• Hjem
• Beste bloggposter
• Bokveggen
• Filmveggen
• Om leserne
• Om meg
• Oversikten

Luksusfellen

Oppdatering: Du kan også lese om luksusfellen i bloggen Pengevett. Nettsiden har dessuten et eget forum for deg som vil diskutere personlig økonomi.

Som mange andre, var også jeg en av de som fikk med meg den første episoden av realityserien “Luksusfellen” på Tv3, der vi fikk møte paret Angelina og Børge.

Som mange andre satt nok også jeg og måpte litt av parets enorme forbruk.

Noen ting likte jeg veldig godt med programmet. Bl.a. dette at de tok opp åpenhet, både mellom paret selv, men også dette med å kommunisere med sine kreditorer. Viktig og bra.

Jeg reagerte heller ikke negativt på at paret fikk en liten påskjønnelse for den snuoperasjonen de hadde gjennomført. Det er tøft å ta hodet opp av sanden igjen når det har ligget godt begravet der i lengre tid. Det er tøft gjort å sette seg ned ansikt til ansikt med folk man ikke engang har turt å åpne brevene fra på lenge. At mange andre gjør dette uten å få hotelltur betyr ikke at det må være så galt at disse menneskene fikk det.

Jeg betviler heller ikke rådgivernes kompetanse og er inneforstått med at det er begrenset hvor mye innblikk man får i prosessen gjennom et ferdig klippet tv-program.

Men jeg sitter allikevel igjen med en del spørsmål.

Paret fikk nødhjelp i en akutt situasjon. Men er en måned nok tid til å vite om atferdsmønsteret og måten å forholde seg til penger og vanskeligheter egentlig har endret seg? Var Angelina og Børges problem kun av en praktisk art, eller må man kanskje grave dypere for å virkelig få til endring? Mange som roter det til for seg selv har fått flere nye sjanser, uten at det hjelper på sikt. Rådgiverne ga Angelina og Børge en sjanse som de selv nok ville ha klart å ivareta godt, men er en praktisk løsning alltid nok? Er Angelina og Børge rustet til å fungere godt økonomisk etter kun en måneds hjelp?

Jeg syntes rådgiverne var raske til å foreslå både refinansiering og kausjonist. Børges usikrede gjeld ble flyttet slik at Angelinas leilighet ble stilt som sikkerhet for refinansieringen.

Var dette et godt økonomisk råd også for Angelina? Er det lurt for en ung kvinne å inngå økonomisk partnerskap med egen bolig som sikkerhet basert på kjærestens løfte om at alt skal endre seg heretter? Ja, jeg så jo at også hun var en del av overforbruket. Men allikevel. Var rådet det beste for henne? Hva ville man sagt om det kun var Angelina man skulle gi råd? Om kun hun hadde sittet der og fortalt at hennes kjæreste hadde pådratt seg 250 000,- i inkassogjeld og nå ønsket å refinansiere dette med hennes leilighet som sikkerhet?

Økonomi har ødelagt mangt et forhold. Hva vil denne manøveren gjøre med maktbalansen mellom dette paret? Vil det at hun kanskje risikerte egen bolig for å “redde” ham være noe som dukker opp i fremtidige krangler? Vil det oppstå bitterhet dersom det viser seg at en måned allikevel ikke var nok og boligen går på tvangsauksjon? Eller hva om arbeidsløshet, sykdom eller noe annet rammer? Mange gjeldsofre kan fortelle at de klarte seg bra inntil livet ga dem et slag under beltestedet. Tok løsningen høyde for dette?

Jeg vet om flere kvinner som har gått inn i et økonomisk fellesskap og “reddet” en mann på den måten Angelina gjorde her. Jeg vet også om mange som sitter igjen med store tap når både forholdet og økonomien ryker. Kvinner som gikk inn i et økonomisk fellesskap med egenkapital til bolig osv. og som noen år senere går ut som gjeldsofre uten økonomi til å beholde boligen og kanskje også som aleneforsørgere for et barn eller to. De startet kanskje med en egen leilighet de klarte å betjene lånet til selv og endte opp med økonomiske problemer, null egenkapital og kanskje ikke nok penger til depositum eller kredittverdighet nok til å komme inn på leiemarkedet. Det trekket Angelina og Børge gjorde der er gjort mange ganger før. Og det finnes en del kvinner som sitter igjen med Svarteper noen år senere.

