Kom som du er og bli som oss!
Det finnes mange “slik bør du blogge”-innlegg rundt omkring både på norske og engelskspråklige sider. Felles for mange av dem er at de ikke tar høyde for mangfold, men rett og slett presenterer sitt eget syn på hva som er “best” og altså gjerne en oppskrift på hvordan flest mulig skal støpes i samme form.
Jeg mener at de bommer stygt.
Det viktigste jeg mener mange slike “bloggemanualer” bommer på, er at de tar utgangspunktet i enten blogger skribenten selv beundrer besøkstallene til og/eller skribentens personlige mening om hva som er bra eller dårlig. Det som ofte mangler er markedsundersøkelsesbiten. Man skriver i vei om hva man tror folk vil ha, fremfor å undersøke og kanskje også anerkjenne mangfoldet. Gjerne i et slags håp om at det å være en copycat av et nettsted med suksess også vil gi samme resultat for alle som gjør det samme.
Først dette med mangfoldet. De virkelig gode bloggmanualene bærer gjerne preg av at skribenten anerkjenner at det finnes et mangfold og at dette også omfatter ting vedkommende selv kanskje ikke er opptatt av. Ta for eksempel håndarbeidsblogger og mammablogger. Mange antar helt uten videre at dette er totalt uinteressant for de fleste og advarer gjerne mot dette. De gode bloggmanualene viser at skribenten har skjønt at dette handler om nisjer og at det selv i bloggmiljø innen en nisje som kan være totalt uinteressant for mange er et stort publikum som faktisk synes at akkurat dette er spennende. De innser at innen f.eks. “håndarbeidsverdenen” er et publikum som ønsker å lese om akkurat dette og at en god håndarbeidsblogg kan overgå mange halvdårlige “bloggmanualer” hva både kvalitet og besøkstall angår.
En annen ting som i mine øyne skiller gode “manualer” fra de dårlige, er at de gode vektlegger engasjement, egenart og interesse. Dette er i mine øyne et langt bedre utgangspunkt enn “nå skal jeg ha masse besøk og bli rik” og diverse copycat-stunt for å prøve å imitere noen som har gjort det bra. Folk flest ser ut til å merke om bloggeren er oppriktig engasjert i temaet han eller hun skriver om. Det samme gjelder også dersom det er omvendt og bloggeren virker uengasjert. Det merkes.
For noen år siden traff mannen på en gammel klassekamerat fra sitt hjemsted. Gjensynsgleden var stor og mannen inviterte denne tidligere klassekameraten hjem til oss på besøk. Siden vi da altså bodde et godt stykke unna mannens hjemsted, var det utrolig hyggelig for mannen å treffe igjen noen fra mer hjemlige trakter og han pratet mye om denne vennen før besøket. Vennen kom og det som mannen nok hadde sett for seg som en hyggelig mimrekveld der hans og klassekameratens barn kunne leke sammen, viste seg å være et salgsfremstøt. Denne klassekameraten hadde altså blitt med på en sånn provisjonsbasert selgergreie der det var om å gjøre å selge til venner og familie og få flest mulig “under seg”, slik at han etterhvert kunne håve inn prosenter av hva disse solgte igjen. Jeg trenger vel kanskje ikke å si at mannen ble skuffet.
En lignende skuffelse, om enn i svakere grad, har det hendt at jeg har kjent litt på på nett også. Det er slitsomt når folk du gjerne vil bruke noe av fritiden på (som når man besøker blogger, diskuterer i kommentarfelt etc.) hele tiden skal selge deg noe.
Og det fører meg altså til et annet punkt i forhold til mine preferanser om hva som er ok og som mange av de som skriver disse “bloggmanualene” tilsynelatende helt overser. Ikke alle er på nett for å gjøre business. For ganske mange er dette en fritidsaktivitet og noe man gjør når man ikke gjør innkjøp eller tjener til livets opphold. De beste “selgerne” jeg har sett på nett er de som først og fremst fokuserer på innhold, som virker engasjert i forhold til temaet de skriver om og som pusher svært lite for å selge noe som helst. Du vet at du kan klikke på en link og du vet at de tjener penger på siden sin, men de henger ikke over deg som en masete mobiltelefonselger på Karl Johan. En del av dem trenger det ikke heller. Når man snakker med dem på nett får man en følelse av at de er der for samtalen først og fremst.
