Jeg har bildebevis!
Jeg er håndarbeidsfan. Fan, ikke så veldig mye utøver. Om håndarbeidfolk hadde vært fotballspillere, hadde jeg vært fotballsupporter med ølvom og potetgullpose. Jeg vet hva jeg liker, jeg liker å se på hva andre har laget og jeg drømmer om å kunne gjøre det selv.
Det er bare en ting. Jeg eier ikke tålmodighet. Det, kombinert med et strikketempo i kategorien snegle, gjør at det blir smått med produksjonen her. Løsningen er tykt garn i flere farger, tykke pinner og overkommelige produkter. Og gjerne et års tid. Det er kanskje ikke så rart at jeg dermed er umåtelig stolt når jeg først klarer å fullføre noe. Det er tross alt ikke en dagligdags affære her.
Derfor vil jeg nå benytte anledningen til å vise frem Henrietta. Hun er ikke ny, men la oss nå ikke henge oss opp i detaljer.
Som du kan se, er dette et ekstremt krevende prosjekt med et krevende mønster. Man er da proff, må vite.
Ja, du ser riktig. Min enorme kapasitet, strikkekyndighet og kompetanse gjorde at Henrietta ikke bare ble ferdig før barna som skulle leke med henne hadde nådd myndighetsalder. Hun fikk også et avkom. En liten mark ved navn Henrik. Henrietta har etter nøye overveielse gått med på at bildet av Henrik publiseres på nett.
Neste strikkeoppdatering: Antageligvis en gang før 2010, om jeg setter opp farten.
Følg med!
Innlegg som kanskje ligner:
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Herlig!