Når det gjelder bruk av kausjonist er jeg veldig skeptisk til dette. Jeg ser jo at de i dette programmet valgte en annen løsning, men siden dette ble presentert som et alternativ vil jeg også si noe om dette.

For det første er jeg litt skeptisk til Bank2 i utgangspunktet. Bl.a. på grunn av denne informasjonen fra Gjeldsofferalliansen (link til hele artikkelen) :

«Vi tar de kundene andre ikke vil ha», uttaler markedsdirektøren i Gjeldsmegling. Det hun ikke sier er at tilbudet bare gjelder kunder som kan stille meget god sikkerhet, personer uten sikkerhet blir avvist. Honoraret for rådgivningen er svært høyt, kr. 40.000 – 50.000. I tillegg kreves det 20 % av den gjeld som blir forhandlet bort. Når forhandlingen er klar, får kunden låne penger til å dekke kreditorgjelden, pluss honoraret til Gjeldsmegling, i Bank2. Denne banken har sterkt fokus på god sikkerhet. Renten blir opplyst å være fra 6-10%, hvilket kan sies å være i høyeste laget for godt sikrede lån.

Eierne av Gjeldsmegling/Bank2 er Øystein Stray Spetalen og Jon H. Nordbrekken. Disse var tidligere hovedaksjonærer i Aktiv Kapital, som høsten 2003 kjøpte 21.200 misligholdte fordringer, verdi 3,7 milliarder fra Nordea for 262 millioner, altså 7 % av verdien. Denne transaksjonen tok GOA umiddelbart opp med Kredittilsyn og Finansminister. Da ble fordringene raskt solgt videre til et svenskeid datterselskap.

Siste nytt er at de samme herrer har kjøpt opp inkassobyrået Ahead. Kjekt å ha, i tilfelle noen av kundene skulle finne på å misligholde lånet.

At Bank2 også sponser programmet ”Luksusfellen” gjør meg skeptisk.

Når det gjelder bruk av kausjonister så synes jeg det er litt skummelt at en viktig informasjon ikke kom frem for alle de som kanskje sitter i et økonomisk uføre og synes det høres forlokkende ut å komme ut av hengemyra i løpet av en måneds tid.

Det man, etter hva jeg fikk med meg, ikke nevnte var at når man allerede er i et økonomisk uføre og velger å bruke kausjonist, så fraskriver også mange seg muligheten for å kunne søke gjeldsordning senere dersom de allikevel ikke klarer å betjene lånet av en eller annen grunn. Det at man trenger kausjonist tyder jo i utgangspunktet på at dette er et høyrisikoprosjekt. Dersom ting allikevel går skeis vil gjelden bli kausjonistens problem, med alt det medfører for forholdet til det familiemedlemmet, samt ofte også andre familiemedlemmer som står på sidelinjen. Økonomiske vanskeligheter er tøft nok når man står alene. Å ta med familien sin i dragsuget gjør ikke situasjonen bedre.

Jeg må innrømme at jeg er mer på linje med Dave Ramsey her.

Jeg håper Angelina og Børge klarer dette. Men jeg kan ikke hjelpe for at jeg sitter igjen med en følelse av at den løsningen som ble presentert forutsetter et helt annet utgangspunkt enn det noen som har hatt hodet så til de grader begravet i sanden kan klare å få på kun en måned.

Jeg tror rådgiverne i programmet er gode på det de gjør. Men jeg lurer litt på om de kanskje undervurderte hva som ligger bak en sånn økonomisk atferd som paret de møtte hadde og hva som skal til for å snu akkurat dette.

Innlegg som kanskje ligner:

• Desperasjon
• Jeg er rett og slett en stor unge

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Copyright Fullt Hus | Using the DeepBlue WordPress Theme