Godt jobbet, likestilling- og diskrimineringsombud!
Jeg har jo tidligere skrevet noe om både likestillingsbremser og den skrikende mangel på likestilling i helsevesenet.
I dag kunne jeg lese om resultatet av ombudets vurdering av to viktige saker.
Den første handler om likelønn og er en prinsipielt viktig sak.
Ombudet har vurdert det slik at Harstad kommune bryter likestillingsloven når de lønner avdelingssykepleiere lavere enn ingeniører i samme kommune. Ombudet har gått grundig til verks og vurdert både utdanning, ansvar og andre forhold og kommet frem til at “lønnsforskjellene er i strid med likestillingsloven § 5, jf § 3″.
Dette kan bli et godt kort i årets lønnsforhandlinger.
Den andre saken de har vurdert er saken der Ali Farah ble forlatt av ambulansepersonale i hjelpeløs tilstand og kommet frem til at han var offer for diskriminering.
Jeg var av de som ikke ville konkludere umiddelbart da saken kom opp i media. Folk som oppfører seg dårlig eller inkompetent trenger ikke nødvendigvis gjøre det på grunn av hudfargen. Noen er bare sånn nesten uansett hvem de forholder seg til.
Samtidig har bl.a. denne bloggeren et veldig godt poeng. Vi kan ikke begrense uholdbar atferd til å handle om hva man sier eller ikke sier. Og av en eller annen grunn kommer jeg på hva en foreleser i etikk gjorde et poeng utav under den første forelesningen med ham da jeg gikk på sykepleierutdanningen. Han stilte et spørsmål om hva det viktigste var når man skulle møte en pasient med respekt. Forslagene var mange. Det var empati, det var måten man snakket til noen på, det var kroppsspråk, diskresjon, ivaretakelse av integritet osv. osv. Alt var ifølge foreleseren feil. Viktige ting, ja. Men ikke det viktigste når man skulle vise pasientene respekt.
Til slutt kom han med “fasiten”. Og det var kanskje ikke det mange ventet seg i en forelesning i etikk. Det viktigste man kunne gjøre for å møte en pasient med respekt var å kunne jobben sin. Om en far kommer til akuttmottaket med barnet sitt som er hardt skadet, så vil det aller viktigste for denne faren og dette barnet være å få rask og god hjelp. At noen reddet ungen. Uten dette kan du stryke over armen, gi gode blikk og være så empatisk du bare vil. Har du ikke gjort hjemmeleksa di, så er det respektløst.
Fra den dagen og ut resten av studiet fikk økter på lesesalen, praksis, lesing til eksamen og dager på øvingsposten en ny dimensjon. Jeg viste “mine” fremtidige pasienter respekt der og da. Dette var ikke bare pugging og skippertak. Korrigering og opplæring i praksisperioder handlet ikke bare om å tilegne seg nye kunnskaper og det å si ifra om at “dette har jeg aldri gjort før” til noen som kanskje tok det for gitt at du kunne det ble ikke bare pinlig. Heller ikke det å si ifra om ting som ikke var forsvarlig. Uansett hvor sårbar man er som student når man ser at en kontaktpleier gjør noe som går utover pasienters helse. Eller å la seg korrigere av folk som gjør det på en nedlatende måte, men tross alt har et poeng. Det handlet om respekt for pasienten. Og det hadde jeg i bøtter og spann. Noe som også etterhvert førte til at jeg fikk flere tilbakemeldinger på at jeg var god på å la meg veilede og at jeg ofte setter meg ned med fagstoff på fritiden for å repetere og lære mer om tilstander pasienter jeg møter har, eller utredes for.
Ambulansesaken og blogginnlegget på iNorden minner meg om dette. Det å ikke gjøre jobben sin overfor noen som trenger hjelp er den verste måten man kan være respektløs overfor en pasient på. Det trumfer selv hva som blir sagt eller ikke sagt. Og dersom man da skal begrense diskriminering til å kun handle om hva folk sier, så overser man denne mangelen på respekt totalt. Å ikke vise pasienter respekt fordi de har en annen hudfarge, har et rusproblem, er overvektige etc. er diskriminerende. Ali Farah ble møtt med den verste formen for respektløshet en helsearbeider kan vise.
Derfor synes jeg det er bra at ombudet setter seg grundig inn i saken og finner ut hva som er hva. Og kaller de spadene man finner underveis for nettopp det.
Altså; godt jobbet!
Oppdatering 29.03.08: Det ser ut til at ombudet ikke akkurat blir arbeidsledig med det første. Men det visste vi vel egentlig. Den diskrimineringen vi selv kan være med på å jobbe mot er kanskje den at vi ikke skjønner alvoret i slike saker før det rammer en som ellers ikke blir diskriminert?
Innlegg som kanskje ligner:
- Ambulansesaken igjen
- Disse damene, altså
- Oppgraderingen
- Når symptomene brukes mot pasienten
- Gratulerer!
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Det var vel helsetilsynet som konkluderte for flere måneder siden? Likestilling- og diskrimineringsombudets uttalelse var etter hva jeg har sett klar først i dag. Det er antageligvis en fordel at de ikke bare har kopiert andres konklusjon, men sørget for å gjøre en selvstendig vurdering.
Jeg vet forøvrig ikke hvorfor likestiling- og diskrimineringsombudet består av (etter ditt utsagn) ca. 75 % kvinner, men det hadde så absolutt vært interessant å se forklaringen på det. 
Det er åpenbart at Ali Farah ikke mottok adekvat behandling, men betyr det at han ble utsatt for rasisme av den grunn? Personlig har jeg reagert på hans samboers fremtreden. Etter min norm har hun en usedvanlig aggressiv og lite sympatisk fremtoning generelt, og bilder og opptak fra situasjonen viser at hun neppe opptrådte annerledes da. Hovedpersonen selv dro frem pikken og pisset rundt seg foran ambulansepersonalet. Midt på dagen i en offentlig park hadde ropt “fuck off” (før han ble slått ned). I tilegg var han registrert som kjenning av politiet.
I ettertid har jeg også sett at verken Ali eller hans samboer hadde inntekt i 2006. Når arbeidsledigheten i Oslo er på 2,5 % gir det at sjansen for at begge skal være uten jobb er på 0,06 %. For meg tolkes det at dette er personer som kanskje ikke er helt som gjennomsnittet (i negativ forstand).
Helt ærlig så tror jeg at jeg også hadde unnlatt å ta han med i ambulansen; hvit, svart, eller gul, han hadde nok jeg også forlatt! Det er åpenbart feil, men situasjonen tatt i betraktning synes jeg ikke det er så rart at man kan få “nok er nok” følelsen - også hvis en er ambulansepersonal.
Hva med han som faktisk slo ned Ali?
Kent’s last blog post..Hello world!
Som om ikke den konklusjonen var klar for måneder siden… Satt seg grundig inn i saken? Pshhh…
Jeg venter fremdeles spent på svar om hvordan det har seg at Likestillings- og diskrimineringsombudet er ca 75% kvinner.