Bekymringsmelding til barnevernet - kun negativt for foreldrene?

Ansatte i helsevesen, skoleverk etc. har det, ja.

Ja, jeg har observert det samme som deg. Både når det gjelder tilfeller der grunnløse meldinger har blitt sendt og når folk har fått sårt tiltrengt hjelp.

Jeg har også sett barnevernet i samarbeid med psykisk syke foreldre som har mistet omsorgen for sine barn. Respekt for forelderen som mor/far til tross for at vedkommende ikke er i stand til å ha barna sine selv har vært en ting jeg har merket meg også.

Jeg vil heller ikke påstå at unntak ikke finnes, men jeg kjenner overhodet ikke igjen bildet som fremstilles i media noen ganger.

Jeg har også vært vitne til at en som ble “meldt” etter en stund takket “melderen”. Hun skrøt veldig av den omsorgen, hjelpen og støtten hun fikk av barnevernet i en vanskelig livsfase. Det som er synd er jo at fordommer mot de som mottar hjelp fra barnevernet bidrar til at folk med gode erfaringer i mange tilfeller ikke tør å fortelle.

Selv ble jeg veldig positivt overrasket da jeg på et forum for foreldre som har funksjonshemmede barn så at barnevernet ble omtalt som en av mange hjelpeinstanser det var naturlig å kontakte for å forhøre seg om rettigheter. På linje med trygdekontor, støttekontakt etc. Jeg vet jo også fra eget møte med andre (særdeles oppegående) foreldre som har barn med funksjonshemminger at det i noen kommuner for det meste er barnevernstjenesten som administrerer tiltak som støttekontakt, avlastning etc. der det i andre kommuner er en egen underavdeling for funksjonshemmede under sosialtjenesten.Altså kan det også variere utifra hvor du bor hvorvidt det er barnevernet som leverer tjenesten eller en annen instans.

Det kan jeg tenke meg. Godt barnevernet skjønte tegningen, da.

Jeg har sett en del av den type sider som du lenker til på dine sider.

Det mange av dem bidrar til er å gjøre en vanskelig situasjon enda mer (unødig) skremmende for foreldre som er under utredning. Til å sørge for at foreldre som fra før av har det vanskelig til å få det enda verre, fungere enda dårligere og stå enda mer i veien for det som ofte er nødvendig hjelp for barna.

Er det noen som skader foreldre og får dem til å handle imot barnas beste, så er det skremselspropaganda på nettet.

Du skal ikke bare avfeie andres standpunkt som naivitet fordi de strider imot dine synspunkter. Du skal heller ikke ta for gitt at alle andre enn de som støtter opp om ditt syn er helt uten kjennskap til det de snakker om.

Jeg har snakket med flere som har vært under utredning av barnevernet. De kan fortelle at den største belastningen var skremselspropagandaen og det synet på barnevernet som “barnerøvere”. Barnevernet selv opplevde de som respektfulle, i stand til å skille skitt og kanel og i flere tilfeller opplevde foreldrene å endelig ha en støttespiller etter kanskje flere år med å bli overkjørt. Mange hadde brukt tiden fra innkalling til møte og frem til møtet foregikk, på å lese slike sider med snørr, tårer og hyperventilering om hverandre.

Så kommer dagen for det første møtet med barnevernet. Og det de opplever er en enorm lettelse. Det de møtte var ikke i nærheten av hva de hadde forberedt seg på. Og igjen; de opplever at de får godkjenne alle referater før det legges til saken, de opplever saksbehandlere som er hyggelige og respektfulle på hjemmebesøk, de opplever mennesker som behandler dem pent og som kanskje også roser dem for det de faktisk klarer. Og de opplever fordelene jeg har skrevet om i innlegget. Som bl.a. at de har rettigheter og at de har en dato for når utredningen skal være over.

Da sier selvsagt mange av de som vil skremme at dette bare er lureri og at det vil snu. Så selv ikke da klarer man altså å unne foreldre å senke skuldrene og tro at det vil gå bra.

Jeg tror ikke de som legger ut slikt på nettet er klar over hvor jævlig de kan gjøre livet for mennesker som allerede er i en tøff fase. For ikke å snakke om hvor utrolig mye vanskeligere saken blir når man følger noen av de rådene som gis og begynner å oppføre seg som om man har noe å frykte. Ved å f.eks. gå flykte utenlands etc.

For ordens skyld: Jeg er klar over at det i enkelttilfeller kan gjøres feilvurderinger. Jeg er klar over at alle yrker har både gode og dårlige utøvere. Vi vet vel alle hvordan det er å komme på kant med noen. Enten det er butikkdamen, naboen eller en saksbehandler på et trygdekontor. Når kjemien bare ikke stemmer. Når man snakker forbi hverandre og tolker hverandre i verste mening hele veien mens konflikt oppstår og eskalerer.

Jeg kan bare forestille meg hvordan det må være å ha det sånn i forhold til en saksbehandler i barnevernet. Jeg tror det må være veldig vanskelig og frustrerende.

Allikevel mener jeg at de rammer og lover barnevernet jobber under uavhengig av dette ivaretar foreldre og barn. I tillegg er det ikke slik at en enkelt saksbehandler i barnevernet kan avgjøre omsorgsovertakelse alene. Det må gjennom en uavhengig Fylkesnemd med 5 medlemmer og en jurist som leder. Jeg kjenner forøvrig noen som også i slike saker har vært vitne for foreldrene i en sak der barnevernet fikk refs og beskjed om å rydde opp i egne rekker. Altså skal det jammen godt gjøres for en enkelt saksbehandler å trumfe gjennom en omsorgsovertakelse helt uten grunnlag.

Det jeg kan være enig i er at familien bør ha tilgang på advokat på et tidligere tidspunkt, slik at de slipper å bruke krefter på å være redd for at rettigheter ikke blir sikret og heller kan konsentrere seg om barna i en vanskelig situasjon.

En annen ting jeg synes er viktig er at sakkyndige bør oppnevnes av en nøytral instans og at deres utsagn bør etterprøves slik sakkyndige utsagn gjøres i det vanlige rettssystemet.

Nei, jeg er ikke naiv i det hele tatt. Mitt standpunkt er bygget på kunnskap, innsikt og erfaringer.

Og jeg vet at sider som de du linker til på dine gjør livet til et mareritt for mange i en vanskelig situasjon helt uten grunn.

Dersom jeg ikke er til hjelp i å påføre mennesker i en vanskelig situasjon ytterligere unødvendige påkjenninger, så tror jeg i grunnen at jeg kan leve ganske godt med det.