Dette er ikke bare folk man selv kan trives med å omgås i kommentarfelt og lese tekstene til, dette er folk man føler at man kan anbefale for sitt eget kontaktnett også. De færreste ville ha funnet på å dele ut familie og venners telefonnummer til en pushy telefonselger, men mange anbefaler gjerne en god butikk. For å dra en liten sammenligning. Om du ønsker troverdige referanser som ikke er kjent for å dumpe vennene sine i fanget på et helvete av en maseselger, så bør du altså ha noe mer å tilby enn “judasprovisjon” for den som lurte vennene sine i din retning.
En annen markedsføringsstrategi som jeg mener er undervurdert på nettet, er det å være hjelpsom og troverdig. Du trenger faktisk ikke å mase så mye da. Om du f.eks. har en super blogg om hagestell og affiliatelinker til hagesentra som du med hånden på hjertet mener at du kan anbefale, så kommer du langt med å være hjelpsom og en ressurs som svarer i andres kommentarfelt dersom de lurer på noe om hagestell i egen blogg. Det er ikke bloggen din du “selger”, det er deg. Din troverdighet. Din kunnskap. Din integritet. Linken bak nicket ditt blir stadig mer interessant.
En gang for en god del år siden så jeg en (av mange) annonse for en typisk “Jobb hjemmefra og bli styrtrik”-greie. Jeg var hjemmeværende, vi hadde skikkelig dårlig råd og mot all skepsis og sunn fornuft sendte jeg altså inn en femtilapp for å finne ut hvordan jeg skulle tjene penger på å putte ark i konvolutter. Jeg innså selvsagt at det nok ikke var styrtrik jeg ville bli, men kanskje ville jeg tjene litt?
Etter en stund fikk jeg svar i posten. Jeg var kjempespent og åpnet konvolutten i A4-størrelse nærmest med andakt. Innholdet var både skuffende og lærerikt. Noen dårlige kopier med masse vrøvl og tips om hvordan jeg igjen kunne annonsere slik at andre igjen skulle sende meg en femtilapp for å få kopier av (unnskyld uttrykket) skiten. Hele opplegget besto altså av at jeg skulle lokke med det samme som jeg selv hadde blitt lokket med, uten å egentlig tilby andre annet enn tips om at de igjen kunne gjøre det samme. Jeg kaller erfaringen lærerik, fordi jeg da innså at min IQ og lettlurthet synker faretruende lavt dersom jeg er blakk nok. Det har nok spart meg for mange langt dyrere lærepenger.
Men altså; dette systemet er noe jeg får assosiasjoner til når jeg leser noen av “bli rik”-greiene på nett også. Man flokker seg som fluer til kumøkk fordi man vil lære å tjene penger på blogging, ofte kun for å få tips om at man skal gjøre akkurat det samme for å lokke til seg andre igjen for å tilby akkurat det samme. Som en utvannet copycat uten noe særlig eget å tilby annet enn en delt drøm om å bli rik.
Men tilbake til overskriften på dette innlegget. Det er jo heldigvis ikke bare selgere på hvert hjørne i Bloggerby, men jeg snakket meg litt varm i forhold til dette.
Det andre jeg ville ta opp, og som jeg forsåvidt var innom i begynnelsen her, er dette med mangfold.
Jeg vil faktisk ikke miste det.
Jeg synes det er helbom når bloggere indirekte oppfordres til å tilpasse seg en mal for hva som er bra og hva som ikke er det, gjennom lettvinte analyser av blogger som har gjort det bra. Jeg liker de velskrevne og engasjerte bloggene der jeg kan skjelne bloggere fra hverandre. Jeg liker at en velskrevet mix-blogg der dagbok, samfunnsengasjement og sære interesser er ingredienser forblir seg selv og driter i om en eller annen manualskribent har bestemt at det er farlig å blande for mange ting i en blogg. Jeg liker at en matpakkeblogg er nettopp det til tross for at en annen manualskribent avgjør at den må ha flere tema for å nå flere. Jeg liker å gå til noen blogger for å lese om hobbyene deres, andre blogger for å lese gode, samfunnsengasjerte poster og andre igjen for å lese fine fortelleringer fra dagliglivet.
