aktivitet i forumet.
Det var da grekeren kokte litt. Jeg må innrømme det. Ikke for det, det er ikke akkurat litterære klassikere, men når man jobber med å bygge opp et forum så bruker man litt tid og krefter på å legge til rette, aktivisere medlemmer, prøve å skape en stemning og å skape innhold. Og da blir man kanskje litt betuttet når man finner igjen seg selv i annen drakt ved hjelp av utstrakt bruk av klipp og lim-funksjon. Kanskje spesielt når dette er et forum med en del reklame og innholdet er med på å skaffe annonsører.
“Grekeren” i meg fyrte seg nok litt opp en liten stund. Men så husket jeg jo på hvordan det var å være fersk innen noe som foregår såpass åpent som på nett. Jeg har riktignok aldri klippet og limt på den måten. Faktisk var jeg plagsomt redd for å trå over en strek at jeg ba om tillatelser og presiseringer om hva jeg fikk tillatelse til og gjentok spørsmål om jeg hadde forstått det riktig i en såpass plagsom grad at jeg opplevde å få et hissig svar på en ørtende epost der jeg fikk beskjed om at det var GREIT! og hvis jeg ikke SLUTTET Å MASE nå så fikk jeg ikke lov til en dritt allikevel. Jeg er sikker på at det var en “greker” som sto for den eposten, altså.
Men, som sagt; selv om jeg nok aldri var et klipp-og-lim-fantom, så har jeg jo tross alt vært ny og uten oversikt over hva som er akseptert og hva som regnes som store synder på nettet. Og jeg vet hvordan det er å få tilsnakk på den harde måten av folk som har glemt at de selv har vært nybegynnere en gang.
Jeg er muligens litt vel godtroende, men jeg liker jo å tro at folk flest er greie. Jeg prøver å huske på at jeg selv har vært nybegynner og hvor kjipt det er når man ikke vet om selvfølgeligheter og plutselig har tirret på seg en flokk “grekere” som skremmer vannet av en.
“Grekeren” i magen murrer enda. Mumler grettent om utnytting og fløteskumming mens jeg gradvis roer hissigproppen ned.
Og når “grekeren” har sovnet og sover tungt, da skal “pedagogen” liste seg bort til nybegynnerne og si ifra på en ok måte.
Så får jeg bare håpe at nybegynnerne tar beskjeden på en sånn måte at vi ikke vekker “grekeren” igjen. Det er jo mye hyggeligere å komme overens med folk man har felles interesser med, ikke sant?
*stryker grekeren beroligende på hodet til søvnen kommer*
Innlegg som kanskje ligner:
- Hva synes dere egentlig? (spørsmål til bloggere m.fl.)
- Før- og etterbilder
- Kudosjuks eller helt ok?
- Såra på nett
- Logikkens høyborg
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Veldig fin beskrivelse av “nettmiljøet”. Jeg blir litt sinna greker når folk spør meg om enkle spørsmål som ikke er vanskelig å finne ut hvis man bare prøver, men jeg prøver likevel å hjelpe, fordi jeg vet hvordan det er å være ny og dum.
Aina’s last blog post..Nå vil jeg bli et menneske, Mowgli
Jeg er så glad for at du snakker beroligende til grekeren i deg, Lin. Selv om din indignasjon er så berettiget at jeg beundrer deg for at du klarer det i dette tilfellet.
Pussig å gå via doktor online for å få datahjelp, forresten. Men det er mye god helse å finne på nett, når en bare kan sortere – og hos doktoren er det jo likevel ofte mer blikkkontakt mellom legen og skjermen enn det er mellom legen og pasienten 
Titta’s last blog post..Ekko
De som har tatt fra innholdet ditt har antagelig brutt norsk lov om opphavsrett. Hvis serveren er i Norge bør det være en smal sak å vise til lovverket ved en henvendelse.
Petter’s last blog post..Norsk oversettelse av WP 2.5
Jeg er selv gammel DOL’er, men akkurat det kan vi kalle et sidesprang. :p Men siden jeg også (antakelig) er fast medlem av dette forumet du spurte i (NWF eller nFF?) håper jeg virkelig ikke jeg var en av disse grekerne…
Samtidig er det ofte et problem at når grekerne/proffene samles i et forum for å diskutere litt mer avanserte temaer blir forumet veldig ofte begravet i enklere temaer.
Hvis bilingeniører laget et forum for å diskutere bilkonstruksjoner hadde de nok også blitt litt frustrert hvis forumet flommet over av spørsmål om oljepeiling og hvordan man fyller bensin. :p Kanskje en søkt sammenligning, men den setter ord på en frustrasjon jeg selv har følt noen ganger.
På den andre siden trenger man jo helt klart en kanal for å hjelpe nybegynnere. Ofte er det faktisk ikke å anbefale for en nybegynner å følge rådene man får fra proffene heller. Om man spør om hvordan man lager en olabil av planker i bilforumet over risikerer man å få en lang utledning om overtransmisjonskoblinger (nei, det er sikkert ikke et ordentlig bilutrrykk) og hvorfor en olabil bestående av 6 planker og 4 hjul bare MÅ ha dette.
Forøvrig har jeg ikke sett innom forumet ditt før nå, og det har definitivt endt i bokmerkene mine.
Håvard Pedersen’s last blog post..Medietilsynet slåss for barns tilgang til drap og perversjon
Heisann,
Jeg husker ikke helt hvilket forum det var, men spørsmålene jeg stilte dengang (det er jo en del år siden) var definitivt om veldig grunnleggende ting. Så der har du et godt poeng.
Det som er dumt er jo at man som nybegynner ofte heller ikke vet om disse “kjørereglene” og derfor setter seg selv i en rimelig utsatt posisjon når man tramper inn og gjør noe som “alle” vet er fy-fy. 
Og så var det jo litt rart å oppdage hvor lett man blir litt “greker” selv også, når man først får noen år på baken. 
Det er mange sinte mennesker på internett. Det er mye lettere å være sint og sur på internett. Jeg kan tidvis være ganske gretten sjæl.
Alle geeksa kan forsøke å roe internsjargongen, og alle kidsa (uansett alder) kan gjøre en innsats. NOEN sure tullinger vil det alltid være, men de færreste har noe direkte i mot at folk viser interesse for noe de er flinke til og kan mye om. 
Det jeg har lyst til å si om alle de små stammene med sitt eget språk er at sinnet av og til, men ikke så ofte som det vises, er berettiget, fordi veldig mange som søker hjelp ikke gidder å Prøve Selv. De kommer og stiller spørsmål og blir sure når de ikke forstår svarene. Det er ikke så hyggelig å ha forsøkt å hjelpe og så får man bare syt og klag i retur. Jeg skjønner jo godt at surheten sjelden er rettet mot hjelperen, men heller oppstår i frustrasjon, og slik er det kanskje ofte begge veier?
Jeg tror en tosidig tilnærmelse er riktig.
Anja’s last blog post..The beauty of her, under electric light (PJ Harvey – Is This Desire?)