Så min oppfordring vil vel heller, i motsetning til overskriften på dette innlegget, være at bloggere kommer som de er og blir sabla gode på akkurat det. For når folk gjør akkurat det, så kan jeg i grunnen lese om de merkeligste ting som i utgangspunktet ikke interesserte meg. Fordi bloggen er god, engasjerende og genuin.
Og dermed har jeg vel nettopp gått rett i den fellen jeg kritiserte andre for i starten av innlegget. Jeg synser utifra personlige preferanser.
Jaja. 
Innlegg som kanskje ligner:
- Minneapolise – en innflytelsesrik blogg
- Statistikk
- Vurdert etter utseendet – og så på kvinnedagen, da gitt!
- Jeg har fått meg nye blogger!
- Blogging man blir rik av
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Du synser godt her etter min mening. I mitt hode er de beste bloggene nisje-blogger med tema som tydelig interesserer den som skriver. Og de bloggene som skriver om ting som engasjerer den som skriver personlig i “gjerningsøyeblikket”.
Ja dette er jeg helt enig i.
Jeg er glad i lesere og jeg er glad i å bli lest, men jeg har sagt helt fra jeg startet å blogge at jeg gjør det for meg selv. Jeg må gjøre det på min måte – blogge om de temaene som interesserer meg, reflektere som jeg gjør, skrive som jeg gjør, prioritere som jeg gjør – hvis ikke så blir blogging et krav og en forventning som tynger istedenfor noe jeg gleder meg til.
Jeg vet veldig godt hva som skal til for å få et ras av besøk til bloggen, det er bare å starte med spekulative overskrifter. Men jeg gidder ikke det. Jeg har mer tro på innhold og troverdighet. Det er hvert fall der jeg ønsker å ha fokuset.
Sissel’s last blog post..Se Julian Beever sine fantastiske gatetegninger
Japp! Jeg styrer unna blogger som handler om denne “bloggebyen” som er så fascinerende og spennende og provoserende for mange – og for ikke å snakke om rangeringer og mas om stemmer.
Frk. M’s last blog post..Alkohol, utfordrende klær, menneskerettigheter og sånn
Tusen takk for denne posten! Jeg er så enig, så enig. Synes spesielt mange av de norske bloggerne tar seg selv veldig selvhøytidelig til tider. Flere som forsøker å sette en standard for hva en blogg skal/bør handle om.
Selv liker jeg blogger som inspirerer meg på en eller annen måte – fikser ikke alle disse som kun skal være kritiske til alt.
TM’s last blog post..En typisk Donald leser
Har gjenoppdaget bloggen din – fint å komme tilbake til massevis av fine innlegg 
Helt enig i det du skriver om at vi må ha mangfold i bloggeverdenen – i begynnelsen (da jeg fikk meg en blogg som jeg fortalte andre at jeg hadde) leste jeg en del sånne “Slik bør du blogge”-guider, men fant ut at skulle jeg holde meg til det systemet (for det er stort sett det samme alle sier) så hadde det ikke blitt noe særlig blogging på meg.
Kjente et stort glis bre seg da jeg leste denne biten:
“Jeg liker at en velskrevet mix-blogg der dagbok, samfunnsengasjement og sære interesser er ingredienser forblir seg selv og driter i om en eller annen manualskribent har bestemt at det er farlig å blande for mange ting i en blogg.”
En sånn blogg er det nemlig jeg har lyst til å ha.
Maiken’s last blog post..“Ahh! You must be Greek-Americans!”
Kan ikke bli mer enig. Blogging er ei personlig greie, og det skaper det mangfoldet du snakker om. For å si det på utenlandsk: Find your style, and go for it!
Etter å ha bedrevet dette i et år omtrent, ser jeg jo hva som gir trafikk. Blander man seg inn i diskusjoner om elitebloggere og denslags, krydrer med linker til andre deltagere i diskusjonen og lar det stå til, så går teller’n av seg sjøl. Men det er jo helt uinteressant.
Personlig holder jeg på med mitt, og er fornøyd med det.
Tidlig i karrieren fikla jeg med noe jeg ikke skjønte et skvatt av, og måtte begynne på nytt. Mista noen, etter min egen oppfatning, gode blogginnlegg på det, men lærte mye, og kasta meg på igjen.
Så min mening er som din, vær deg sjøl og skap et interessant mangfold. De bloggene som ikke gir en noe kan man jo bare la være å lese
Tor Amundsen’s last blog post..Tidlig morra blues.